M/S Breñas

...

Skipets fører Oscar Kløcker var ikke tilstede under sjøforklaringen, da han var blitt tatt tilfange av u-båten som senket skipet.

...

1. vidne styrmann Johannessen ...

"Brenas" avgikk den 2. august fra Maranhao med en ladning stykkgods for New York og var ved avreisen i enhver henseende i fullt sjødyktig stand. Vitnet fremla en av ham utarbeidet rapport angående de på reisen inntrufne begivenheter. ...

Vitnet henholdt seg til det i rapporten anførte og forklarte videre at han haddevakt på broen begge ganger skipet ble angrepet. Vitnet forklarte videre at det var all grunn til å tro at den første undervannsbåt ble senket eller iallfall skadet da den plutselig opga kampen og ble borte mens den ennu var ca. 5000 meter borte. Fra "Brenas" så man tydelig at nedslagene fant sted tett opp til u-båten. Vitnet forklarte at under kampen ble det sendt radiomelding som ble oppfanget i Georgetown, British Guiana. Videre forklarte vitnet at han intet usedvanlig hadde sett eller hørt før skipet kl. 19.35 s.d. ble rammet av en torpedo. Skipet hadde under hele reisen vært mørklag. Angående redningsarbeidet viste vitnet til det som var anført i rapporten. Der hadde hersket god orden og disiplin. Med hensyn til den ene mannen som savnedes, Jose Sausa Gomes uttalte vitnet at han ikke visstw om at han var blitt sett etter at torpedoen rammet skipet.Vitnet tilføyet at dersom han hadde befunnet seg i messen da eksplosjonen inntraff, kunne det tenkes at han var blitt drept på stedet. På spørsmål om hvorledes det ble forholdt med skipets hemmelige bøker, svarte vitnet at han selv kastet disse overbord. De lå i lærevesker med jernstenger i.

...

Fremsto 2. vitne Styrmann Tangerås som hadde medundertegnet rapporten. Han henholdt seg til det deri anførte og forklarte videre at han var på broen da det første angrep fant sted. Vitnet trodde at u-båten ble senket eller skadet idet han hadde sett at de siste nedsagene kom kloss i u-båten hvoretter denne sluttet å skyte og forsvant. "Brenas" ble ikke truffet under kampen, men endel granater eksploderte rundt omkring, og mange splinter traff skipet. Under kampen sendte vitnet, som også var radiotelegrafist meldinger som ble oppfanget av Georgetown, British Guiana. Vitnet forklarte vicdere at han befant seg i radiorommet da skipet senere på dagen ble rammet av en torpedo. Vitnet uttalte at man hadde intet usedvanlig merket før det smaldt. Da man straks forstod at skipet ville synke hurtig, ble redningsarbeidet straks satt igang. Dette foreikk i god orden og så godt som under omstendigheterne mulig. Vitnet forklarte at skipet hadde vært mørklagt under hele reisen. Han uttalte at ingen, såvidt ham bekjent, hadde sett noe til messegutt Gomes etter at eksplosjonen inntraff, men han antok at han var i messen på det tidspunkt. På spørsmål om redningsutstyret var i forskriftsmessig stand, svarte vitnet bekreftende.

...

Fremsto 3. vitne, matros Larsen som forklarte at han stod til rors under angrept om morgenen og hadde utkik da torpedoen rammet skipet senere på dagen. Vitnet hadde intet usedvanlig hørt eller sett under vakten før torpederingen. Vitnet uttalte at skipet hadde vært mørklagt under hele reisen og at redningsutstyret var i god stand. REdningsarbeidet hadde foregått i god orden.

Vitnet hadde ikke sett noe til messegutt Gomes etter torpederingen.

...

Fremsto 4. vitne, matros Harry Pettersen, som hadde medundertegnet rapporten. Han henholdt seg til det deri anførte og forklarte videre at han under vakten ikke hadde sett eller hørt noe usedvanlig. Han uttalte at skipet hadde vært mørklagt under hele reisen og at redningsutstyret var i god stand. Redningsarbeidet var foregått i god orden.

...