D/S Marianne

...

Fremstod kaptein Henning Drevik ...

Fartøiets dagbok gikk tapt hvorfor Deponenten fremla en skriftlig beretning datert 15 december 1942 og undertegnet av deponenten. ...

...

Deponenten henholdt sig til det i beretningen anførte og forklarte på forespørsel videre at "Marianne" var det første skib i konvoien som blev angrepet og det første tegn til at det var fiendtlige krigsskib i nærheten var da torpedoen traff skibet. Deponenten mener at det var tyske "E"båter sopm angrep konvoien. Hvad angår de savnede mannskaper mener Deponenten at da torpedoen traff skibet midtskibs i fyrrummet blev de folk som befandt sig der sannsynligvis drept øieblikkelig. Videre forklarte depnonenten at da skibet sank så hurtig var det kun for de ombordværende å hoppe i sjøen. At han smamen med 5 andre av skibets mannskap fikk tak i to av "Mariannes" flåter som på en eller annen måte hadde hektet sig sammen. De var på flåtene ca. 2 timer før de blev tatt op aven engelsk M.L.-båt og senere landsatt i Great Yarmouth. Vidnet forklarer videre at andre av mannskapet blev tatt op av forskjellige båter som kom tilstede efter angrepet, således at det nu viser sig at 4 mann til blev landsatt i Great Yarmouyth, mens 6 er blitt landsatt i Ndwcastle on Tyne. Av de 14 mannskaper som savnes så Deponenten kanoner Sverre Rasmussen liggende på et stykke vrakgods i vandet ca. 15 minutter efter torpederingen. Han var 20-25 meter borte og de ombord i flåtene forøskte å komme over til ham, men dette viste sig umulig og han drev bort. Han skrek til Deponenten at han hadde mistet foten sin. Deponenten forklarte videre at han så intet til nogen av de andre savnede mannskaper efter at alle hadde måttet hoppe i sjøen. Deponenten innleverte en fortegnelse over de mannskaper som savnes. ...

...

Fremstod 1ste vidne Olav Birger Wereg ... 1ste styrmann ...

Vidnet forklarte at han var den vakthavende styrmann og at han stod på broen da, uten nogetsomhelst varsel, en eksplosjon fandt sted, og skibet straks begyndte å krenge til bagbord. Videre at han hverken så eller hørte noget mistenkelig, før torpedoen traff skibet. At på grund av den voldsomme dampmengde var det umulig å se noget og at dette forårsaket at det gikk tapt 1/2 minutt før de kunde finne veien til båtdekket. Vidnet forklarte at om dette ikke hadde hendt, kunde de vistnokk ha fått den livbåt som blev firet, klar av skibet. At da han kom i sjøen fikk han tak i et par luker og fløt på disse, inntil det lykkedes ham å komme til en av de to flåter. Videre at han så intet til nogen av de savnede mannskaper. At sjøen var full a v folk, således at det ikke var mulig å si om de skrik han hørte kom fra "Marianne"s mannskap eller fra mannskaper fra de andre båter som senere gikk tapt under angrepet.

Fremstod 2det vidne, Arne Taarland ... matros ...

Vidnet forklarte at han ved anledningen stod tilrors. Han hverken så eller hørte noget tegn til at det var fiendtlige krigs-skib i nærheten før torpedoen traff. Videre at han så intet til nogen av de savnede mannskaper efter at han kom i sjøen med undtagelse av den i førerens forklaring nevnte Kanoner Sverre Rasmussen. Vidnets forklaring om episoden vedrørende Rasmussen er overenstemmende med hvad føreren har forklart.

...

Fremstod 3dje vidne John Tjøtta ... kanner ...

Vidnet forklarte at han ved anledingen stod ved maskingeværet på styrbordside av broen. At han hverken så eller hørte noget før eksplosjonen fandt sted. Videre at han ved eksplosjonen blev blåst tilveirs og kom ned i sjøen i nærheten av "Marianne". Videre at han svømte bort fra skibet og blev liggende på en magasinkasse i nogen tid og derefter på nogen luker. Tilslutt blev han tatt op i en livbåt tilhørende et gresk skib og senere overført til en engelsk redningsbåt og landsatt i Gt. Yarmouth. Videre at han så intet til de 14 mannskaper som savnes.

...