M/T South Africa

Kapteinens rapport

Lørdag den 30/5-1942.

Skipet lå i St. Nicholas, Aruba og lastet. Kl. 18:25 ferdiglastet. 9614 tons Lub. destilate og 4146,7 tons diesel-olje. Total last 13760,7 tons. Dypg. F 27'10" - A 30'6", M 29'2".

Søndag den 31/5-1942.

Kl. 06:00 mannskapet igang og gjorde skipet sjøklart. Kl. 07:50 los ombord, avgikk kl. 08:10. Kvitterte losen kl. 08:20, og reisen fortsatte for full fart til Curaco under escort.

Kl. ca. 15:30 fikk los ombord utenfor Curaco, ankret kl. 16:15 i Wilhelmshafen. Doktor og tollmyndigheter ombord. Skipet klarert kl. 16:30. Ventet på nærmere ordre for konvoi.

Mandag den 1/6-1942.

Skipet tilankers, avventende ordre. Tok ombord en del proviant.

Tirsdag den 2/6-1942.

Kl. 08:20 avgikk Curacao med los ombord. Kl. 08:20 kvitterte losen. Reisen fortsattes i konvoi, fart 9 1/2 mil.

Fredag den 5/6-1942.

Skipet i sjøen. Ca. kl. 15:30 ble konvoien oppløst. (Posisjonen var da ca. 20 mil NNO av Barbados). Reisen fortsattes for full fart, Freetown som bestemmelsessted. Den vanlige utkikk holdtes, nemlig: Utkikk ved 4" kanonen, 12 lbs. kanon, på toppen av bestikktak og på broen av vakthavende styrmann. Vakt holdtes dessuten også ved telefonen akter.

Mandag den 8/6-1942.

Skipet i sjøen. Klart pent vær, østlig vind, styrke 4-5, sjø moderate. Der var z-z hele natten, da meget lyst, og ellers ifølge instruksjoner. Styrte retv. kurs 115o.

Ca. kl. 09:00 hørtes et kraftig smell akter. Det var på 3. styrm. vakt og jeg var for øyeblikket i styrehuset. Jeg sprang ut på Bb. side og så da en torpedo passere baugen. Det regnet med splinter fra den første torpedo, der måtte ha truffet i maskinrummet, da skipet betynte å synke hurtig akter. Jeg ga ordre til 3. styrm. å slå stopp på begge maskiner, sprang derpå over til Stb. side av broen. Før jeg rakk derover, var skipet truffet av torpedo nr. 2 antagelig i H.T. nr. 5. Oljen ble kastet tilværs adskillig høyere enn broen. Tiden mellem 1. og 2. torpedo anslåes til ca. 2-3 sekunder. Da jeg neste gang - etter ca. 15 sek. fikk anledning til å se akterover, var poopdekket jevnt med vannet. Stb. båter var splinter i stukker, stormbroen akterover sprengt opp, akterkant av broen borte, 12 lbs. kanonen m/ fundament akter sprengt istykker. Besettningen var igang med utsetning av begge Bb. livbåter. Disse kom vel på vannet tross skipet fremdeles hadde bra fart forover. De som ikke rakk å komme i livbåtene, jumpet overbord. Skipet sank meget hurtig; det brakk først over i to, antagelig mellem 5-6 tanken. Akterskipet forsvannt på ca. 2 minutter.

Begge livbåter lå da langs akterskipet og forsøkte å komme seg klar dragsuget. Dette viste seg i midlertid å være forbløffende lite, da akterskipet forsvannt. Ca. 1 minutt senere gikk forskipet ned med stor fart med baugen opp.

Straks etter at skipet var forsvunnet, ca. 3 minutter etter den første torpedo, såes u-båten ca. 12 mil borte komme nedover mot oss med god fart. Alle 3 styrmenn var i min båt, da det var umulig for dem å komme seg akterover. 1. og 2. styrmann ble derfor sendt over i den andre livbåten før u-båten rakk ned til oss. Der ble gitt ordre om at begge livbåter skulle forsøke å holde smamen. Vi rodde derpå rundt og forsøkte å pikke opp de av besettningen som lå og svømte i vann og olje.

Kommet nær nok praiet u-båten "What ship was it". Da det blåste endel, hadde de vanskelig for å få tak i navnet. Da vi rodde mot en av besettningen (anvist av ubåt-sjefen), der lå og svømte et godt stykke lenger borte, kom den andre livbåt (med 23 mann) seg bort til u-båten og ga bort navnet.

Da der ingen mer overlevende var å se (vi var nu 13 mann på min båt, 6 mann savnes, derav 5 fra maskinen samt en britisk gunner; disse måtte være blitt drept av den første torpedo, der traff i maskinrummet), rodde vi bort til flåtene som lå og drev et stykke borte, for å få tak i så meget vann og kjeks som mulig, da vi hadde en lang reise foran oss. Det var imidlertid bare en av de 4 flåter hvor tankene var uskadt. De andre var ødelagt ved torpederingen. Vi fik dog en stor sjøsekk full av kjeks og en 20 gallon tank med vann fra flåten samt endel presenning, taugverk etc. Under arbeidet hermed kom u-båten nedover mot oss, men plutselig forandret den kurs og styrte bort i ostlig rettning med stor fart.

Etter endt arbeid med flåtene viste det seg umulig å få øye på den andre livbåten. Vi drev rundt i ca. 3/4 times tid for bare fokkseilet. Da der fremdeles ikke var noe å se til da andre, satte vi full seilføring og kurs for Trinidad, kurs VtS, litt strøm tatt i betraktning. Vi hadde motor i båten. Den var forsøkt startet ved torpederingen, men virket ikke antagelig grunnet all oljen på vannet. Benzinbeholdningen ble bestemt oppbevart til vi kom nærmere land. Begynte å rasjonere drikkevannet, da vi kunne gjøre regning med opptil 10 dages seilas.

Fredag den 12/6-1942.

Etter ikke fullt 4 døgns god seilas fikk vi kl. 06:15 i sikte et skip som viste seg å være S/S "Plaudit" av Savanna. Der ble hængt ut stormleider, så jeg entret ombord. Kapteinen viste seg å være dansk og størstedelen av besettningen skandinavisk. Vi ble tilbudt å være med til Pernambuco eller til en posisjon lenger syd, hvor vi bare ville være ca. 200 mil fra land. Dette hadde vi ikke noe videre lyst til, da vi måtte nordover senere allikevel og Trinidad var det mest sentrale sted (stolte på passatvinden). Jeg forklarte situasjonen for besettningen i livbåten og de var villig til å fortsette til Trinidad. Vi fikk frisk vann og rikelig med god proviant med oss, forkost (eggs og bacon og kaffe) ble sendt med i livbåten og vi hadde alle et godt måltid før vi forlot "Plaudit". Roret ble også reparert, da det var blitt ødelagt ved torpederingen. Det var en enestående gjestfrihet og vennlighet de viste oss, såvel kaptein som officerer og mannskap. Rikelig med røkestoff hadde vi også fått, så vi var vel av, når vi ca. kl. 08:30 fortsatte reisen. Vi hadde da 380 mil tilbake. Posisjon N.10'54" - V.54'32".

Mandag den 15/6-1942.

Vinden hadde i det siste ikke vært så stødig, så om dagen ble motoren brukt litt,når nesten vindstille. Kl. 07:15 fikk vi praiehold på et mindre seilskip "Minnie M. Mosher". Den skulle til Barbados og ville ta oss med dertil, påsto vi var meget nærmere der enn Trinidad. Dette viste seg imidlertid ikke å være riktig, etter at jeg fikk se kartet hans. Fikk av ham den omtrentlige posisjonen og 5 gallon bensin og fortsatte reisen.

Tirsdag den 16/6-1942.

I dagbrekningen fikk vi land i sikte. Det viste seg å være Trinidad. Kl. 13:30 landet vi i Toko Bay ca. 1 mil innenfor Galara fyr. Vi ble vel mottatt av stedets befolkning der. Gjennom politisjefen fikk jeg telefonert til Nortraship (Haug's kontor) i Port of Spain og til marinemyndighetene om å ettersøke med fly den annen livbåt.

Vi ble senere alle (unnatt 3. styrmann og 3 menn der skulle ta båten rundt til Port of Spain) med buss transportert til Port of Spain. Hr. Haug hadde der gjennom Harbour masteren sørget for opphold til officerer og mannskap. Ved ankomsten Port of Spain fikk vi den gledelige nyhet at folkene i den annen livbåt var ankommet dertil om formiddagen. De var dagen før blitt opptatt av en hjelpekrysser og den hadde landsatt alle folkene der i god behold. Motorbåten med inventar ble overtatt av Harbourmasteren.

===

Rapport for Bb. aktre livbåt.

Da den var bortunder u-båten og oppga skipets navn fikk de av denne 20 boxer hermetisk syrlig brød og 2 flasker tysk rum. U-båt sjefen sa dette var det eneste han kunne gjøre for dem og ba dem styre vest, så ville de nå land. Etter 4 dages god seilas kom de den 12/5, 1942 kl. 14:00 på praiehold av M/T "Acastra". Ifølge dens posisjon hadde de da på 4 døgn og 3 timer seilt 450 mil. De fikk utlevert rikelig med vann og proviant, og fikk samme gode mottagelse som vi av S.S. "Plauidit". "Acastra" skulle til Freetown, og de ble tilbutt å være med dertil, men dette ble avslått og de fortsatte reisen.

Den 13/6-1942. Kl. 15:00 møtte de en argentinsk tankbåt. Fikk av den fornyet sin vannbeholdning og fikk dessuten utlevert frukt og brød. De ble tilbudt å være med til Buenos Aires, men foretrakk å fortsette seilasen vestover.

Den 14/6-1942. Ca. kl. 11:00 ble de observert av et fly, som rapporterte dem til noen amerikanske krigsskip.

Den 15/6-1942. Kl. 15:30 ca. 45 mil ost av Trinidad ble de tatt opp av en amerikansk hjelpekrysser "Seaplan Tender", hvor de alle fikk en absolutt førsteklasses behandling.

Den 16/6-1942. Ble landsatt i Port of Spain, hvor vi fikk en meget god mottagelse av Nortrahip's representanter der, herr S. Haug og herr Kerr.

===

Den 3/7-1942 reiste jeg med 27 mann fra Trinidad til New Orleans, hvor jeg ankom den 13/7. Reiste derfra den 14/7 og ankom til New York den 16/7 kl. 07:10.

New York, den 21. juli 1942.

Anton Bakke, 3. styrm.

Hans Trovik, fører

Øystein Hauge, Lettmatros

Holger Westin, Lettmatros