D/S Hellas

...

Fremsto 2. styrmann Martin Halleland ... som forklarte at han var midlertidig fører av s.s. Hellas ... Han fremla skibets dagbok og leverte inn et utdrag av denne, så vidt som det angår de hendelser som har funnet sted. Utdraget ble sammenlignet med dagboken og fantes i alt vesentlig å stemme overnes med denne.

...

Føreren henviste til hvad der var innført i dagboken og hadde ikke noe mere å tilføie. På forespørsel forklarte han:

At alt muli ble gjort for å bjerge skibet

At strandingen ikke var en følge av feil fra offiserer eller mannskap.

At strandingens årsak ikke kunne tilskrives noen feil ved skibets konstruksjon eller utstyr, men at skibet kun hadde et anker.

At autoritene i Benghazi ikke kunne tillegges noen skyld i strandingen under de forhåndenværende omstendigheter.

At skibet ikke kunne ha blitt bjerget, selv om man hadde fått assistanse av taugbåt.

At det ville ha vært umulig å ha forlatt ankerplassen og gått til et tryggere sted eller ut til sjøs.

At avstanden mellem "Hellas Og "Hanna Møller" opprindelig var 80 à 100 fot.

At skibet, 3. januar kl. 16.00, var omtrentlig brakt tilbake til sin opprindelige plass.

At skibet da hadde 6 tykke trosser og en 33/4" wire i moloen og at ankeret holdt.

At s.s. "Bantria" lå omtr. en skibslengde til styrbord for "Hellas" og at det brakk sine fortøininger akterut og svingte ned på "Hellas".

At han så at "Bantria's" propeller brakk ankerkjettingen på "Hellas".

At han var av den mening, at dette var årsaken til skibets endelige forlis.

At han mente at skaden på "Hellas" var så stor, at der var liten sannsynlighet for at det kunne bjerges.

At det var umulig for mannskapet å få sine private eiendele brakt i land.

At noen av mannskapet hadde brakt sine eiendele opp på underbroen, og at størstedelen derav ble skyllet overbord. Videre at mannskapet var så opptatt med å bjerge skibet at de ikke hadde tid til å se etter sine private eiendele.

At han ennu ikke hadde motatt det lovete certifikat fra de engelske myndigheter i Benghazi om at skibet er total vrak, og at han hadde bedt S.T.O om å telegrafere etter det.

...

Fremstod 1ste vitne, 1. styrmann Helge Hannevold ... som forklarte at han var bekjent med det fremlagte journal-utdrag, hvilket han ikke hadde noe å tilføie. - På spørsmål forklarte vitnet at alt mulig ble gjort for å bjerge skibet, og at strandingen ikke var en følge av feil fra offiserene eller fra mannskapets side. - At det ikke var en følge av feil ved skibets konstruksjon eller utstyr, at skibet gikk tapt. - At skibet lå med dets maskin klar til bruk. At strandingen ikke kan tilskrives noen feil fra myndighetenes side. At etter hans mening kunne skibet vært bjerget om det hadde fått hjelp av de nødvendige taugbåter. At det ville ha vært umulig ved hjelp av maskinen, å ha skiftet skibet eller å ha gått ut til sjøs. At det 3. januar kl. 16.00 hadde lyktes dem å få skibet klar av moloen, at skibet da lå klar men flere favner fra dets opprinnelige fortøiningsplass. At ankeret da holdt. At mens de, ved hjelp av 3 tykke trosser og 2 wirer, hvilke var satt ombord i "Hanna Møller" 4. januar, for å holde skibet klar, svingte s.s. "Bantria" ned på "Hellas", søtte mot skibets styrbord side, sluret forover og kom bort i "Hellas's" ankerkjetting som brakk. Der etter drev "Hellas" ned på "Hanna Møller" og dunket mot dette skib og moloen. At dette var årsaken til den endelige stranding. - At han var av den mening at skibet kan bjerges ved hjelp av tilstrekkelig bjergningsmateriale. - At mannskapets private einedele ble brakt opp på undre bro, med det for øie, at om skibet skulle synke ville tingene der være over vannet, men da skibet kantret halvt over, ble alting vasket overbord. ...

Fremsto 2det vitne, 2. maskinist Gustav Mikalsen, som forklarte at han var bekjent med innholdet av det fremlagte journalutdrag, og at han intet hadde å tilføie dette. På forespørsel forklarte han at alt mulig ble gjort fra skibets side for å bjerge dette. At strandingen ikke var en følge av noen feil fra offiserene eller mannskapet. At strandingen ikke var forårsaket av noen feil ved skibets konstruksjon eller utstyr. At ingen skyll for strandingen kan tillegges myndighetene. At skibets maskin var klar fra om ettermiddagen 3. januar. At det ville ha vært umulig for en taugbåt å komme til assistanse på grunn av stormen. At han så at "Bantria's" fortøininger brakk og at dette skib ville vinge ned på "Hellas". At han da gikk ned i maskinen og at, da han etter 10 min. forløp kom opp igjen, han så at "Bantria" hadde svinget forbi, og at "Hellas" lå opp imot "Hanna Møller". At hans mening var at årsaken til den endelige stranding var den at "Bantria" hadde brukket "Hellas"'s ankerkjetting. At det ville ha vært umulig å få bjerget sine egne eiendele. At han anså det som håpløst å få skibet bjerget. - ...

Fremsto 3ide vitne, maskinmester Godtfred Nilsen, som forklarte at han kjente det fremlagte journalutdrag, til hvilket han intet hadde å tilføie. På henvendelse forklarte han at alt var gjort for å bjerge skibet. At strandingen ikke var en følge av noen feil fra offiserer eller mannskap eller veil ved skibets konstruksjon eller utstyr. At i betraktning av skibets trim (begge akterrummene tom), og stormen, ville det ha vært umulig å skifte skibet, eller til å ha gått tilsjøs ved egen hjelp. At han så akterfortøiningene på "Bantria" brekke, og at skibets propeller grep fatt i "Hellas"s ankerkjetting og brakk denne, hvilket, etter hans mening, var årsaken til skibets endelige forlis.

...