D/S K. G. Meldahl

...

Fremstod Kaptein Torjes Emil Johnsen, skipets fører, og opplyser at det ikke lykkes å redde skipets journaler, men fremlegger en av ham oppsatt og undertegnet rapport datert 30. november d.å. angående hendelsen og de senere begivenheter ...

...

Kapteinen henholder seg til det i rapporten anførte og opplyser at skipet var chartered av British War Transport og førte krigsmateriell fra New York til Bombay. På dekket var flere store kasser med flymaskiner og annet materiell, og lastet i Nr. 5 luke var 750 tons ammunition. Skipet seilte ved anledningen efter kurser og distanser oppgitt av British Naval Control Cape Town som ble nøyaktig fulgt. Skipets posisjoner ble efter ordre fra Naval Control ikke tilført skipets dagbok, men skipets posisjon ble oppgitt til Naval Control i Port Elizabeth som 35' 33" bredde og 29' 46" lengde. Denne posisjon ble også utsendt i radiotransmitter fra b.b. livbåt efter forliset til de sydafrikanske kyststasjoner.- Kapteinen kom på broen straks alarm ble slått kl. 3.40 fm. og oppholdt seg siden på dekk til torpederingen fant sted. På dette tidspunkt befant han seg i bestiklugaren og løp straks ned for å hente skipets papirer som var i en håndkuffert i kontoret, med denne løp han opp på dekk og kastet den ned i b.b. livbåt som allerede var utfirt. Han løp derfer over til sin livbåt om st.b. som han fant blåst vekk av eksplosjonen. Han sprang derfor tilbake til b.b. men fant at livbåten efter ordre var gått fra siden for å unngå dragsuget. Han løp da akterover for å hoppe på flåten hvor 3. styrmann befant seg, men fant den også drevet av, og da skipet akterdekk var under vann hoppet han overbord og ble opptatt av b.b. livbåt. Ca. 4 minutter efter han var kommet i livbåten sank skipet. Samtlige flåter og 3 livbåter var da på vannet. Idet skipet sank kom undervannsbåten til overflaten kretset rundt og tok fotografier av skipet og livbåtene. Den var sjøgrøn av farve med dobbelt dekk, to kanoner, den ene på fordekket en 4 toms kanon og den på akterdekket noget mindre og hadde to periskoper. Den var ca. 300 fot lang. Livbåtene ble anropt efter skipets navn og nasjonalitet, avgangs og bestemmelsessted hvilket ble meddelt. Det ble derefter fra ubåten spurt om det var noget de ønsket, hvortil ble svart nei. Det ble også spurt om det var utsent nødsignaler. Anropene skjedde på gebrokkent engelsk og de anropende betegnet seg som italienere. Chefen selv som var den eneste i uniform kunne efter utseendet være tysk, men forholdt seg taus. Undervannsbåten kretset derefter rundt en tid før den dukket ned og forsvandt. De to omkomne mannskaper hadde ved anledningen vakt i maskinrummet. Livbåtene ble samlet og mannskapene fordelt i disse samt alt utstyr tatt over fra flåtene. Det ble holdt en ferskvannstønne på fordekket og en på akterdekket hvorav den ene fløt opp så båtene var vel utstyrt med vann og proviant. Senere samme dag ble utsendt radio signaler fra transmitteren i livbåten hvilke ble oppfattet i land, og efter 79 timers opphold i livbåtene ble de opptatt av den sydafrikanske minesweeper, efter at først flymaskiner kretset over som retledet minesweeperen og kastet ned proviant. Samtlige overlevende ble landsatt i Port Elizabeth om formiddagen den 14. november. Ingen reddet noget av verdi. Alle skipets papirer med unntagelse av Dekksdagboken og maskinjournalen er i behold.

...

Fremstod 1ste vidne Henry Robertson, 3. styrmann ... forklarer at da han overtok vakten kl. 8 fm. fikk han ordre om å holde skarp utikk for undervannsbåter, hvilket ble gjort av alle på vakten. Skipet styrte den oppgitte admiralitets kurs da en eksplosjon plutselig fant sted. V. befant seg da i bestikken og sprang ut til alarmen og derefter til b.b. livbåt for å kutte surringene, hvorpå han sprang tilbake for å hente radiotransmitteren til livbåten og igjen for å hente sitt livbelte og så da han passerte radiorummet at alt der var smadret. Da han kom tilbake til b.b. livbåt fant han den så full av mannskaper at han løp akterut til flåten som han kuttet så den gikk på vannet. Da han stod på flåten kom kapteinen løpende, men da var allerede fanglinen gått så kapteinen hoppet på sjøen. Efter radiomeddelelsen om at undervannsbåt var sett på 2. styrmanns vakt samme morgen ventet man å se flypatruljer, men ingen flymaskiner bl sett. V. fikk intet reddet og vet heller ikke om at andre fikk reddet noget. Mens V. var på flaten sank skipet ca. 5 minutter efter torpederingen. V. vet intet annet av interesse å meddele om ulykken og de senere begiventer.- Vidnet ble derefter forelagt den av kapteinen opsatte rapport og hadde intet å anføre i tilslutning til det der anførte.

...

Fremstod 2det vidne, Frithjor Harry Mangor Haakonsen 2nen styrmann ... og forklarer at han hadde vakt fra kl. 12-4 fm. den 10. november dan han ca. kl. 3.40 så kjølvannet lyse efter en båt, og i kikkerten observerte en undervannsbåt ca. 45" på b.b. baug parallelt med skipets kurs. Dagen begynte da å demre, så han så den tydelig, men ikke så klart at han kan avgjøre om det var den samme som ble sett efter torpederingen senere på dagen. V. la styrbord over for å få akterennen mot under-vannsbåten og slå alarm, samt fullfart i maskinen. Kapteinen kom straks opp og skipet gikk i ca. 1 time med kurs ifra undervannsbåten, men intet mer ble sett til den. Første styrmann endret derefter kursen tilbake til den opprinnelige da han overtok vakten ved 5 tiden. Kanonbetjeningen kunne ikke se undervannsbåten og den ble derfor ikke beskutt. Rormannen og utkikken på v. vakt så også begge undervannsbåten samtidig med V.- Ingen ombord så siden nogen undervannsbåt før efter torpederingen hadde funnet sted.- V. var i sin lugar og sov da torpederingen fant sted, han våknet ved smellet og sprang straks opp på dekket til sin båt om st.b. som imidlertid var blåst vekk, og kom ut med b.b. livbåt.- V. fikk intet reddet uten sine papirer. V. vet intet mer av interesse å anføre. V. ble derefter forelagt kapteinens rapport hvortil han intet hadde å anføre.

...

Fremstod 3de vidne Hans Gustav Karlsen, matros ... og forklarer at han var på vakt og tilrors da 2nen styrmannnen ved 3.40 tiden morgen gjorde ham oppmerksom på en undervannsbåt som V. da den ble utpekt for ham så uten kikkiert forut om b.b., og fikk ordre til å legge roret til styrbord hvorefter skipet fortsatte farten med akterennen mot undervannsbåten, som V. ikke så mer til.- V. lå og sov da torpederingen fant sted og hørte intet. Han våknet først da han hørte vannet komme ned i gangen og sprang opp til b.b. livbåt.- Han fikk intet reddet, og vet heller ikke om at andre har fått reddet noget. Han vet intet mer å forklare.

...

Fremstod 4de Vidne Olav Rong ... og forklarer at han var på vakt og til rors da torpederingen fant sted. Han stod ved rattet på toppen av rorhuset sammen med utkikksmannen så at de begge kunne holde skarp utkikk efter undervannsbåter ifølge utrykkelig ordre. Begge befant seg på toppen av rorhuset da eksplosjonen plutselig skjedde uten at noeget tegn til undervannsbåten var observert. Eksplosjonen skjedde i maskinrummet i akterkant av rorhuset og på st.b. side, da livbåten der blast vekk. V. hørte ett dumpt smell, men forstod ikke først hvad det var, før han så røken fra eksplosjonen opp mot mastetoppene. V. tok redningsvesten og løp ned til st.b. livbåt som han fant borte og kom derfor ned i b.b. lvibåt. Denne var bare kommet 2 a 300 meter fra skipet efter å ha tatt opp kapteinen da skipet reiste seg og sank. V. fikk intet reddet uten sine papirer som han hadde på seg. V. vet intet mer å anføre.

...