M/S Ringstad

Kaptein Jacob Knudstad's rapport

Søndag 11. januar -42 avgikk m/s "RINGSTAD" fra Belfast i konvoy bestemt for St. John N.B. På omkring 16 grader Vest lgd. møtte konvoien en voldsom storm som varte flere dager og skibene i konvoien kom fra hinannen. Vi måtte stoppe maskinen og ligge å drive av frykt for å brekke ned. Da tilslutt været bedret seg var det ingenting å se til konvoien, og etter en times leting satte vi følgelig kurs for å gå alene, og i de følgende dager så vi flere etternølere av konvoien. Vi fortsatte ifølge de oppgitte kurser under vekslende værforhold inntil 23/1 da vi mottok en radiomelding om at m/s Leiesten var blitt torpederet ca. 100 miles fra vår possisjon og så å si like i vår rute. Vi forandret straks kurs til retv. Ve4st for å komme klar av ubåten. Denne kurs ville føre oss ca. 80 nautiske miles syd av Cape Race og ca 70 miles nordenfor vår bestemte rute.

Kl. 10.30 den 24/1 da skibet va på 45 50 N og 51 04 V ble vi truffet av en torpedo på styrbord side mellem nr. 2 og nr. 3 luken. Det var en kraftig eksplosjon og forskibet sank betraktelig. - Vi forberedte oss straks på å sette ut båtene. Der var en god del vind og sjø fra syd. Den akterste livbåt på babord side flytes og ble ødelagt og som følge herav fordelte vi oss på de tre gjenværende båter, som ble satt på vannet uten noe nevneverdig skade. De respektive båtmannskaper ble enige om å styre for nærmeste land, da vind og sjø var gunstig, og de ville forsøke, om mulig å holde sammen.

Skibet sank på 20 minutter. Etter at skibet var sunket kom ubåten opp til overflaten og styrte opp til oss. Der ble pekt i retning av nermeste land antagelig for å angi kursen. I den tiltagende vind og sjø var det umulig for båtene å holde sammen, så vi tapte snart hinannen av syne. Mannskapet i min båt (motorbåten) bestod av 13 mann og vi hadde svært liten plass til å bevege oss i. Under forsøk på å sette seil brakk masten, så vi satte igang motoren, mens vi reparerte masten. Vi holdt det gående i retvisende NV og NNVlig retning, da vi var av den mening at vi skulle nå land i den retning.

I løpet av dagen den 25de løiet vinden helt av, men frisket til igjen om kvellen fra vest, og vi regnet da med at vi hadde avanseret ca. 60 miles nordover. På grunn av den kontrarie vind tok vi ned seilet og lå og drev. Den dagen hadde vi ingenting seilt. Vinden dreiet til NV., med skarp kulde og båten ble fullstendig dekket med is. Vi begynte nu å føle kulden ganske ubehagelig, samtidig som vind og sjø tiltok, og båten tok meget vann over. Vi måtte øse ustanselig får å holde båten lens.Vinden dreiet mere nord med tiltagende koldt vær, antagelig omkring 12 grader minus. Lå og drev hele den 26te og led alvorlig i det kolde vær. Den 27de dreiet vinden mere vestlig igjen, så at vi kunne heise seil og holde en bestemt kurs, noenlunde retv. Nord. I disse dager hadde vi ingenting sett.- Vi holdt det gående under seil hele dagen den 28de, og der var flere tegn på forfrosne hender og føtter blant mannskapet i båten. - Den 29de kl. 11.00 så vi røk av en konvoi langt borte, og flere fly ble sett. Etter en stunds forløp kom et fly i vår retning og vi gjorde alt hvad vi kunne for å vekke dets oppmerksomhet. Vi ble sett og flyet signalerte til et av konvoiens eskorteskib som kom og tok oss opp.

Vi var da i en meget dårlig forfatning, spesielt hvad føtterne angår. Det ble straks rapportert om de to andre båter. Ombord på destroyeren U.S.S. "Swanson" fikk vi den aller beste behandling, og ble landsatt i Reykjavik den 5te februar og brakt til Det Norske Hospital.

Reykjavik, den 11te februar 1942

J. K. Knudstad, fører av m.s. "Ringstad" av OSLO