M/S Braganza

...

Fremsto skipsfører Ingolf Gulen som forklarte at han var fører av M/S "Braganza" ...

Komparenten foreviste skipets journal og framla et utdrag av samme for så vidt angikk de på reisen inntrufne begivenheter ...

Videre framla komparenten følgende rapport oppsatt av ham etter ankomst til New York og medunderskrevet av skipets maskinist og 2nen styrmann ...

Kapteinen holdt seg til det i journalutdraget og rapporten anførte og forklarte videre at han var i sin lugar da branden brøt ut i maskinrommet. Han ble varslet om branden av skipets 2nen styrmann som hadde vakt. Kapteinen ga straks ordre om å slå alminnelig alarm og satte i gang slokningsforsøk, men branden var allerede så stor at alle slokningsforsøk var håpløse. Komparenten uttalte på forespørsel at han ikke hadde merket noe som direkte kunne tyde på at branden skyldtes annet enn et uhell. Under skipets opphold i Montevideo så vel som i Buenos Aires og Rosario som skipet tidligere hadde anløpet for lasting, var der hele tiden utsatt sabotasjevakt, bestående av 2 mann av kanonmannskapet. På alle 3 steder var der dessuten så lenge skipet lå i land vaktmenn ombord som var engasjert gjennom skipets agenter. Disse vaktfolk var godkjent av stedets myndigheter så vel som av British Security Control.

...

... 1ste vitne, maskinmester Pedersen som forklarte at han hadde ligget og sovet da branden brøt ut og ble vekket av alarmklokken. Da han kom ut fra sin lugar var der allerede brand i gangen, og han kunne ikke komme ned i maskinrommet. Heller ikke var det mulig å komme inn i hans kontor hvor journalen m.v. oppbevares. Vitnet sprang straks ut på dekket og deltok i slokningsarbeidet hvorunder der ble brukt både slange og kjemiske branslokningsapparater. Der var meget lite trykk på slangene idet branden var på babord side og en således ikke kunne komme til ventilene der og få stengt disse for derved å få trykket over på styrbord side. Slokningsarbeidet ble oppgitt da ilden bredte seg til ammunisjonsmagasinene for luftvernskytset. Vitnet forklarte videre at maskinen ved skipets avgang fra Montevideo var i god stand. Der hadde vært foretatt rutinemessige reparasjoner under skipets opphold i Buenos Aires og Montevideo. Blandt annet var stemplet i nr. 4 cylinder blitt overhalt før skipet gikk fra Buenos Aires for Rosario. Reparasjonene ble utført av folk fra verkstedet på stedet, og en av maskinistene var hele tiden til stede i maskinen mens reparatørene var i arbeidet. Vitnet kan ikke forklare seg hvordan branden oppsto eller hvorfor den spredte seg så hurtig. Vitnet hadde selv vært nede i maskinen omtrent kl. 12.00 samme dag og alt så da ut til å være normalt i maskinrommet. Maskinrommet pleide alltid å bli holdt rent, og vitnet hadde ikke sett at der var noe olje eller andre brennbare saker på plattformen over eksospotten hvor branden oppsto. Vitnet fant det lite sannsynlig at der skulle foreligge sabotasje da der var oppstått brand så lenge etter at skipet var gått fra siste havn. Eksostemperaturen var stadig blitt kontrollert og var hele tiden normal. Vitnet hadde imidlertid intet sett eller hørt som kunne tyde på at der forelå sabotasje. Vitnet tilføyet at maskineriet var blitt kjørt forsiktig under reisen idet der var holdt 80 omdr. mens full fart ar 86 omdr.

...

Framsto 2net vitne, maskinist Gulbrandsen, og forklarte at han hadde vakt i maskinen fra kl. 12.00 den dag ulykken inntraff. Vitnet var i ferd med å kontrollere maskineriet og kom ut ifra kjelerommet omtrent kl. 2 da han fikk se en lysning i akterkant av motoren. Vitnet løp opp på toppen av maskinen og oppdaget at det brandt i akterkant av eksospotten for nr. 4 cylinder. Han sprang da straks ned og stoppet motoren og slo stopp i maskintelegrafen og fikk svar fra broen. Samtidig varslet han de øvrige av maskinmannskapet (5 mann) om at det var oppstått brand og at de måtte begynne å slokke. Vitnet vendte selv straks tilbake til brandstedet medbringende brannslokningsapparat. Likeså deltok i slokningsarbeidet reparatøren og en motormann og en fyrbøter. Da vitnet kom opp på toppen igjen hadde imidlertid ilden spredt seg over hele akterkanten av motoren og ilden lot seg ikke begrense til tross for at der ble brukt fire brannslokningsapparater og en vannslange. Utgangen fra maskinrommet var allerede sperret av varmen, og vitnet kom seg opp på dekk gjennom nødoppgangen i tunnellen og ba en av matrosene om å varsko styrmannen at der måtte legges en vannslange ned gjennom "skylightet". Deretter vendte han tilbake til maskinrommet og fant da at ilden hadde spredt seg ytterligere og at brendede treverk fra mørklegningsdekslet over "skylightet" falt ned i maskinrommet, som var fullt av røk. Da vitnet anså det håpløst og foreta ytterligere sloknigsforsøk i rommet, og situasjonen snart ble uutholdelig, beordret han maskinmannskapet ut gjennom nødutgangen og forlot også selv maskinrommet. Maskineriet for pumpe og elektrisitet gikk da fremdeles, men lyset gikk straks etter. Da vitnet kom på dekk var livbåtene satt på vannet, og hele båtdekket sto i flammer. Vitnet forsøkte sammen med styrmannen og reparatøren å slukke branden på dekk, men det viste seg snart umulig å begrense ilden. Vitnet opplyste på forespørsel at avstanden fra det stedet branden oppsto til toppen av "skylightet" er ca. 6 - 7 meter. Vitnet uttalte videre at det var ham helt ufattelig hvordan branden kunne oppstå og spre seg så hurtig. Han kunne ikke uttale noen formodning om årsaken til branden. Vitnet mente at den tid som medgikk fra han oppdaget branden og til mannskapet begynte slokningarbeidet var i høyden ett minutt. Vitnet hadde ikke merket noen lekasje i eksosrøret, og temperaturen hadde hele tiden vært normal, ca 330 grader. Temperaturen var sist kontrollert av vitnet kl. 13.50. Maskinrommet var rengjordt dagen før avreisen fra Montevideo, og dørken og rister ble alltid holdt fri fra olje og andre brennbare saker. Motoren var under hele reisen i full orden, og vitnet hadde ikke sett eller hørt noe usedvanlig før branden oppsto.

...

Framsto 3dje vitne, masknist Alfred Arntsen, og forklarte at han hadde ligget og sovet i sin lugar da branden oppsto og ble vekket av alarmklokken. Da han kom ut fra lugaren var det ikke lengere mulig å komme ned i maskinrommet, og han sprang derpå opp på dekk hvor han oppholdt seg til han forlot skipet. Vitnet hadde hatt vakt i maskinen inntil kl. 8 om morgenen den 12. oktober og hadde ikke merket noe usedvanlig. Motoren var i full orden. Vitnet kan ikke uttale noenting om hvordan branden oppsto.

...

Framsto 4de vitne, assistent Bjørn Jacobsen, og forklarte at han hadde hatt frivakt da branden brøt ut og var blitt vekket av alarmklokken. Da vitnet skulle gå ut av sin lugar som er over maskinrommet på babord side, slo flammene imot ham så han måtte komme seg ut gjennom ventilen. Da vitnet kom ut på dekk løp han straks akterut og fant at det brandt på båtdekket. Vitnet hadde siste gang vakt i maskinen fra kl. 8 - 12, og alt var da normalt. Forøvrig hadde vitnet intet av interesse å opplyse.

...

År 1944 den 13 november fortsattes sjøforklaring i anledning av M/(S "Braganza"s forlis.

...

... 5. vitne, styrmann Pedersen som forklarte at han var i sin lugar da alarmen gikk og straks sprang ut på dekk. Flammene sto da opp gjennom maskin "skylightet" like høyt som skorstenen. Vitnet deltok i slokningsarbeidet hvorunder der ble brukt minst 3 kjemiske slokningsapparater samt vannslange, men alle forsøk på å begrense ilden var forgjeves. Vitnet uttalte på forespørsel at alt skipets brannslokningsutstyr var i full stand og fungerte utmerket under branden. Da branden oppsto var der høy sjø og liten kuling av sydost. Det lyktes å få fire båter på vannet, og ingen av besetningen kom til skade med unntagelse av assistent Bjørn Jacobsen (4. vitne) som ble litt forbrent i ansiktet. Angående videre hendelsesforløp fremla vitnet en av ham selv oppsatt rapport ...

Vitnet uttalte på forespørsel at de tre som døde under oppholdet i livbåten, båtsmann Rolf Nygård, hjelpegutt Lars Teien og passasjer Magnus Olsen, alle var kommet ombord i Montevido to dager før forliset, og det var hans inntrykk at ingen av dem var helt edru da ulykken inntraff. Dette er etter vitnets mening den sansynligste forklaring på dødsfallene. Vitnet opplyste at alle trehadde gått ledige i land i Montevideo i flere måneder før de møstret på "Braganza". Vitnet forklarte videre at under skipets henliggen i Buenos Aires og i Montevideo var der hele tiden utsatt sabotasjevakt bestående av to mann av kanonmannskapet. Begge disse to var postert på dekk. Dessuten var der utsatt vaktfolk fra land som var sendt ombord av skipets agenter. I Buenos Aires besto denne denne vakt av to mann på dekk og en mann i hver luke ved lastingen. I Montevideo var der 4 vaktmenn på dekk så lenge båten lå ved kaien og 8 mann da skipet gikk ut på reden. Alle motforholdsregler mot sabotasje far truffet i samsvar med forskriftene. En inspektør fra British Security Control kom hver dag ombord mens båten lå i havn og inspiserte sabotasjevakten og de trufne motforholdsregler. Vitnet hadde forøvirg intet av interesse å opplyse og hadde ikke under skipets reise merket noe mistenkelig eller usedvanlig. Han kunne ikke uttale noen formodning om årsaken til branden, men fant det påfallende at branden hadde bredt seg så hurtig.

...

Framsto 6. vitne, 2nen styrmann Tufta, og forklarte at han hadde vakt på broen fra kl. 12 - 16. Ca. kl. 1400 ble der slått stopp fra maskinen og da vitnet snudde seg og så akterover, så han røk velte opp av maskinrommet. Han varslet straks kapteinen som var i sin lugar og slo deretter alarm. Etterpå sprang han til båtdekket og forsøkte å komme til på babord side, men branden hadde da allerede bredt seg så meget at han ikke kunne komme til der. Vitnet gikk derfor over på styrbord side av båtdekket og fant at båt nr. 3 som var vitnets båt allerede var på vannet og en mann i båten. Da vitnet var redd for at båten skulle bli knust mot skipssiden, hoppet han selv ned for å hjelpe til å holde den klar. Imidlertid røk fangelinen og båten drev av. Det lyktes vitnet ved hjelp av andre mannskaper som også var kommet ombord i båten, å ro bort til båt nr. 4 som var kommet i brand, og få slokket denne brand. Vitnet hol,der seg forøvrig til det som er anført i kapteinens rapport som han også har medunderskrevet. Vitnet uttalte på spørsmål at han antok at det ikke gikk mere enn ett minutt fra han fikk signalet fra maskinen til han hadde varslet kapteinen og slått alarm. Da vitnet første gang så akterover i det samme han fikk maskinistens signal, så han bare røk fra maskinrommet, men allerede da han kom opp på broen igjen for å slå alarm, så han flammer slikke opp. Vitnet opplyser at det var en tykk grålig røk som veltet opp av maskin "skylightet" fra første øyeblikk. Vitnet bekreftet forøvrig 5. vitnes forklaring om vakthold og forholdsregler mot sabotasje. Alle som kom ombord i skipet under dets opphold i havn måtte forevise pass.

...

Framsto 7. vitne, reparatør Andreassen, og forklarte at han hadde oppholdt seg i verkstedet på mellomristen da han ble varslet av 3dje maskinisten om at der var brand. Verkstedet er på styrbord side av maskinen og på akterkant av maskinrommet. Avstanden fra verkstedet til eksospotten for cylinder 4 er etter vitnets utsagn ca. 5 meter. Da vitnet ble varslet om branden sprang han straks inn i maskinrommet og tok med seg et slokningsapparat som hang på skottet på utsiden av verkstedet. Døren mellom verkstedet og maskinen står alltid åpen. Vitnet kunne ikke komme nærmere til eksospotten enn ca. 3 meter da ilden alt hadde bredt seg, og der var flammer rundt forbruks tankene som er anbrakt på skottet i akterkant av maskinen. Vitnet brukte brannslokningsapparatet mot flammene, men til ingen nytte, og varmen ble snart så uutholdelig at han måtte gå ned på manøverdørken, idet oppgangen fra maskinrommet var sperret av flammene. 3dje maskinisten kom også opp på mellomristen med et brannslokningsapparat, men alle slokningsforsøk far forgjeves. Etter at vitnet hadde måttet gå ned i maskinrommet, fortsattes slokningsforsøkene med vannslange inntil situasjonen gjorde det umulig å oppholde seg der legner, hvoretter vitnet sammen med de øvrige mannskaper som var i rommet forlot dette gjennom nødutgangen i tunellen. Vitnet hadde oppholdt seg i verkstedet siden kl. 1300 og hadde ikke lagt merke til noe usedvanlig. Alt virket etter hans mening normalt, og han hadde ikke lagt merke til om noen av mannskapet hadde vært på mellomristen. På forespørsel uttalte vitnet at maskineriet var i full orden og at maskinrommet ble holdt rent.

...

Framsto 8. vitne, motormann Rolf Petersen, og forklarte at han likesom 7. vitne og 9. vitne oppholdt seg i verkstedet hvor han hadde vært i omtrent en time da 3dje maskinisten kom inn og ropte at "det brenner på maskintoppen". Vitnet løp da straks til maskintoppen, men flammene hadde allerede spredt seg så meget at han kunne se at det var nytteløst å forsøke å slokke. Der var flammer over alt i akterkant av maskinen, under og over, og vitnet hadde inntrykk avf at selve luften sto i flammer. Vitnet sprang gjennom flammene og opp leideren og ut maskingangen hvor der var brannslokningsapparater. Det viste seg imidlertid umulig å få tak i noe apparat da varmen allerede sto ut gjennom døren og ut i gangen. Vitnet gikk derpå akterut og fikk tak i sin livredningsvest, og da han kom tilbake kunne han se at de brandt innover hele maskingangen. Vitnet forklarte videre at så vidt han visste var maskinen i full orden og der var nettopp gjort rent over alt i maskinen. På forespørsel opplyste vitnet at han egentlig er dampmaskinist, men hadde tatt hyre med "Braganza" som motormann for turen over til U.K. for å melde seg til tjeneste der idet han hadde gått ledig i Montevideo i 3 måneder etter hvalfangst.

...

Framsto 9. vitne, smører Thorleif Holst, og forklarte at han oppholdt seg i verkstedet hvor han holdt på med et arbeide sammen med 8. vitne da 3dje maskininsten varslet branden. Vitnet hadde ikke på forhånd merket noe usedvanlig, og kunne ikke se brandstedet fra der han sto. Vitnet så straks 3dje maskinisten hadde varslet brand at hele maskintoppen sto i flammer, og løp straks dit opp. Vitnet så at det brandt rundt cylinder 4 med kraftig flamme, men lite røk. Vitnet løp i gjennom flammene og opp leideren til maskingangen på babord side. Døren fra maskinrommet til gangen sto åpen. Etter å ha ropt brand i gangen løp vitnet akterut og varlset folkene der, og da han kom tilbake hadde branden allerede bredt seg til maskingangen. Vitnet hadde bare vært ombord i skipet siden avgangen fra Montevideo og hadde ikke merket at der var noe i veien med motoren i de 3 dager han hadde vært ombord. I likhetmed 8. vitne hadde vitnet vært på hvalfangst og hadde tatt hyre med "Braganza" for turen til U.K. Vitnet tilføyer at han aldri tidligere har sett noen brand bre seg med slik fart som denne.

...

Framsto 10. vitne, fyrbøter George Nicholls, og avga følgende forklaring:

About 2 o'clock in the afternoon of October 12 I was working in the stokehold and went into the engineroom to look at the oilpump. Looking up I saw the shadow of flames on the bulkhead. The stokehold is forward of the engine room, and I saw the flames at the other end as I entered. I then warned motorman Travers who happened to be in the stokehold, and grabbed a fire extinguisher from the starbord side of the engine room. I tried to get up on the first grating, but it was impossible to climb the ladder, and I then used the fire extinguisher from below, until the 3rd engineer told me to get out through the tunnel. I think that about 15 minutes elapsed between the time when I saw the fire and the order was given to get out of the engine room. I did not hear any explosion. I had only been onboard the ship for 2 days when the fire occurred, as I signed on in Montevideo where I had been for 6 months looking for berth after having signed off a British ship because of illness. I got the job onboard "Braganza" through the Norwegian Consul and with permission from the British Consul.

...

Framsto som 11. vitne, Alfred Herbert Tavers, motormann på M/S "Braganza" ...

On October 12th around 2 o'clock I was in the engine room near the stokehold talking to fireman Nicholls when I saw flames at the back of the engine room near the back of no. 4 cylinder. The flames looked as if they were coming down from the engine top and had already reached the main engine deck when I saw them. I ran to the controls to warn the 3rd engineer, but found that he had already stopped the engine. I then grabbed a fire extinguisher and tried to put out the flames on the engine deck. When the extinguisher was empty, I helped the other members of the crew trying to extinguish the fire with a hose-pipe. After about 10 minutes, however, the 3rd engineer told us to get out of the engine room through the escape hatch in the tunnel.When I first saw the fire, there were only flames, but after about a minute's time the room started to fill up with smoke which was soon so thick that we could see nothing and had difficulty in breathing. I heard no explosion and could not see exactly where the fire had started. I had worked in the engine room for about 4 months. The engine was in good working order when we left Montevideo and I had not noticed any leaks or cracks up to the time of the fire. I had never observed anything unusual or suspicious unboard. I wish to add that I had been up on the engine top only 5 minutes before the fire started and had found nothing wrong.

...