M/T Astrell

Fremsto skipsfører Nils Christen Taraldsen ... Da skipets journaler gikk tapt ved forliset fremla kapteinen en rapport skrevet etter hukommelsen angående den inntrufne begivenhet. ...

Kapteinen henholdt seg til det i rapporten anførte og forklarte videre at han befant seg i daglugaren da "Astrell" ble rammet av torpedoen. Han var iferd med å iføre seg redningsvest etter å ha konstatert at et annet skip i nærheten var blitt torpedert. Kapteinen forklarte videre at han grep skipspapirene som lå på sofaen og løp ut til st.b. livbåt da skipet allerede var i full brann. Under låringen av livbåten falt kapteinen overbord og skipspapirene ble tapt. Skipets konfidentielle bøker lå i jernskapet og er gått tapt med skipet. Alle mann med unntagelse av ca. 10 kom seg i livbåtene. De øvrige svømte omkring inntil de kunne redde seg på flåten eller bli opptatt av livbåtene. Kapteinen forklarte at under de foreliggende vanskelige omstendigheter forløp redningsarbeidet godt. Den ene mann som savnes var sist blitt sett i st.b. pillboks på broen umiddelbart før eksplosjonen. Siden var det ingen som hadde sett ham. På spørsmål om skipet hadde vært mørklagt under reisen svarte kapteien bekreftende. Redningsutstyret var helt ut i forskriftsmessig stand.

...

... 1ste vidne, styrmann Johansen, som hadde medundertegnet kapteinens rapport. Han henholdt seg til det deri anførte og forklarte videre at han hadde vakt på broen da torpedoen rammet skipet. Vidnet forklarte at han slo på alarmen straks han skjønte at skipet foran "Astrell" var blitt rammet. Dette hadde til følge at alle mann med unntagelse av vaktmannskapet i maskinen var kommet seg på dekk, da "Astrell" ble rammet. Vidnet hadde intet usedvanlig merket før det annet skip ble torpedert og heller ingen andre ombord hadde merket noe. Ved eksplosjonen brakk skipet midtskips og alt var med en gang i lys lue. Vidnet uttalte at under de foreliggende omstendigheter gikk redningsarbeidet så bra som overhodet mulig. På spørsmål om skipet hadde vært mørklagt om natten, svarte vidnet bekreftende. Med hensyn til skipets konfidentielle bøker og papirer, så var vidnet ikke i tvil om at disse måtte være gått tilbunds med skipet. Vidnet uttalte at det siste man hadde sett til den savnede engelske kanonskytter var like før eksplosjonen da han befant seg i styrbord pillboks på broen. Der var ikke anledning til å foreta manøvrering med maskinen da telegrafen var blitt ødelagt ved eksplosjonen.

...

Fremsto 2. vidne, radiotelegrafist Samuelsen, som hadde medundertegnet kapteinens rapport. Han henholdt seg til det deri anførte og forklarte videre at han lå tilkøys og sov da han ble vekket av eksplosjonen fra det annet skip som lå foran "Astrell". Han fikk på seg klær og løp opp til radiorummet. I mellemtiden var alarmen blitt slått på ombord i "Astrell". Vidnet hadde straks slått på radiomottageren for å lytte til eventuell ordre gjennem høytaleren. Vidnet gikk deretter ut på broen og i det samme inntraff eksplosjonen i "Astrell". Vidnet forklarte at redningsarbeidet forløp så godt som mulig under de vanskelig e forhold idet skipet sto i lys lue umiddelbart etter eksplosjonen. Vidnet uttalte at skipet hadde vært mørklagt under reisen. Vidnet oppga den savnede engelske kanaonskytters navn, John Showler.

...

Fremsto 3. vidne, maskinist Larsen, som hadde medundertegnet kapteinens rapport. Han henholdt seg til det deri anførte og forklarte videre at han hadde vakt i maskinen da eksplosjonen inntraff. Han forklarte at da det ikke kom noe signal fra broen sendte han smøreren opp til maskinmesteren for å spørre om maskinen skulle stoppes. Et øyeblikk etter ropte maskinmesteren ned ordre om å stoppe maskinen og ga samtidig beskjed om at vaktmannskapet i maskinen skulle komme opp. Vidnet etterkom ordren og kom seg opp på dekket og gikk i en livbåt. Skipet var da i brann. Vidnet uttalte at skipet hadde vært mørklagt under reisen. Såvidt vidnet bekjent var redningsutstyret i go stand og redningarbeidet så bra som mulig under de vanskelige forhold.

...