D/S Ciss

SKRIFTLIG BERETNING ANGÅENDE

S/S "CISS" GRUNNSTØTNING OG FORLIS DEN 9. FEBRUAR 1941

Den 4. februar kl. 7.30 avgikk fra St. Johns N.fld. i ballast for Louisburg C.B. Dypg. forut 5'6" akter 10'6".

Skipet var i alle deler i god og sjødyktig stand.

Reisen forløp uten noget at bemerke intil om morgenen den 5te februar, det begyndte da at blåse op en storm fra S.O. Senere skiftende til S.W. og tiltagende i styrke. Kl. 8 kastet skipet styringen og drev inn mot sydkysten av Newfoundland. Man fylte derfor endel vann i akterrummet for å få bedre styring. Stormen varte til torsdag kveld den 6te. februar og man fortsatte reisen. Vannet i akterrummet ble lenset ut igjen i løpet av natten.

Man henvendte sig til Sydney og Canso radiostasjoner angående israporter men fikk det svar at de ikke hadde nogen.

Kl. 5 den 8. februar var man efter radiokryspeilinger 15 n.mil S.O. av Louisburg fyr. Kl. 5.30 møtte man pakkis og styrte derfor en sydligere kurs langs iskanten. Der blev også telegrafert til lodsstasjonen i Louisburg angående isforholdene i Louisburg og nærheten, og mottok omtrent følgende svar, "No ice in harbour and off entrence, a strip of slob ice south of Scatery Isl."

Kl. 7 - møtte man endel is forut og det begyndte at blåse op fra S.O. med regndis, man besluttet da at legge skipet utover med kurs Syd, efter radiokryspeilinger kom skipet frem i en westlig retning. Da skipet begyndte at styre dårlig, blev det atter fyldt en del vann i akterrummet.

Kl. 12.15 oppdaget man atter is forut og om styrbord. Man forandret straks kurs Øst for om mulig at komme klar av isen. Ca. kl. 13,- oppdaget man igjen is om styrbord og forut, veiret var da disig og det var høi sjø. Man besluttet derfor at forsøke og komme ind til Louisburg.

Kl. 13,15 var man efter raidokryspeilinger 13 n.m. syd av Louisburg fyr. Kl. 14.20 opdaget man pakis forut og var da ca. 3 n.m. Syd av Louisburg fyr. Det var tåket og man peilte Louisburg fyr tåkesignal i N.N.W. Man gikk inn i tynn pakis med sakte fart, da man antok at det bare var en smal stripe med is ifølge raporten fra losstasjonen. Vinden tørnet nu Westlig og isen pakket sig mere sammen. Man slog full fart i maskinen og lagde skipet utover, man var da ca. 1,5 n.m. S.S.O. av Louisburg fyr. Isen pakket sig tettere sammen og tilslutt stod skipet helt fast i isen. Kl. var da c. 15-

Der blev da sendt telegram til lodsstasjoneni Louisburg med anmodning om at arrangere med isbryter assistanse, da skipet var fast i (isen) pakisen. Da man var redd for at slå propellerne istykker, blev maskinen stoppet.

Da der ikke inløp noe svar fra lodsstasjonen blev der sendt telegram til Harbourmesteren i Louisburg med anmodning om at arangere med isbryter assistanse, da skipet var fast i pakisen ca. 2 n.m. av Louisburg fyr.

Tåken lettet og det blev klart og måneskin.

Skipet drev imidlertid sammen med isen ostover langs kysten. Der blev tatt stadige peilinger av Louisburg fyr og landet, og det så ut som at skipet skulle drive klar landet.

Kl. ca. 23,- fikk man øie på Portonova Isl. og peilte denne. Da peilingen ikke forandret sig noget merkbart, fryktet man for at skipet ville gå på land. Der blev da sendt telegram til Sydney, at skipet var i meget krittisk situasjon og antagelig ville bli satt på land ved Portnova Isl. Der blev anmodet om hurtigst mulig isbryter assistanse. Samtidig med dette kom det svar på tidligere telegrammer, at isbryter ville bli sendt ut neste morgen.

Søndag den 9. februar Kl. ca. 1,30 blev alle mann kalt på dekk, man drev kloss i Portnova Isl., og man ventet at skibet skulde støtte. Skibet drev imidlertid klar Portnova, men støtte straks efter på skjæret indenfor, ca. kl. 2.-

Agterskibet blev kastet op på skjæret otg hugget meget hårdt gjentagne ganger, og blev så av ismassene tat av skjæret og ført videre.

Livbåtene blev gjort klare og utsvinget, samtidig som S.O.S. blev utsendt gjentagne ganger.

Agterrummet blev underøskt, og det viste sig at vannet strømmet hurtig ind. Kl. 21 blev alle mand beordret i båtene og rummet blev igjen undersøkt, da var vandet steget til ca. 1 fot under hoveddekket, og båtene blev låret ned på pakkisen.

Man hadde et hårdt arbeide med at få båtene klar av skibet på grund av isen; man kom imidlertid klar agtenfor skibet og da var agterdekket i vandlinjen, og baugen høidt over vandet. Isen var så tett pakket at det var umulig at bruke årene så man drev sammen med skibet mot Scatari Isl. Mellom Scatari Isl. og fastlandet så det ut som at skibet støtte igjen og blev stående, hele agterdekket og puppen var da under vandet. Livbåtene blev nordover, ca. 1/2 n.m. av West Scatari Isl. fyr.

Der blev fløitet og signaliseret med lommelamper mot fyret, manfik intet svar; båtene drev sammen med pakkisen ut mot havet. Ca. kl. 7.- merket man noget løsning i drivisen og greiet at bevege båtene litt. Der blev da heiset seil på begge båter og to tre man forud for at skyve bort isflakkene. Man opdaget da at det var åpent vand i retning av Flint Isl. og forøkte så meget som mulig at komme ut mot dette. Kl. 9.15 var man ute is åpen vand, og kursen sattes mot nærmeste land.

Vinden var omtrent West frisk bris. Ca. kl. 10.- var man ved nærmeste land, men kunde ikke finde nogen landingsplass der; man fortsatte derfor nordover. Vinden øket imidlertid på til en liten kuling, der blev meget skvett og overvand, så samtlige blev våte, og led av kulden.

Kl. 10.30 så man huser på land og satte kursen for disse. Kl. 11.45 landet b.b. båt på Long Beach og kl. 13.30 stb. båt. Båtene blev straks efter landingen slåt istykker av brendingene.

G. Gundersen, 1. styrm.

, Matros

D. Danielsen, Fører