D/S Augvald

Konsulatrapport om s.s. "Augvalds" forlis

s.s. "AUGVALD" avgikk fra Baltimore ca. 7. februar 1941 bestemt til Hull, via Halifax lastet med en full ladning av stål og motor traktorer. Ved avgang fra Halifax gikk skibet i konvoi. - Skibet møtte svære stormer på reisen og 26. februar mistet de bebord livbåt. - 1. mars ble været meget slemt og de mistet konvoien, men den neste dag bedret været seg igjen.

Kl. 9 em. 2. mars ble skibet torpedert i forskibet. Skibet befant seg da ca. 150 miles NV. av Hebridene. Det gikk straks ned med baugen og sjøen strømmet innover fordekket og broen. 2. styrmann Hemingstad var på broen og 1. maskinist Lie hadde vakt i maskinen da det hendte. - Matros Rasmus Kolstø var netop blitt avløst på sin vakt på broen, da torpedoen eksploderte. Han løp akter til flåten som var surret i riggen på babord side. 2. styrmann fulgte med ham og forsøkte å løse slipphaken, men det lyktes ham ikke. Det lyktes Kolstø ved et spark å løse slipphaken, men flåten ble grepet av noe annet og ble sittende på plass. - Skibet sank på et par minutter og da sjøen kom strømmende inn over akterdekket hoppet Kolstø overbord. Han hadde livredningsvest på og da han kom opp til overflaten så han det automatiske lys på flåten skinne klart like ved seg. Han svømte til flåten og kravlet opp på den. Han hørte forskjellige skrik om hjelp fra folk i vannet rundt seg. Ved hjelp av en åre forsøkte han å padle bort til disse menn, men klarte ikke å rekke noen av dem. Etter en stunds forløp døde skrikene bort og han var nu alene i den mørke natt. Han begynte nu å rigge opp støttene og skvettseilet rundt flåten.

Da det ble dagslys så han skibets pram et stykke borte. Der var 3 av mannskapet i prammen som sto oppreist og vinket til ham, men da der ingen årer var i dette skrøpelige fartøi, var de forhindret i å rekke flåten, og de drev lenger og lenger bort, inntil han tapte dem av syne om ettermiddagen. Denne pram pleiet å ligge på akterdekket, og den var ikke forsynet med vannkagge, brøtank eller annet utstyr. - Været hadde nu bedret seg betraktelig og det var solskinn. Kolstø benyttet seg herav og tok av seg sine klær og tørret dem. Han forsynte seg også fra brøtanken og vannfatet. - Der var et stykke seilduk på flåten, hvilket tjente som teppe i de kolde netter. - Den 2den dag på flåten så han en destroyer et stykke borte, men den forsvant igjen uten å ha oppdaget ham. Han så også 2 fly i de følgende 5 dager. Den sjette dag så han et stort Sunderland Flying Boat som sirklet ovfer ham ca. 25 ganger. Ofte var det ganske nært ham, og han var overbevist om at de mente å gå ned på sjøen for å ta ham ombord, men de oppga forsøket å forlot ham.

Tre dager forløp og da oppdaget han røk av en stor konvoi og straks derpå kom en korvett og tok ham ombord. Det var H.M.S. "PIMPERNEL". Ute av stand til å stå på sine ben, ble han heist ombord på en båre og. Han ble møtt med venlighet og ble tatt under legebehandling. En kort tid senere møtte "Pimpernel" en flåte med 2 islandske fiskere fra Reykjavik ombord. De hadde opprinnelig vært 3 mann ilive på flåten, men den 3die var død. De hadde oppholdt seg 4 døgn på flåten. De to overlevende het Hansen og Johnson.

Rasmus Kolstø ble landsatt i Greenock og ble innlagt på Smithston Hospital lidende av koldbrand i tærne. I betraktning av denne unge manns 11 dages prøvelse på en flåte i Nordatlanteren vinters dag, er hans nuværende tilstand bemerkelsesværdig god.

Av ovenstående vil det sees at rapporten er klar. Han husker praktisk talt navn og hjemsted for hele mannskapet.

Før avgang fra Baltimore gikk 1. styrmann Jan Nordberg, Flekkefjord, samt matros Birger Vatland, iland fra skibet.

Greenock, 22. mars 1941

Frithjof Utne

Kngl. Norsk Vicekonsuleat

Greenock