D/S Skottland

...

Fremsto Skipsfører Lauritz Jensen, som forklarte at han var fører av S/S "Skottland" ... "Skottland" avgikk den 12. mai fra Philadelphia med en ladning trelast for Halifax for å gå i konvoi videre til England. Skipet var ved avreisen i enhver henseende i fullt sjødyktig stand. Komparenten foreviste skipets dekksjournal og fremla et utdrag av samme forsåvidt angikk de på reisen inntrufne begivenheter. ...

...

Utdraget sammenholdtes med dekksdagboken og viste seg i alt vesentlig å stemme overens med samme.

Kapteinen henholdt seg til det i journalutdraget anførte og forklarte videre at han befant seg på broen da eksplosjonen inntraff. Han løp straks for å stenge en hurtiglukkende dampventil, hvoretter han gikk til styrbord livbåt. Denne livbåt ble låret, hvoretter kapteinen fikk hentet skipets papirer i sin lugar og gikk tlbake til livbåten. Skipets hemmelige koder som lå i bestikken, gikk ned med skipet. Kapteinen hadde intet usedvanlig observert om formiddagen den 17. mai til tross for klart og stille vær. Han var selv på styrbord side av broen da eksplosjonen inntraff på babord side. Kapteinen forklarte videre at han ikke så noe tegn til u-båt hverken før eller etter eksplosjonen og heller ikke hadde han sett kjølevannsstripe av noen torpedo. Som ulykken skjedde var han dog forvisset om at eksplosjonen skyldtes en torpedo som øyensynlig ble utskutt fra undervannsstilling. Skipet sank på ca. 25 minutter. På forespørsel uttalte kapteinen at redningsutstyret var i go orden og arbeid med redningen foregikk på beste måte under omstendigheene. Man hadde under reisen styrt etter anvisninger gitt av det britiske admiralitet.

...

... 1. vidne, styrmann Konrad Næss, som forklarte at han hadde vakt på broen fra 8 - 12, men da eksplosjonen inntraff like under vaktbyttet oppholdt vidnet seg fremdeles på broen. Vidnet forklarte at han var på babord side av broen da eksplosjonen inntraff. Han hadde intet mistenkelig sett om formiddagen den 17. mai og så heller ikke tegn til noen u-båt. Vidnet hadde bemerket at 2nen styrmann som var på kanondekket, hadde pekt tvers ut mot babord idet sistnevnte trodde han så en torpedo gjennem vannet. Kort etter eksplosjonen krenget skipet 45% og vidnet løp til styrbord livbåt. Skipet hadde styrt etter kurser oppgitt av det britiske admiralitet under vidnets vakt om morgenen den 17. mai. En hadde ikke siksakket. Vidnet forklarte videre at han var forvisset om at eksplosjonen skyldtes en torpedo da etter hans mening en eventuell bombe i lasten ikke kunne ha forvoldt en så sterk eksplosjon. Skipet hadde vært mørklagt etter at losen gikk fra borde den 16. mai om aftenen og hele den følgende natt. Redningsutstyret var i enhver henseende i forskriftsmessig stand.

...

Fremsto 2net vidne, lettmatros Bjørn Stenlund, som forklarte at han sto ved roret da eksplosjonen inntraff. Vidnet var kommet på vakt kl. 12 middag og hadde ikke deltatt i øvelsesskytningen som fant sted samme formiddag. Vidnet hadde styrt samme kurs under sin vakt fra kl. 12. Rormannen løp til livbåten umiddelbart etter eksplosjonen. Han hadde intet mistenkelig sett under sin vakt. Redningsutstyret var i enhver henseende i forskriftsmessig stand. Redningsarbeidet foregikk i go orden.

...

Fremsto 3dje vidne, kanoner Yngvar Andersen, som forklarte at han hadde vakt ved kanonen da ulykken inntraff. Vidnet uttalte at en hadde nettopp avsluttet øvelsesskytningen da skipet ble truffet og forklarte videre at han mente å ha sett antydning til et torpedospor i vannflaten like før uhellet. Han ville dog med bestemthet ikke si at det var et torpedospor med mindre ikke skipet var blitt truffet i samme øyeblikk. Skipet hadde vært mørklagt natten til 17de mai. Vidnet forøskte å få øye på undervannsbåten for eventuelt å bruke kanonen før han var tvunget til å gå i livbåten sammen med de andre. Redningsutstyret var i enhver henseende i god stand.

...

Fremsto 4de vidne, 3. maskinist Olaf Berg, som forklarte at han hadde vakt i maskinen da eksplosjonen inntraff. Vidnet forklarte at maskinen stoppet momentant på grunn av eksplosjonen og lyset gikk ut. Vidnet kunne intet mere gjøre da damp straks trengte inn i maskinrummet da formentlig dampventilene fra kjeletoppen sprang i luften. Da vidnet skjønte hvad som hadde hendt og merket at skipet krenget, sprang han opp leideren og over bunnskottene for å komme til livbåten. Skipet hadde vært mørklagt natt til 17. mai. Redningsutstyret var i enhver henseende i god stand. Vidnet hadde ikke sett den forulykkede fyrbøter etter eksplosjonen. Fyrbøter Norrbin var etter vidnets mening i fyrrummet da eksplosjonen inntraff. Vidnet hadde ikke sett noen u-båt etter han kom i livbåten men var forvisset om at ulykken skyldtes to torpedoer.

...