The information below regarding ships in the Nortraship fleet is a direct transcript of the original source 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)'. The informasjon is collected from maritime inquiries held during and right after the war. The information may differ from the other quality assured information in Krigsseilerregisteret.
- Date
- June 17, 1943
- Rank
- Ca. 25 grader Syd og 97 grader Ost eller ca. 1000 miles fra Australia og 2600 miles fra Madagaskar
- Cause
- Torpedert, deretter skutt i senk [av tysk raider]
- Cargo
- Ballast
- Route
- Esperance Bay, Syd-Australia - Abadan
- Crew list
- Komplett
- Missing
- 18
- Captured during WW2
- 0
- Survived
- 13
- Deceased
- 6 [24]
- Date
- October 4, 1943
- Place
- Durban
- Note
- De savnede muligens tatt til fange.
Minute
...
Fremstod Toralf Andersen ... fører av m/t "Ferncastle" ...
... M/T "Ferncastle" avgikk den 11-6-43 fra Esperance Bay, Syd Australia. Skipet var ved avreisen i enhver henseende i fullt sjødyktig stand. Komparenten foreviste en rapport vedrørende de på reisen inntrufne begivenheter. ...
Kapteinen henholdt seg til det i rapporten anførte ... Der var en komplett 1. Aid Outfit i hver livbåt. De sårede blev tatt under behandling snarest mulig første natt i livbåten. Ved avgangen fra Esperance Bay var der 4 livbåter og 4 redningsflåter ombord. Livbåtene var alle utsvinget og klare til at låre på vandet.
Siste båtmanøvre var avholdt 19. april 1943 i Colombo. Skibets radioinstallasjon blev ødelagt ved første eksplosjon.
...
... 1. Vidne Styrmand Aronsen som forklarte at han hadde vakt på broen fra 4 - 8 e.m. den 17de juni. Der var utkikk på akterdekk ved kanonen og på broen. K. 7.35 e.m. blev skibet truffet av 2 torpedoer på b.b. side med et par sekunders mellemrum. Kapteinen kom like efter på broen. Vidnet gikk da akterut, hvor man var begyndt å låre st.b. livbåt, han gav ordre til å hive den op igjen da skibet fremdeles gikk full fart; dette blev gjort. Vidnet gikk fra akterdekket midtskibs hvor han åpnet Styrbords vingtanker, da skibet hadde sterk slagside til b.b. Da vidnet kom tilbake på broen varskodde utkiksmannen et fartøy forut og en mindre torpedobåt tvers om b.b. Kapteinen gav da ordre til stopp i maskinen, samtidig blev der slåt alarm; vidnet forsøkte å få forbinnelse med maskinrummet men fikk ikke svar. Like efter begynte raideren å beskyte skibet fra b.b. side. En granat traff pumperummet som begyndte å brenne. Kapteinen gav ordre til å låre motorlivbåten på st.b. side midtskibs. Skibet var i mellemtiden rettet endel, så det ikke var nogen vanskelighet med å få båtene på vannet. På grunn av vedvarende skytning og brand midtskibs var det vanskelig å få forbinnelse med akterdekket. Der blev tatt op 6 mann fra en flåte og en mann som lå i vannet. Livbåten var nu drevet aktenfor skibet; der lå også st.b. aktre livbåt. Noen annen livbåt så vidnet ikke. Der blev rodd efter skibet for om mulig å finde den tredje livbåt som var under 3 styrmanns kommando. Der observertes nu 2 eksplosjoner på akterskibet antageligvis forårsaket ved torpedoer; hele akterskibet kom derved i brand og skibet begyndte å synke. Kapteinens og 2. styrmanns båter blev forbundet ved en line således at de ikke skulde miste hverandre i mørket. Da stemningen bl. mannskapene i de 2 båter var mot å søke å komme ombord i raideren, blev der satt kurs vekk fra skibet for å komme bort fra raideren. Motormann Halvard Halvorsen som var tatt op av vannet var såret i ryggen; Han blev tatt under behandling og forbundet av vidnet. Sisste fulle båtmaøvre med seiling og roing var avholdt i Colombo i April 1943. Der var imidlertid manøvre med ut og innsvingning av båtene ved hver oavgang fra og ankomst til havn. På grunn av at skibet øieblikkelig fikk sterk slagside til b.b. var det umulig å bruke kanonen. Efter ca. 2 døgsn seilads blev det besluttet at alle mann skulde bli overført til 2. styrmanns livbåt da denne seilet bedre end motorbåten. Proviant vann og alt utstyr blev bragt ombord i denne. Proviant og vann blev rationert med henblikk på ca. 40 dagers reise. På grunn av Sydostpassaten blev det beluttet at styre Nordvestlig kurs mot Chagos Archipelagos. Da man imidlertid kom inn i vindstille blev kursen satt mere vestlig for om mulig å rekke Mauritius Reunion, Madagskar eller Afrikas østkyst. Halvard Halvorsen fikk daglig behandling og såret i ryggen syntes å hele op bra. Han fikk ekstra vannration; Efter nogen dagers forløp kunde han ikke ta fast føde, og han døde den 9. juli. Vidnet mener at dødsårsaken for de øvrige fem som døde, var at de hadde drukket saltvann; de var advart herimot av kapteinen og officerene. Vidnet tilføiet at like efter de to første explosjner gikk han inn i radiorummet for å sende S.O.S. nød signal; Radioinstallasjonen var imidlertid ødelakt ved explosjonen.
...
Fremstod 2. vidne 2 styrmann Andersen og forklarte at han hadde frivakt og sov da skibet blev truffet av en torpedo, han sprang på dekk til st.b. aktre livbåt; den var halvt låret og lå inn mot skutesiden.Vidnet telefonerte til broen at kanonen akterut var skyteklar. Han blev beordret til å forsøke å få skudd på, hvad man da formodet var en undervannsbåt. Da vidnet fikk raideren isikte forut om b.b. telefonerte han igjen for ordre. Han fikk da ordre om ikke å skyte. Hvem der gav denne ordre vet vidnet ikke; Raideren var forøvrigt på det tidspunkt ikke i siktelinjen dessuten hadde skibet slagside til b.b. Da vidnet kom tilbake til st.b. livbåt fra kanonen så han båten hengende i aktertaljen med forenden under vann. Han gav ordre til å få st.b. aktre flåte på vann. Dette blev gjort og en del av mannskapet hoppet overbord. Vidnet firet sig ned i aktertaljen og fikk livbåten klar av skibet. Der var ca. 8 mann i denne båt, den var full av vann; man gikk straks igang med å lense den, og vel en times tid senere såes kapteinens båt akterut i le av skibet. Man holdt sig i nærheten av skibet for om mulig å redde overlevende på flåter eller i vannet.
Vidnet så ingenting til b.b. aktre livbåt. Før vidnet gikk ned i sin båt så han endel mannskaper ved b.b. aktre livbåt, om de fikk denne båt på vannet vet han ikke. Alle båter var vel utstyrt med Proviant og vann i henhold til forskrifter.
Willy Andreassen var såret i det ene ben, han blev tatt under behandling snarest mulig i løpet av natten. Alle var enige om å søke å komme bort fra raideren som syntes å være et moderne armert handelsfartøi. Vidnet kan ikke uttale sig om raiderens nasjonalitet.
Vidnet så Halvard Halvorsen som var såret bli hjulpet ned leideren av en av mannskapet; Han så ham ikke i kapteinens båt.
...
Fremstod 3. vidne Arne Skar (matros) som forklarte at han hadde vakt på akterdekket da skibet blev truffet av 2 torpedoer på b.b. side litt aktenfor attermasten. Det var overskyet veir med måne. Vidnet så ikke noget fartøi før torpedoene rammet skibet, han løp først ned i sin lugar og hentet sin redningsvest; alle mann var da såvidt vidnet kunde se kommet på dekk, vidnet gikk til sin livbåt på styrbord side. 3. Styrmann gav ordre om å hive st.b. livbåt op så den kom klar av kjølevannet fra maskinen; dette blev gjort. Vidnet så fra forkant av officersmessen en raider på b.b. baug ca. 1 halv kvartmil av; mens han stod der begyndte raideren at skyte. Midtskibet og pumperummet blev truffet, senerehen blev også akterdekket truffet. Vidnet så en av mannskapet med redningsvesten ibrand. Han sa: "Nu er jeg ferdig" hvorpå han hoppet overbord. Hvem det var kan vidnet ikke si, og han så ham ikke siden.
Vidnet låret sig ned i St.b. livbåt i et håndtaug som hang mellem begge daviter. Vidnet så en av mannskapet en Australiener i forkant av livbåten kutte fore taljeløper med en øks. Vidnet blev hengende i håndtauget; da han senere blev halt inn i båten så han ikke noget til Australieneren, som hadde kuttet fore taljeløper. Vidnet arbeidet derpå med å sikre provianten og lense båten som var full av vann. Da vidnet kom på dekke efter å ha hentet sin redningsvest så han flere av mannskapet ved b.b. livbåt; efterat vidnets båt var kommet klar av skibet så han ikke noget til b.b. livbåt. Både vidnets og den anden liv båtg holdt sig i nærheten av skibet for om mulig å redde mannskaper på flåter eller i vannet; de fandt imidlertid ingen.
En stund efter at han var kommet i livbåten så vidnet en eller to eksplosjoner ombord i skibet og det sank snart efter. Kapteinen spurte mannskapet om det vilde gå ombord i raideren eller søke å komme vekk, og gjorde opmerksom på at det vilde bli en lang seiletur, hvis de vilde forsøke å nå land med båtene. Mannskapet var enige om å komme vekk fra raideren; og da man ikke fandt nogen flere mannskaper blev kursen satt vestover. Såvidt vidnet kunde forstå var livbåtene vel utstyrt med både proviant og vann.
Der var rikelig rasjonert av proviant og vann mellem alle mannskaper. De syke og sårede fikk ekstra vannrasjoner.
...
Fremstod 4. vidne Ole Hansen (matros) og forklarte at han var tilrors da skibet blev truffet av 2 torpedoer på b.b. side. Kapteinen kom øieblikkelig på broen og gav ordre om at skifte kurs mot styrbord kursen blev skiftet flere ganger for å komme vekk fra hvad man da formomdet at være en ubåt. Man blev imidlertid snart klar over at det ikke var en ubåt men en raider som kom over fra st.b. til b.b. og åpnet ild mot skibet. Vidnet gikk derpå ned på båtdekket og var behjelpelig med å sette motorbåten på vandet. Mens man holdt på med dette blev skibet truffet av en granat som blåste skylightet av pumperummet og satte dette ibrand; skylightet faldt ned i motorbåten.
Motormann Halvorsen lå i vannet. Han blev tatt ombord og det viste sig at han var såret i ryggen. Like efter blev 6 mann fra en flåte tatt ombord i motorbåten. Da båten var drevet klar av skibet akterut syntes vidnet han så en skygge under b.b. låring. om dette var b.b. aktre livbåt tør vidnet ikke uttale sig om. Kapteinen gav mannskapet valget mellem å gå ombord i raideren eller søke å nå land ved egen hjelp og gjorde opmerksom på, at det i tilfelle vilde bli en lang seilads. Hele mannskapet var enige om at de ikke vilde gå ombord i raideren.
Livbåtene var vel utstyrt med proviant og vann.
...
Fremstod 5. Vidne Motormann Gundersen som forklarte at han holdt på å purre ut frivakten da skibet blev truffet av 2 torpedoer. Vidnet tok redningsvest på og åpnet døren til maskinrummet, og så 4. mask. Syringen som stod på maskintoppen; han gjorde tegn til vidnet at han skulde gå op på dekk. Vidnet var der behjelpelig med å hive op st.b. livbåt; da dette ikke lykkedes ved håndkraft blev vidnet anmodet om å gå ned i maskinen og åpne for steam til winchen. Mens vidnet endnu var i maskinrummet på topristen kom signal fra broen om stop i maskinen. Både vidnet og 4 maskinisten gikk da ned og maskinen blev stoppet; mens de var nede i maskinen blev skibet beskudt og begge gikk da op på dekk. Vidnet gikk til st.b. side. 4 Mask. Syringen gikk til b.b. side. Sammen med to andre fikk vidnet st.b. flåte på vannet og hoppet derefter overbord; de blev litt efter tatt ombord i motorlivbåten. Kapteinen spurte om mannskapet var villige til å gå ombord i raideren - nærmest av hensyn til de sårede - eller om de vilde søke å nå land ved egen hjelp, dette vilde i tilfelle bli en lang seilads. Alle var enige om å søke å komme bort fra raideren idet det var en mulighet for at de kunde bli reddet av passerende skib.
...
Fremstod 6. Vidne Motormann Willy Andreassen og forklarte at han var nede i en av lugarene under dekk da skibet blev truffet av 2 torpedoer. Vidnet tok redningsvest på og gikk op på dekk hvor han var behjelpelig med å hive op st.b. livbåt som holdt på å bli fyldt av kjølevann fra maskinen. Vidnet så raideren på b.b. baug den la bredsiden til og åpnet ild mot skibet. Vidnet blev truffet av en granatsplint i venstre lår; Splinten gikk tvers igjennem uten å treffe benet, han la sig ned bak en taugkveil. En stund efter så vidnet en av kanonskytterne låre sig ned i st.b. båt, og vidnet fulgte efter, han la sig ned forut i livbåten; da denne var lenset la 2. styrmann bandage på benet. Vidnet som var såret stemte for å seile vekke fra raideren og søke å nå land ved egen hjelp. Vidnet så ingen anden som blev såret ombord.
...
Det blev besluttet også å innhente forklaring fra Stuert Nilsen ...
Stuert Nilsen forklarte, at da to torpedoer traff skibet var vidnet under dekk på vei til sin lugar under brobyggningen. Vidnet tok på en jakke og redningsvest og gikk op på dekk. Efter ordre fra kapteinen gikk vidnet op på bestikkhustaket for å holde utkikk; mens han var der så vidnet hverken raider eller motortorpedobåt. Efter ca. 10 minutter blev vidnet avløst og gikk ned på dekk; derfra så han raideren et stort armert handelsfartøi mellem 1 à 2 kvartmil av på b.b. baug, vidnet gikk da over på st.b. side for dekning. Straks efter begyndte skytningen. Kapteinen gav da ordre til å sette motorlivbåten på vannet, og vidnet var behjelpelig med dette. Like efter motorbåten var klar av taljene hørtes rop om hjelp fra vannet; det viste sig å være Halvard Halvorsen som var såret; han blev lagt ned forut i livbåten. Da de var kommet aktenfor skibet så vidnet b.b. aktkre livbåt på vannet; den var klar av taljene og lå tilsynelatende i fangelinen. Om der var nogen folk i båten kunde vidnet ikke se. 6 mann på en redningsflåte blev nu tatt ombord, man var nu kommet et godt stykke aktenfor skibet. Man begyndte nu å søke efter de to andre livbåter men fandt kun st.b. aktre livbåt. Vidnet så efter om b.b. livbåt fremdeles lå langs siden av skibet, men han så den ikke der.
Livbåtene var vel utstyrt med proviant og vann.
...
Deck log (in Norwegian)
RAPPORT AV KAPTEIN TOROLF ANDERSEN
"Ferncastle" avgikk fra Esperance Bay i Syd Australia 11. juni 1943 til Persiske Gulf i ballast. Intet usedvanlig hendte inntil 17. juni da skibet befant seg på omtr. 25 grader Syd og 97 grader Ost eller ca. 1000 miles fra Australia og 2600 miles fra Madagaskar. Det var da lett til moderat SOlig bris, måneskinn og overskyet, med moderat dønning. Kl. 1925 den 17/6 traff to torpedoer skibet med omtr. 5 sekunders mellemrum. Jeg var da i min lugar og røkte en pipe, idet jeg holdt på å lage et fiskgarn. Jeg gikk straks opp på broen, hvor 1ste styrmann hadde vakt. Idet jeg antok at skibet var truffet av torpedoer fra en ubåt, ga jeg styrmannen beskjed om å skifte ballasten i tankene for å rette opp skibet som hadde fåt meget slagside til babord. Maskinene ble holdt gående for full fart forover og kanonene ble bemannet. Kursen ble gradvis forandret til styrbord og bort fra hvad vi trodde var en ubåt.
Alt gikk bra i omtr. 20 minutter til kl. omtr. 1945 da vi fikk se en stor hjelpe-krysser som skar foran baugen vår fra styrbord til babord, og et stykke ute om babord baug kom der en motor-torpedobåt. Jeg forsto da at spillet var tapt, stoppet maskinen og gav alarm signal til livbåtene. Omtrent et minutt senere begynte "raideren" å skyte og gav oss den ene bredside etter den andre, hvilket gjorde "Ferncastle" til et meget ubehagelig oppholdssted, da eksplosjoner syntes å finne sted over hele skibet, sendende granatsplinter til høire og venstre. "Ferncastle" hadde ennu for megen slagside til å kunne heve kanonmundingen høit nokk til å ramme "raideren" over vannet, og kanonmannskapet fikk ordre om ikke å skyte. Skibets 2 egentlige livbåter var plaseret akterut og dets motorbåt samt en mindre livbåt midtskibs. 2den og 3die styrmann var akterut og ledet utsettingen av livbåtene der, mens 1ste styrmann, stuerten, rormannen og jeg selv begynte å sette ut motorbåten som var plaseret på styrbord side midtskibs. Mens vi holdt på med dette traff en granat hoved-pumperummet, blåste bort skylightet hvorav endel falt ned i motorbåten. Granaten satte også pumperummet i brann.
Etter at vi kom i motorbåten og var klar skibet, tok vi opp en mann som lå og svømmet, 6 mann fra en flåte, og etter en tid fant vi styrbords livbåt med 2den styrmann og 7 mann, ialt 19 mann med mig selv. "Raideren" hadde nu passeret akterenden på "Ferncastle" og lå stoppet ca. 2 miles borte om styrbord, og viste et lys godt nede midskibs. "Raideren" sluttet å skyte etter at "Ferncastle" var forlatt.
Vi i motorbåten og de i livbåten holdt oss i sikte av hinannen, idet vi søkte etter babord livbåt. Da vi var bange for å bli sett av motor torpedobåten, beveget vi oss bort til luvart av de to skib. Kl. omtr. 2030 skjedde der en eksplosjon ombord i "Ferncastle" som satte crossbunkerne akter i brann og litt senere en annen eksplosjon som sendte ut damp og røk, hvilke begge antagelig skyltes torpedoer fra motor torpedobåten. Kl. omtr. 2130 forsvant "Ferncastle", og omtr. kl. 2300 gikk "raideren" sin vei. Da vi ennu ikke hadde funnet babord livbåt gikk vi ut fra at folkene i den båt var tatt tilfange av "raideren". Kl. omtr. 2100 hadde jeg spurt alle ombord i motorbåten og i styrbord livbåt, hvorvidt de ønsket å gå ombord i raideren, men ingen ville gå i japansk fangenskap. Hvor mange som ble drept og såret under skytingen vet jeg ikke, men vi hadde 2 mann som var såret av granatsplinter ombord i vår båt, en mann gikk tapt under utsettingen av styrbord livbåt og en annen ble sett å hoppe overbord, meget hårdt såret. Enkelte kan ha blitt drept i sine lugarer, og gått ned med skibet. Kl. 2300 den 17/6 satte vi seil idet vi fortøiet begge båtene sammen. Å seile østover mot vind og strøm mot Australia, eller å bli hvor vi var og ta en sjangse på at et skib fant oss, betraktet jeg som mindre godt, og satte istedetfor NV kurs med sydost passaten idet jeg håpet på å kunne nå Chacos Archipelagos omtrent 1500 miles borte. Med streng rasjonering skulle vi ha mat og vann til 40 à 50 dager og hvis vinden holdt seg akterlig skulle vi klare å gjøre land, innen mat og vann var oppbrukt.
19/6-1943: Da det viser seg at livbåten seiler meget hurtigere enn motorbåten, gikk vi alle ombord i livbåten idet vi tok alting med oss, og forlot motorbåten. Da distansene vi måtte regne med var meget store var motorbåten med bensin for 24 timer av liten nytte for oss.
21/6-1943: Vinden løiet av og vi måtte ro. Kursen ble forandret til vest og tanken om å nå Chacos Archipelagos ved hjelp av passaten ble oppgitt. Istedetfor arbeidet vi oss litt etter litt sydover igjen, håpende på jevnere passat på høiere bredde og styrte for Reunion, Mauritius eller Madagaskar, og i tilfelle at vi ikke skulle treffe på Madagaskar, ville de av oss som var sterke nokk, før eller senere, med sikkerhet nå det Sydafrikanske fastland, eller tatt opp av et forbipasserende skib, når man kom i de farvann.
Neste dag hadde vi sterk solig vind og fra nu av gjorde vi god fart hver dag, nesten hele veien. Av og til måtte vi reve, særlig om natten, da vi måtte være meget forsiktig for ikke å hvelve båten eller miste seilene.- Der ble styret mellem NV og Sv til S idet vi sløret hele tiden. Om dagen var været i almindelighet overskyet samt moderat frisk bris, men om netterne var det ganske koldt, og da vi seilte temmelig hårdt tok livbåten vann over, så vi var våte nesten hele tiden. Vi hadde to gode pumper og to mann på hver vakt brukte dem når det var nødvendig. Dagene gikk, den ene meget lik den annen, idet vi forsøkte å få litt søvn om natten og tørret våre klær om dagen. På grunn av saltvannet, og at vi lå så dårlig, var vi meget ømme i hele kroppen, og noen av folkene som hadde ødelagt sine hender hadde fått inflamasjon hvilket måtte behandles, og likedan de to som var blitt såret av granatsplinter. Mat, vann og tobakk eller sigaretter ble utrasjoneret i små porsjoner tre ganger om dagen.
8. juli-1943: Ikke mere tobakk eller sigaretter.
9. juli-1943: Den første mann døde (motormann Halvard Halvorsen). Han hadde fått en granatsplint i ryggen, som antagelig har berørt lungen.
10/7-1943: Den annen mann døde (matros Jens Torp Olsen). Da denne mann gikk i livbåten ødela han sine hender, som hadde vært meget betent hele tiden.
11/7-1943: Storm med stor sjø. Den 3die mann døde (matros Martin Hajum). Han var en almindelig sterk mann, men hadde antagelig drukket for meget sjøvann. Kl. 1030 fulgte 2 store sjøer tett på hinannen. Båten klarte den første, men kantret i den annen. En mann gikk overbord, men klarte å holde seg fast i roret. Resten av oss ble værende i båten idet vi holdt oss fast, og vi begynte å lense den. Etter omtrent en times tid var båten tom og mannen utenbords halt ombord, idet vi satte revete seil og fortsatte reisen. Alt vi mistet var et kompass smat noen småting som hadde ligget løs i båten.
12/7-1943: Den 4de mann døde og ble begravet (salonggutt Carl Simmonds). Han var en Hollandsk Vestindia neger og var ikke blitt såret. Han hadde imidlertid hele tiden nektet å spise det meste av den maten vi ga ham, hvilket jeg skulle tro var delvis grunnen til at han ikke holdt ut. Ingen vind. Rodde litt. Vi var imidlertid nu allesammen temmelig svak til dette arbeide.
14/7-1943: Maskinmesteren (Håkon Fallang) døde og ble begravet. Han ble såret i begge hender under utsettingen av livbåten, og de var stygt betent hele tiden. Kl. omtrent 1300 fikk vi den første ordentlige regnbygen siden vi forlot "Ferncastle", og vi samlet omtrent 2 kopper regnvann til hver mann. Vi følte oss alle bedre og mere optimistisk etter det. God vind og god fart. Om natten mellem den 14de og 15de kom en mann (mere og mindre sinnsvak) akterut i båten for å kjøpe sigaretter. På veien forover igjen falt han overbord og ble halt inn i båten igjen av dem som var på vakt. Den neste natt gikk en annen mann overbord, idet han sa at han skulle gå å kjøpe melk. Vi måtte ta seilene ned, legge ut årene og ro opp mot vind og sjø for å ta ham opp.
17/7-1943: Tidlig om morgenen fikk vi se land. Kl. 9.00 døde kokken (Bjarne Schickt). Han var ikke noen sterk mann, og hadde antagelig drukket for meget sjøvann. Kl. 1130 var vi kloss i land og seilte nordover langs kysten med vinden, idet vi forsøkte å finne et passende sted å lande. Om formiddagen ble der gitt tre dobbel rasjon med mat og vann. Kl. 1300 seilte vi gjennem brenninger og landet på stranden ikke langt fra et hvitt hus, hvilket vi trodde mente at vi var tilbake til sivilisasjonen. Mens vi styrte gjennem brenningene klarte alle å holde seg ombord unntagen jeg som styrte.- Da den første brenningen tok båten brakk rorpinnen og jeg gikk overbord. Jeg svømte og svømte idet den ene brenningen tok meg etter den annen og tilslutt landet jeg på stranden ca. 100 yards fra der hvor båten landet.
Jeg var altfor utmattet til å kunne hjelpe meg selv, og 2den styrmann kom bort og hjalp meg langt nokk opp så jeg var trygg for sjøene. Etter å ha ligget her i ca. 20 minutter klarte jeg å reise meg og gå langs stranden til de andre. Det regnet nu meget kraftig. Seilene fra båten ble tatt i land og et telt ble satt opp og man laget et like bål. Etter 2 timers forløp kom der 2 innfødte. De ble gitt et brev som de tok med til ham som de arbeidet for, som viste seg å være Chief du District Nosy Varika, Madagskar. Kl. omtrent 1700 kom denne herre med en hel del medhjelpere, og vi ble brakt til hans hjem. Noen av oss kunne ikke gå og ble båret i bærestoler, og noen som ikke kunne holde ballansen ble assisteret av de innfødte. I Chief du District's hjem ble det gitt oss mat, tørre klær og sigaretter, og vi følte oss meget vel. Vi sov alle sammen hele den natten, det meste av neste dag, samt den påfølgende natt.
119/7-1943: Vi ble brakt til Mananjary hvor 4 mann ble innlagt på hospital, og resten anbragt på hotel samt i private hjem.
På reisen hadde vi ingen sekstant men et meget godt lommeur, og da vi viste tiden for soloppgang samme morgen vi ble senket, kunne vi nokså nøiaktig regne ut lengden ved å ta tidsforskjellen mellem soloppgangene. For breddens vedkommende gjettet vi oss til den ved hjelp av luft- & sjø temperaturen, samt ved hjelp av solens og stjernenes høide over horisonten. Noen dager før vi landet så vi tre hval som dro retvisende vestover, og vi gikk ut fra at deres kurs ville ta dem sydenom Madagaskar, så hvis vi hodt en mere nordlig kurs skulle vi gjøre land. Dette viste seg å være riktig.
Alle de som ikke fikk avføring da vi hadde vært 20 døgn i båten, ble gitt klyster. Vi benyttet et lite stykke rør med litt gummi bundet til det og brukte salt vann. Dette hjalp også endel mot tørst.
Enkelte fine varme dager tok vi seilene ned engang om dagen og et bad i sjøen i omtrent 15 minutter. Det ga oss nytt liv og hjalp til å drepe tørsten en god del.
Av karter hadde vi bare et Pilot Chart over Stillehavet med et strømkart over Det Indiske Hav på baksiden gjeldende for februar 1943. Den direkte distanse utseil er, i luftlinje, 2600 miles, og om man legger til 10 pct. for avvikende kurser skulle distansen vi virkelig har seilet være minst 2850 miles.
Vi tapte alle betraktelig i vekt. Jeg selv gikk ned fra 89 kilo til 74 kilo på turen. Som nevnt tidligere måtte 4 mann innlegges på hospitalet et par dager. Resten av oss trengte bare noe å spise, meget å drikke samt en varm seng å sove i.
Tananarive, 2den August 1943
Toralf Andersen
Fører av M/T "Ferncastle"
Crew list (37)
- Name
- Jacob Amundsen
- Details
- Date of birth June 12, 1907 in Sandar
- Nationality
- Norway
- Rank
- 3. maskinist
- Fate
- Død
- Name
- Thoralf Andersen
- Details
- Date of birth June 15, 1900 in Nøtterø
- Nationality
- Norway
- Rank
- Skipsfører
- Fate
- Reddet
- Details
- Date of birth January 3, 1914 in Mandal
- Nationality
- Norway
- Rank
- 2. styrmann
- Fate
- Reddet
- Name
- Willy Andreassen
- Details
- Date of birth February 17, 1922 in Larvik
- Nationality
- Norway
- Rank
- Motormann
- Fate
- Reddet
- Details
- Date of birth July 2, 1913 in Tønsberg
- Nationality
- Norway
- Rank
- 1. Styrmann
- Fate
- Reddet
- Name
- Raymond Bayliss
- Details
- Nationality
- United Kingdom
- Rank
- Kanoner
- Fate
- Død
- Name
- Oddvar Breiland
- Details
- Date of birth April 11, 1921 in Tørdal
- Nationality
- Norway
- Rank
- Matros
- Fate
- Reddet
- Details
- Date of birth July 27, 1922 in Liverpool
- Nationality
- United Kingdom
- Rank
- Kanoner
- Fate
- Reddet
- Name
- George Cockrane
- Details
- Nationality
- United Kingdom
- Rank
- Kanoner
- Fate
- Død
- Name
- Håkon Fallang
- Details
- Date of birth December 14, 1905 in Oslo
- Nationality
- Norway
- Rank
- 1. maskinist
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth August 24, 1910 in Sandnes
- Nationality
- Norway
- Rank
- Motormann
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth December 10, 1921 in Hurum
- Nationality
- Norway
- Rank
- Motormann
- Fate
- Reddet
- Details
- Date of birth January 4, 1908 in Lier
- Nationality
- Norway
- Rank
- Matros
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth October 25, 1900 in Drammen
- Nationality
- Norway
- Rank
- Motormann
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth September 11, 1917 in Arendal
- Nationality
- Norway
- Rank
- Matros
- Fate
- Reddet
- Name
- Chong Wong Lee
- Details
- Date of birth 1920 in Singapore/Foochow
- Nationality
- China
- Rank
- Kokk
- Fate
- Død
- Name
- Siang Han Lesh
- Details
- Date of birth in Sauton
- Nationality
- China
- Rank
- Messegutt
- Fate
- Død
- Name
- Finn Lindstrøm
- Details
- Date of birth December 10, 1918 in Egersund
- Nationality
- Norway
- Rank
- Lettmatros / Skytter
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth October 29, 1922 in Haugesund
- Nationality
- Norway
- Rank
- Motormann
- Fate
- Reddet
- Details
- Date of birth October 2, 1902 in Stamnes
- Nationality
- Norway
- Rank
- Motormann
- Fate
- Reddet
- Details
- Date of birth November 7, 1882 in Nøtterøy
- Nationality
- Norway
- Rank
- Stuert
- Fate
- Reddet
- Details
- Date of birth December 31, 1918 in Onsøy
- Nationality
- Norway
- Rank
- Motormann
- Fate
- Savnet
- Name
- Reidar Olsen
- Details
- Date of birth November 1, 1914 in Sandar
- Nationality
- Norway
- Rank
- Motormann
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth March 17, 1921 in Stokken
- Nationality
- Norway
- Rank
- Matros
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth November 5, 1904 in Haugesund
- Nationality
- Norway
- Rank
- 3. styrmann
- Fate
- Død
- Name
- Harry Ranvik
- Details
- Date of birth September 15, 1904 in Sandar
- Nationality
- Norway
- Rank
- 2. maskinist
- Fate
- Død
- Name
- Gunnar Rolid
- Details
- Date of birth July 14, 1913 in Ådal/Ringerike
- Nationality
- Norway
- Rank
- Motormann
- Fate
- Reddet
- Details
- Date of birth May 1, 1903 in Volda
- Nationality
- Norway
- Rank
- Matros
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth September 19, 1910 in Steinkjer
- Nationality
- Norway
- Rank
- Kokk
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth February 1, 1910 in Saba
- Nationality
- The Netherlands
- Rank
- Salonggutt
- Fate
- Død
- Name
- Arne Martin Skar
- Details
- Date of birth July 2, 1921 in Averøy
- Nationality
- Norway
- Rank
- Matros
- Fate
- Reddet
- Details
- Date of birth January 2, 1922 in Bamble
- Nationality
- Norway
- Rank
- Lettmatros
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth August 4, 1908 in Elverum
- Nationality
- Norway
- Rank
- Maskin Assistent
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth November 21, 1910 in Lillesand
- Nationality
- Norway
- Rank
- Matros
- Fate
- Død
- Details
- Date of birth August 26, 1914 in Fjære
- Nationality
- Norway
- Rank
- Matros / skytter
- Fate
- Død
- Name
- James Whittle
- Details
- Date of birth June 27, 1925 in Sydney
- Nationality
- Australia
- Rank
- Lettmatros
- Fate
- Død
- Name
- Bernhard Wikner
- Details
- Date of birth April 22, 1899 in Åsele
- Nationality
- Sweden
- Rank
- Matros
- Fate
- Død
