D/S Løvstad

Beretning skrevet 27 år etterpå av 3. styrmann Syvert Vindheim

S/S Løvstad, tilhørende Samuelsens rederi Farsund avgikk Calcutta den 16/3 1944 tidlig om morgenen. Bestemmelsested var Chittagong, en landingshavn for tropper og krigsmateriell under krigen mot Japan. Kapt. var Young Samuelsen Sunde Lista. 1ste styrm. Håkon Hansen Jølle, Lista. 2nen styrm. Hans Elias Olsen Borhaug Lista og 3dje styrm/telegrafist Syvert Vindheim Brekne Lista.

Konvoyen bestod av 10 laste og troppetransport skip. Da "Løvstad" kom til losstasjonen ved Sandhead var konvoyen allerede gått, men "Løvstad" tok konvoyen igjen på formiddagen og fikk anvist sin plass i konvoyen. Konvoyen bestod av 3 kolloner, "Løvstad" lå som nr. 4 i midterste kollone. "El Medina" som var vicecommodore lå som nr. 3 i midterste kollone. Eskorten bestod av 4 engelske krigsfartøy.

Det var klart fint vær, og reisen foreløp uten videre hendelser til kl. 16.05. Da blei "El Medina" truffet av en torpedo aktenfor midtskips om styrbord, og straks etterpå var der nok en eksplosjon akterut, enten fra en torpedo, eller fra ammonitions lageret som eksploderte. Skipet begyndte straks å synke, men fløt en stund på forskipet og midtskipet. Fra commodoren blei følgende melding mottatt på morselampen: You are the rescue ship. (Til Løvstad) Alle eskortfartøyene og resten av konvoyen fortsatte deretter med full fart til sitt bestemmelsested. Kapt. Young Samuelsen rådførte seg deretter med sine styrmenn og bestemte å snu for forsøke å redde de overlevende. "Løvstad" blei da liggende aleine uten beskyttelse, men senere kom et av eskortfartøyene tilbake for å søke etter ubåten som hadde torpedert "El Medina".

Man gikk så igang med redningsaksjonen. Styrbord livbåt, som hadde motor blei satt på vannet og bemandet med 2nen styrm. og 3dje styrm pluss et par mann av besetningen. Kapteinen og 1ste styrm. ledet redningsaksjonen ombord. Der blei strukket redningsliner fra fore til akter på begge sider slik at de som kunne svømme kunne holde seg i linen inntil de blei halt ombord. Gangvay og losleidere blei også hengt ut. Kanonen akter og luftskyts blei bemandet.

Umiddelbart før torpederingen var der avholdt redningsøvelse på "El Medina". Nesten alle mann hadde redningsvester på da skipet blei torpedert, og dette blei nok redningen for mange. Før skipet sank fikk de satt ut 3 livbåter, mens den 4de blei hengende i den ene taljen, og samtlige falt i vannet fra stor høyde. Hele området fløt av vrakrester, levende og døde mennesker, det var et fryktelig syn. Redningsaksjonen varte ca 3,5 time og det blei redde ombord på "Løvstad" 789 av mannskapet og militær personell.

På slutten av redningsaksjonen brakk motoren på livbåten fra "Løvstad" ned. 3dje styrm. Vindheim gikk da over i en av "El Medinas" livbåter og fortatte redningaksjonen med denne livbåten. Det var da begyndt å mørkne, og livbåten var kommet endel på avstand fra "Løvstad". Et eskortfartøy som hadde returnert og lå i nærheten blei praiet om de ville taue livbåten tilbake til "Løvstad". Sjefen sa seg villug til dette, de 25 overlevende fra "El Medina" som var tatt ombord blei satt ombord i eskortfarøyet. Mannskapet fra livbåten blei bedt om å komme ombord i eskortfartøyet under tauingen. Dette blei gjort, men kort tid etterpå blei livbåten sluppet, og 3dje styrm. Vindheim og mannskapet var dermed uten livbåt. På forespørsel opplyste sjefen at han hadde fått ordre om å avpatruljere området.

3dje styrm. Vindheim gjorde sjefen på eskortfartøyet oppmerksom på at han var eneste telgrafist ombord på Løvstad, og insisterte på at han måtte bli satt ombord på Løvstad som lå ikke så langt unna. På tross av dette måtte 3dje styrmannen og hans mannskap tilbringe natten ombord på eskortfartøyet, til de blei satt ombord igen tidlig neste morgen, utenfor Chittagong.

Tilsammen blei altså 814 mennesker reddet fra El Medina av Løvstads mannskap. 789 blei landsatt fra Løvstad i Chittagong, og 25 fra eskortfartøyet.

Det er over 27 år siden denne hendelsen. Noen opptegnelse har jeg ikke foretatt tidligere, det er sikkert enkelte ting som jeg ikke husker, og muligens så er ikke alt helt korrekt heller. Men hovedsakelig så tror jeg at det meste er tat med, og at det er forholdsvis rett.

Vennlig hilsen

S. Vindheim

Samtale med Hans Elias Olsen som var 2. styrmann på S/S LØVSTAD da bergningen av overlevende fra troppeskipet "EL MEDINA" ble gjennomført den 13 mars 1944

Etter at EL MEDINA var truffet ble alt maskineri i LØVSTAD stoppet - LØVSTADS livbåter ble satt på vannet og Olsen pluss 2 kinesere bemannet styrbord livbåt - Været var bra og redningsarbeidet ble gjennomført med all den styrke man var istand til å presentere.

Det ble last etter last med folk som lå i vannet - Ordre fra kapteinen var: Ta ikke opp de døde. LØVSTAD lå så lavt i vannet at de reddede kunne krabbe ombord såsnart man nådde til skutesiden.

Etter ca. 4 timer var alle plukket opp - man rodde rundt men fant ikke flere overlevende.

Reisen fortsatte så til Chittagong, antall reddede var 789 mann det var vesentlige indiske og afrikanske soldater.

Olsen forteller fra redningsarbeidet - Deres egen livbåt hadde motor, men denne gikk ikke så årene måtte brukes.

En av EL MEDINAS livbåter hadde kommet seg til skutesiden - Olsen hadde ikke tid til å vente til hans båt var tømt - han jumpet over i den tomme livbåten og satte ut på ny runde - når han kom tilbake var hans egen båt tom - slik fortsatte vekslingen, men han husker ikke hvor mange turer.

Han forteller at han måtte være streng - hvis en eller annen ikke lystret ordre, så truet han dem med åra "han skulle slå haue av dem".Den risikoen tok ingen. Men silkehansker kunne han ikke bruke, detvar det ikke tid til.

Det var flere leger blandt de reddede - de tok seg av de skadede. Alt som fantes av hvitevarer - lakener, putevar etc. ble revet opp til bandasjer, all medisin ombord ble brukt opp men det klarte seg til førstehjelp.

På spørgsmål om hvorvidt andre enn kapteinen, som fikk utmerkelse hørte noe om bragden, går Olsen bort og finner frem en liten sølvnål - en dagger ca. 3 cm. der det er inngraver - 15 MARS 1944. Denne fikk han av konsulen i Calcutta.

Hans mor fikk tilsendt krigsmedaljen før han selv kom hjem i 1945. Men om dette hadde noe med rednings bragden å gjøre det vet han ikke.

Han tilføyer at kanonen var bemannet under hele redningsaksjonen med tre mann (kinesere).