D/S Polaris

...

Fremstod skipper Peter P. Brandal ... Skibsføreren opplyste at skibet var i fullt sjødyktig stand, og fremla rapport (journal) nedskrevet etter forliset da skibets papirer taptes ved forliset. ... Skibsføreren henholdt sig til rapporten og uttalte videre på administrator spørsmål:

1. Skipperen mener at eksplosjonen skjedde litt forenom midtskibs på styrbord side. Den første eksplosjon var meget kraftig og slog opp dekket over midtskibs om styrbord og frem mot lugaren. Rutene i bestikklugaren sprang, og lysmotoren i forkant av maskinen blev slengt av fundamentet. Skipperen forblev på broen til han så mannskapet kom opp fra lugaren forut, og han brukte fløyten. Samtlige fem mannskaper forut var skadet men der var ikke tid til å forbinne dem ombord og alle mann gikk i livbåtene. Da de var i båtene bemerket skipperen at ishuden på styrbord side var avrevet. På forespørsel meddeler skipperen at etter hans mening kom eksplosjonen utenfra. Etter at båtene var utsvinget kom flere mindre eksplosjoner som antas å skrive seg fra lasten. Lasten var forsvarlig stuet og stemplet, og dette blev ettersett såsnart skuta kom inn i smult vann.

6. Ulykken skyldes ikke feil eller uforsiktighet av noen ombord.

9. Hadde ikke tidligere vært usatt for brand av utlekket olje eller gassansamling. Før avreisen fra Halifax, hvor bensinfatene blev innlastet, kom en insptektør ombord og målte gassinnhold i rummene og erklærte alt iorden. Bisitter kapt. Alne spurte om rummene var luftet, og skipperen svarte at en av lukene var åpnet for lufting før og under eksplosjonen. På spørsmål opplyste skipperen at der var vanntette skott mellem mannskapslugaren og rummet. Blandt skibets last da den forliste var 398 fat bensin. Lukene blev åpnet regelmessig når der var anledning til det på grunn av veiret. Skipperen opplyste at 2. styrmann Helge Brandal hadde vakt og matros Peter Mur var rormann. Han opplyste at hverken han eller mannskapet hadde nydt alkohol.

...

Fremstod 1. styrmann Sofus Jørgensen ... uttalte han at han henholdt sig til rapporten som han hadde undertegnet. Vidnet var tilkøys akterut da eksplosjonen inntraff, men var ikke sovnet. Han hørte tydelig eksplosjonen og senere kom der røk fra maskinrummet. Vidnet kan ikke uttale sig om eksplosjonen kom utenfra, og da han kom på dekk var skuta ibrand.

2. og 6. Vidnet mener at ulykken ikke skyldes noen mangel ved skibet eller fra besetningens side. Alt var iorden ombord og alle forsiktighetsregler tatt. Lasten var godt stuet, omstuet forsvarlig i Port Chimo, og der hadde ingen forstuvning funnet sted. Rummene var luftet hele tiden båten lå i Port Chimi. og luken åpnet da de kom inn i smult vand før ulykken inntraff. På bisitter kapt. Alne's foresøprsel meddelte vidnet at skottet mellem mannskapslugaren og rummet var så tett som det på noen måte kunde bli ombord i et træfartøy. Vidnet hadde vært ombord siden 1938 og aldrig merket lekasje av olje eller bensingas.

...

Fremstod 1. maskinist Ragnar Hatlø ... Vidnet hadde frivakt og var tilkøys da ulykken inntraff. Vidnet uttaler at eksplosjonen var så kraftig at løst inventar i hans lugar føk omkring og vidnet blev halvt svimeslått. 2. Maskinist Lunde kom i lugaren og bad vidnet straks å komme på dekk. På forespørsel uttaler vidnet at maskin og alt i maskinen var iorden før ulykken. Lysmaskinen var også iorden og fungerte perfekt. Vidnet hadde med lensning av skuta, og meddelte at der intet tegn hadde vært observert på at der var lekasje i lasten (bensinen) eller oljetankene. De påbudet brandslukningsapparater var tilstede og iorden. Donkeykjelen som fyres med kull hadde ikke vært i bruk på flere måneder. Vidnet hadde vært ombord i fartøyet i 8 år og ikke merket noen feil eller lekasje som har betydning for saken. Lyset til rummet var avslått. På forespørsel opplyser vidnet at alle kabler var iorden, lysinnlegget i rummet var nytt innstallert i Gloucester, Mass. i 1941.

...

Fremstod 2. styrmann Heltge Brandal ... henholder sig til den skrevne rapport som han hadde undertegnet. Vidnet hadde vakt og var i byssen i eksplosjonsøyeblikket for å drikke kaffe. Vidnet sprang ut på dekket da eksplosjonen inntraff og så da forskibet fullt av røk og flammene stod opp fra rummet. Stykker av dekket og av lasten føk i luften og faldt ned rundt skuta. Vidnet hørte flere eksplosjoner etterpå som var mindre enn den første og antas å komme fra lasten. Vidnet meddelte at en av mannskapet på den korvett som førte de skibbrudne til Grønland uttalte til ham at korvetten hadde senket flere miner i farvannet hvor "Polaris" sprengtes. Etter denne uttalelse følte vidnet sig overbevist om at "Polaris" hadde gått på en mine. Vidnet hadde oppsynet med luftning av rummene, og opplyser at den luke blev åpnet da skibet kom inn i smult farvann og var åpen da eksplosjonen fandt sted. På forespørsel meddelte vidnet at det begyndte å sne da de rodde fra det brendende skib så han så ikke skibet gå ned. Vidnet bekreftet at hverken han eller de andre akterut hadde nydt alkohol. Vidnet uttaler at alt var iorden ombord før eksplosjonen. På forespørsel om noen av mannskapet røkte i nærheten av luken svarte vidnet at der ikke var folk på dekk da eksplosjonen fandt sted.

...

Fremstod 2. maskinist Pual Lunde ... Vidnet hadde vakt i maskinen og var i eksplosjonsøyeblikket på vei til byssen for å drikke kaffe. Da eksplosjonen inntraff løp vidnet tilbake til maskinen og slakket ned og koblet fra. Lysmaskinen var ødelagt av eksplosjonen og helt mørkt i maskinen så vidnet løp på dekk og akterut for å vekke førstemaskinisten og andre. Vidnet hadde oppholdt sig i maskinrummet i 2 timer før eksplosjonen og alt var iorden og funksjonerte perfekt. Vindet gikk i b.b. livbåt.

...

Fremstod matros Peter Mur ... Vidnet opplyser at han stod tilrors i eksplosjonsøyeblikket. Han så forover da eksplosjonen fandt sted og så at eksplosjonen fandt sted på styrbord side fra litt forenom midtskibs og forover. Vidnet ble slått ned av eksplosjonen og fikk bitene fra rorhusvinduene i ansiktet. Da han reiste sig igjen så han forskibet ifull brand. Der blev da av skipperen fløytet for å vekke mannskapet og vidnet løp til b.b. livbåt for å gjøre klar. Da vidnet ombord i b.b. livbåt rodde på styrbord side for å få sleper på s.b. livbåt som var blitt skadet ved eksplosjonen, så vidnet at ishudplankene på s.b. var bortrevet. Vidnet snakket med noen av mannskapet på korvetten "Tahoma" som uttalte til vidnet at de hadde uskadeliggjortminer i farvannet hvor "Polaris" blev sprengt. Vidnet er av den formening at eksplosjonen skyldes minesprengning.

...

Fremstod matros Henry Urke ... Vidnet hadde frivakt og lå og sov forut. Han blev slengt ut av køyen og da han kom til sig selv hørte han fløyten og forsøkte å komme ut på dekk. Leideren til lugaren var ødelagt så mannskapene kom sig ut gjennem et hull i dekket. Straks etter eksplosjonen begyndte det å brenne i lugaren og alle 5 som lå der fikk brandsår. To av mannskapet i styrbords køyer var sterkt skadet og ligger fremdeles på hospital i St. Johns N.Fdl. Vidnet gikk i s.b. livbåt. Vidnet så at ishuden på s.b. side var bortrevet. Ombord i korvetten "Tahoma" blev vidnet fortalt av korvettens mannskap at den hadde uskadeliggjort 3 miner i det farvann hvor "Pllaris" blev sprengt. Vidnet opplyser at kaminen i mannskapslugaren var slukket. Den blev slukket etter passering av Button Island da sjøen var tung, og den hadde vært slukket minst 4 timer før eksplosjonen inntraff. De fem mann som lå forut hadde ikke røkt i lugaren siden båten gikk fra Port Chimo av forsiktighetshensyn. Vidnet mener at det var til ingen hjelp å forsøke slukkning da skuta var ibrand med en gang og bensinlasten var antendt.

Innkaltes skipperen for å svare på tilleggsspørsmål. På forespørsel meddelte skipperen at alle foreskrevne brannslukkningsapparater var tilstede og iorden. Da branden straks bredt sig over hele skuta og bensinlasten antendtes var forsøk på slukkning utelukket. På forespørsel opplyste føreren at huden (skuteplankene) far 4" tykk, dimensjonert for ishavsfart, og ishuden utenpå denne var 2" tykk av greenheart. Spantene var 12" x 12" og garneringen 4,5 ". Skipperen uttalte at han mener at en gassekskplosjon i rummet ikke gjør sprengning av garnering, hud og ishud av disse dimensjoner sansynlig og mener at skuta er minesprengt. Da mannskapet forlot fartøyet for å søke å nå land brendte hele skuta, og vidnet anså det sikkert at den snart vilde synke da den allerede lå dypt med baugen. Da det begyndte å sne beordret han livbåtene å søke land.