M/S L. A. Christensen

...

Fremstod skipsfører A. Høst-Olsen ... fører av m/s "L. A. Christensen" ... "L. A. Christensen" avgikk den 9. mai 1942 fra Durban i ballast for New York. Skipet var ved avreisen i enhver henseende i sjødyktig stand.

Komparenten foreviste en rapport, oppsatt etter hukommelsen og etter bergningen.

...

Kapteinen henholdt seg til det i rapporten anførte og forklarte videre at han oppholdt seg i los-lugaren da eksplosjonen inntraff. Han sprang straks ut på broen og ble møtt av et regn med splinter fra lukerne som falt ned. Kapteinen ropte ordre ut om for samtlige mannskap å gå i livbåtene da skipet øyeblikkelig begynte å synke. Komparenten hadde ikke observert noget usedvanlig ulykkesdagen eller forøvrig tidligere på reisen. Noen u-båt ble ikke observert til tross for klart pent vær. Videre forklarte komparenten at radiostasjonen ble ødelagt og det var umulig å sende ut nødsignaler. Skipet hadde fulgt forskjellige siksak-kurser hele reisen etter oppgave fra det britiske admiralitet. Skipet hadde vært mørklagt på hele reisen. De hemmelige navigajsonspapirer som ble opbevart i boks, gikk ned med skipet. Redningstustyret var i enhver henseende i forskriftsmessig stand og arbeidet med redningen foregikk i god orden. Etterat kapteinen kom i livbåten observertes u-båten og han ble anropt med forespørsel om skipet navn etc. U-båten oppga posisjon og avstanden fra Bermuda og satte deretter i sydlig retning.

...

1ste vidne, F. Nilsen (2. styrmann), som hadde medundertegnet rapporten han henholdt seg til denne. Han forklarte videre at han hadde vakt på broen den 10. juni da ulykken inntraff. Etter eksplosjonen sprang vidnet fra broen og fikk reddet noen personlige papierer før han gikk til livbåten. Skipet sank i løpet av 10-15 minutter. Vidnet hadde ikke observert noe usedvanlig under sin vakt. Han hadde styrt forskjellige siksak-kurser i løpet av dagen. Skipet hadde vært mørklagt på hele reisen. Redningsutstyret var i forskriftsmessig stand. De hemmelige navigasjonsdokumenter ble oppbevart i boks som gikk ned med skipet. Vidnet observerte u-båten etter at han kom i livbåten. På foresøprsel av en av bisitterne opplyste vidnet at såvidt ham bekjent ble der ikke utsendt nødsignaler fra radiostasjonen idet denne ble ødelagt av eksplosjonen.

...

Fremstod 2. vidne, rormann Finn Nossum, som forklarte at han hadde kommet på vakt ved roret på øvre bro kl. 12 middag den 10. juni. Han hadde styrt siksak-kurser under vakten og hadde intet usedvanlig observert før torpedoen rammet skipet. Vidnet forklarte videre at skipet hadde vært mørklagt på hele turen. Etter eksplosjonen krenget skipet og forskipet begynte å synke. Vidnet mottok ingen ordre fra vakthavende styrmann og han sprang straks til sin livbåt. Redningsutstyret var i forskriftsmessig stand og arbeidet med redningen foregikk i god orden. Vidnet hadde sett u-båten etter han var kommet i livbåten.

...

Fremstod 3. vidne Reidar Vistung, som forklarte at han var kommet på vakt kl. 12 middag den 10. juni. Han holdt utkikk på øvre bro sammen med styrmannen. Vidnet forklarte videre at han ikke hadde observert noe usedvanlig under sin vakt. Vidnet hadde først observert u-båten etter han kom i livbåten. Etter eksplosjonen hadde vidnet gått til sin livbåt, som straks ble låret. Skipet hadde vært mørklagt under hele reisen. Redningsutstyret var i forskriftsmessig stand. Vidnet hadde under sine vakter ved roret styrt siskak-kurser.

...

Fremstod 4. vidne, 3dje maskinist Ludvig Kvale, som forklarte at han hadde vakt i maskinen da torpedoen rammet skipet. Umiddelbart deretter følte vidnet at skipet begynte å krenge og han stoppet maskinen, hvoretter han gikk opp på dekk til sin livbåt. Vidnet forklarte at skipet sank på ca. 10 minutter og at han hadde observert u-båten etter han var kommet i livbåten. Skipet hadde vært mørklagt på hele reisen. Redningsutstyret var i forskriftsmessig stand.

...