D/S Cubano

Rapport om s.s. CUBANO's forlis

Manchester, Søndag 13. oktober, 1940

Kl. 7.00 fm. avgikk fra Manchester i ballast bestemt for Montreal, Canada

Liverpool, 14. oktober:

Ankom til Liverpool kl. 9.30 fm. og ankret utenfor dokkene. Kapteinen og telegrafisten gikk iland til konvoikonferanse og fikk indtuksjoner for reisen.

Liverpool, 15. oktober:

Avgikk fra Liverpool kl. 7.00 fm. med los og kompasskorrigør ombord. Dypg. F. 10'11", A. 14'11". Fortsatte ut til Bar fyrskip og korrigerte kompassene der. Ferdig med korrigeringen kl. 9.30. Losen og kompasskorrigøren gikk frabord kl. 9.40. Kl. 9.50 ankret omtr. halvannet mile ost av fyrskibet. Kl.10.50 telegraferte til konvoi OB 229, som nu var komt ut fra Liverpool, og sluttet oss til den. Skipet var i heltigjennem sjødyktig stand, og fullt bemannet. De 4 livbåter var utsvinget og forsvarlig surret med taugsurringer til en bomm ophengt mellem davitene. Mannskapet hadde vært mønstret til båtene og blitt instrueret i bruken av de forskjellige liveredningsapparater.

s.s. "CUBANO" hadde Nr. 94 i konvolien, og inntok sin plass kl. 12 middag som nest siste skip i ytre styrbord kolonne.

Tilsjøss, 16./17. oktober:

Reisen fortsattes i konvoi som bestod av ca. 30 skip og var eskorteret av 8 marinefartøyer av forskjellig type.

Tilsjøss, fredag 18. oktober:

Eskorteskipene forlot konvoien etter det ble mørkt, og konvoien fortsatte under konvoi Commodorens instruksjoner om kurs og fart, utsendt fra det ledende skip.

Tilsjøss, lørdag 19. oktober:

Om ettermiddagen signalertes fra Commodoren til samtlige skip om å styre retv. 270 gr. fra kl. 7.30 em. (B.S.T). til en plass på 25 gr. vest, hvor konvoien skulde oppløses og hvert skip fortsette individuelt til sitt bestemmelsessted.

Kl. 4.15 skips tid, da vi var 2 timer 15 min. etter B.S.T. og man gikk med 8.5 mil signalerte Commodoren til alle skipene om å gå med full fart. Straks deretter gjorde "CUBANO" 11 knop.

Været siktbart, overskyet, tiltagende frisk nordlig bris, og litt tiltagende sjø. Kl. 11.25 (skipstid) på N 57 55' hadde vi ennu 3 minutter å gå før vi var på 25 gr. Vest, da det plutselig intraff en fryktelig eksplosjon midtskips som praktisk talt løftet skipet. Hovedmaskinen stoppet øieblikkelig, og det elektriske lys gikk ut. En mengde damp strømmet ut fra maskinrummet. Skipet fikk straks ca. 20 graders slagside og begyndte å synke med akterenden.

Mannskapet kom til sine respektive plasser ved livbåtene og ordre ble gitt om å forlate skipet, likesom instrukser ble gitt om ikke å låre båtene før skipets fart var tilstrekkelig reduseret. Begge babords livbåter var ødelagt ved eksplosjonen, så folkene måtte gå i de to gjenværende styrbords båter, som begge ble satt greit på vannet, 1ste styrmann og 13 mann i den forreste og 2. styrmann og 14 mann i den aktre livbåt.

Etter at kapteinen hadde været på båtdekket og leveret noen papirer fra seg i forre livbåt, gikk han ned på dekket for å se på skaden. Han fant da at lukene på Nr. 3 var ødelagt. Skjærstokkene var falt ned på mellemdekket, og lukepresenningen hang delvis over Samsonposten og unnerbroen på babord side. Babord forreste livbåt var ødelagt og den akterste delvis ødelagt. Kapteinen gikk derpå i maskinistlugarene, men fant ingen der. Han så maskinmesterens redningsvest henge utenfor lugaren hans. Kapteinen trodde at maskinmesteren var nede i maskinrummet, hvorfor han vendt tilbake dit, mender var for meget damp og gass, så det var ikke mulig å gå derned. Han ropte da ned uten å få svar. Mens kapteinen holdt på med dette var båtene satt på vannet, og matros Kristensen ble sendt akterover i mannskapslugarene for å undersøke om der var noen der. Han gikk deretter inn i bestikklugaren etter en lommelampe. Straks derpå gikk kapteinen tilbake til maskinrummet igjen. Han så da to redningsvester til som hang på øverste ristene. Av den grunn trodde han at donkeymannen og en smører var nede i maskinen. Det meste av dampen og gassen var nu forsvunnet og det lykkedes kapteinen å komme ned på det neste ristelag, hvortil olje og vann nu var rukket. Han undersøkte grundig ved hjelp av lommelykten, men der var intet tegn til noen av de savnete. Det viste seg senere at maskinmesteren var i god behold i 2. styrmann's båt. Den aktre livbåt rodde bort fra skipssiden på grunn av urolig sjø, og fordi mannskapet var redd for at ubåten skulde komme og skyte på dem, den aktre båten hadde kommet bort fra skipet. Den fremre båten var langs skipssiden og kapteinen ga 1ste styrmannen ordre om å bli langs siden. Kapteinen, hjulpet av matros Krstiansen, tok med ekstra forsyninger fra proviantrummet, og bragte en sekstant, kikkert og tabeller samt flere dokumenter fra salonen. Mannskapet bad nu om å måtte ro bort fra skipssiden, da det ble vanskelig å holde livbåten langs siden i den tiltagende vind og sjø. Matros Kristiansen g kapteinen gikk nu fra borde. Idet de forlot skipet var det vanskelig å holde livbåten langs skipssiden i den urolige sjø, og av den grunn falt kapteinen overbord og ble fra den oljebedekkede sjø tatt ombord i 1ste styrmann's båt. Før kapteinen forlot skipet la han merke til at det vilde være umulig å bjerge det, da vannet allerede stod opp på mellemdekket. Skipet lå nu meget forrover samtidig som det rettet seg opp fra 20 til 10 graders slagside, og sådan ble det liggende. Kapteinen styrte sin båt mot den annen, for å finne ut hvor mange der var i 2. styrmann's båt. Han fant da ut at donkeymann Julius Pedersen og smører Kåre Pedersen savnedes. Hovedmaskinen stoppet straks etter eksplosjonen og en mengde damp kom opp fra maskinrummet, hvilket skulde tyde på at hoveddamprøret var brukket, og de savnete menn sannsynligvis skoldet tildøde eller fanget i maskinen av kraften fra den inntrengende sjø.

Fire skip passerte livbåtene en kort etter de var kommet godt klar av "CUBANO". To av skipene passerte om styrbord og to om babord i fra 1/2 til 1.5 mile avstand. Ett av skipene svarte på vårt S.O.S. signal men fortsatte sin kurs. Signalet ble gitt med automatisk S.O.S. lampe. I løpet av natten holdt begge båtene seg fra 1/2 til 1 mile forenom og til luvart for "CUBANO".

Tilsjøss, Søndag 20. oktober:

N t O tiltagende kuling, høi sjø. - Ved dagslys gikk vi nermere skipet for å forsøke på å komme ombord, og hetne mere klær, mat og papirer, samt forsøke på å komme i forbinnelse med andre skip, ved hjelp av Nødsettet, men forsøket måtte oppgis på grunn av den høie sjø. Det ansåes uforsvarlig å gå ombord, i betraktning av at båtene kunne ta skade. - Fra båtene kunne man se ett stort hull på babord side fra forkant av skorstenen og forrover. Overkant av de revnete plater var bøid utover.

De to livbåter om babord hadde øiensynlig blitt kastet rett opp og dradd davitene med seg. Den forreste var helt ødelagt, og davitene bøid innover båtdekket, og den akterste båt var skadet og delvis ødelagt.

Mens båtene lå klar skipet kl. 9.00 fm. hørtes rop og båtene rodde i retning av ropene, og fant en mann som lå å klamret sig til en liten flåte. Han ble bjerget av 1ste styrmann's båt, og sa at han het James Thomson Harvey, og hadde vært 1ste kokk på den engelske damper "SULACO" som ble torpederet og sunket mellem kl. 11 em og midnatt 19. oktober. Den reddete mann trodde han var den eneste overlevende fra sitt skip. 1ste styrmann Patterson fra samme skip hadde også klamret seg til den samme flåte, men hadde gitt opp og druknet kort tid etter at "SULACO" gikk ned. Våre båter holdt sig i læ av "CUBANO" inntil kl. 1.30 p.m. Etter å ha diskuteret situasjonen med mannskapet besluttet kapteinen å sette seil. s.s. "CUBANO" lå nu meget dyp med baugen i synkende tilstand. - Om etteriddagen blåste det stiv kuling med regnbyger og tung brækkende sjø. Livbåtene måtte håndteres meget forsiktig, da det av og til kom brekninger over. Man måtte styre mellem Syd o g SSO.

Tilsjøss, mandag 21. oktober:

Avtagende Nordlig storm med regnbyger, tung sjø. I dagbrækningen gikk vinden over på NNV og avtok i styrke med roligere sjø. Kursen ble forandret til Ost. Begge båtene klarte å holde seg sammen om natten ved hjelp av den automatiske SOS lampen og lommelampe. Kl. omtr. 9.00 fm. fikk man se en destroyer som tilslutt tok folkene fra begge båtene ombord. Det var den kanadiske destoryer "SAGUENAY". Livbåtene kunne ikke taes ombord, og de var nu også litt skadet. - Kapteinen overleverte de to hemmelige konvolutter til destroyerns sjef. - Vi fikk all mulig hjelp og pleie ombord på destroyeren som landsatte oss i Greenock om kvellen 23. oktober. Hele mannskapet ble sendt til ett herberge hvor de ble til fredag 25. oktober. - Fredag ettermiddag 25. oktober komm hele det reddete mannskap fra "CUBANO" til Glasgow, hvor de vil bli avmønstret.

Glasgow, 30. oktober 1940

H. MARTINSEN

Fører