M/S Reinholt

...

Fremstod skipsfører Hans Nielsen ... fører av M/S "REINHOLT". ... "REINHOLT" avgikk fra Santos den 6. april 1942 med en ladning stykkgods for New York. Skipet var ved avreisen i enhver henseende i sjødyktig stand. Deponenten foreviste skipets journal og fremla et utdrag av samme forsåvidt angikk de på reisen inntrufne begivenheter. Utdraget sammenholdtes med skipsjournalen og viste seg i allt vesentlig å stemme overens med samme. ...

...

Kapteinen henholdt seg til det i journalutdraget anførte og forklarte videre at skaipet hadde vært totalt mørklagt under hele reisen. Man hadde intet mistenkelig observert på sjøen i de nærmeste dager før angrepet. Kapteinen forklarte videre at som forholdene lå an, fannt han ikke å kunne gi ordre til å beskyte det observerte fartøy først da man ikke kunne være sikker på at dette var fiendtlig. Straks man kkl. 5:20 hadde observert et fartøy ca. vel 2 kvartmil borte, ga kapteinen ordre til radiotelegrafisten om å gå på plass og ga samtidig ordre om forsert fart i maskinen. Det var en kort stund, ca. 5 minutter, etterat fartøyet observertes at det første skudd mot "REINHOLT" ble avfyrt. Deponenten forklarte at skipets redningsutstyr var i forskriftsmessig stand.

...

... 1ste vidne: styrmann Olausen, som hadde medundertegnet journalutdraget, henholdt seg til det deri anførte og forklarte videre at han hadde hatt vakt på broen fra kl. 4. Da vidnet avløste 3. styrmann på broen var han blitt gjort oppmerksom på det som var hendt under foregående vakt. Straks vidnet ca. Kl. 5.20 fikk se et mistenkelig fartøy en strek på b.b. låring akter, styrte han slik at han fikk fartøyet rett akter. Samtidig ringte han til maskinen og ga ordre om forsert fart framover. Vidnet forklarte at det gbikk 3-6 minutter fra det mistenkelige fartøy ble observert inntil det første skudd ble avfyrt mot "REINHOLT". På dette tidspunkt var det 3 mann som bemannet "REINHOLT"'s kanon, og de fikk avfyrt sitt 1ste skudd mot det fiendtlige fartøy ca. 2 minutter etter at beskytningen av "REINHOLT" hadde begynnt. Vidnet uttalte at grunnen til at "REINHOLT" ikke skjøt først var den at kapteinen kunne ikke være helt sikker på at man sto overfor en fiendtlig ubåt før denne begynnte å skyte. Vidnet forklarte at skipet hadde vært mørklagt under hele reisen, dog således at man hadde3 seilt med dimmede lanterner inntil 12. april om aftenen, da man observerte et vrak. Vrakets position var 2 gr. 34 min. syd br. og 39 gr. 43 min. vedst l. etter gisning. Siden gikk man med slukkede lanterner. Vidnet forklarte videre at granatene i skipets ammunisjonslager eksploderte den ene etter den andre etter at det var oppstått brand i magasinet. Det var under de rådende forhold ikke mulig å redde magasinet. Etter vidnets mening var brannslukningsarbeid og redningsarbeid forøvrig så effektivt som under omstendighetene mulig. Det hersket stort sett god orden og disiplin blandt mannskapet både under og etter kampen med det fiendtlige fartøy. Skipets redningsutstyr var i enhver henseende i forskriftsmessig stand.

...

Framstod 2. vidne, matros Skaar, som forklarte at han var kommet til roret kl. 5. Vidnet forklarte at han fikk ordre om å legge roret hardt over da vakthavende styrmann observerte et mistenkelig fartøy. Noen minutter senere ble "REINHOLT" beskutt. Kapteinen var i mellomtiden kommet opp på broen. Vidnet ble stående tilrors under hele kammpen. Vidnet uttalte at skipet hadde vært mørklagt under reisen.

...

Fremsto 6. vidne, maskinist Kallevik, som forklarte at han hadde vakt i maskinen da han kl. 5.40 etter maskinens klokke fikk oppringning fra styrmann Olausen om å forsere maskinen. Ordren ble straks etterkommet. Vidnet oppholdt seg i maskinen under hele kampen med ubåten. Mange grantasplinter trengte seg ned i maskinen.

...

Fremsto 3dje vidne, lettmatros Nautnes, som forklarte at han kom på utkikk på bakken kl. 5. En kort stund, ca. 1 kvarter etter at vidnet var kommet på utkikk, gikk han akterut etter styrmannens ordre for å purre dagmennene. Straks etter at han var ferdig hermed, hørte vidnet at det ble ringt fra broen til kanonvakten med bedskjed om å holde god utkikk akterut da styrmannen hadde sett noe mistenkelig. Vidnet har ikke noen klar erindring om hva som skjedde siden.

...

Fremsto 4. vidne, kanoner Batalden, som forklarte at han hadde hatt vakt ved kanonen siden kl. 4. Vidnet hadde intet mistenkelig sett før han fikk oppringning fra vakthavende styrmann med beskjed om å h olde god utkikk da styrmannen hadde sett noe om bb. som han trodde kunne være en ubåt. Vidnet slo straks alarm. Omtrent samtidig med at ubåten avfyrte sitt første skudd kom det øvrige kanonmannskap opp. Vidnet forklarte at man begynnte å skyte så fort man fikk ladd kanonen. Vidnet forklarte videre at da man ahdde avfyrt de 14 skudd man hadde ved kanonen, opdaget man at det var gått fyr i magasinet og at det således ikke var mulig å fortsette beskytningen av ubåten. Vidnet kunne ikke med sikkerhet uttale seg om hvorvidt ubåten ble truffet, men han var sikker på at flere skudd streifet like i nærheten av ubåten. Vidnet uttalte at ca. 3 kvarter etterat ubåten begynnte beskytningen, forsvannt den.

På spørsmål fra en av bisitterne om kanonen virket tilfredsstillende, svarte vidnet bekreftende.

Vidnet uttalte at skipet var mørklagt under hele reisen.

...

Fremsto 5te vidne, J. Olden, Matros, som forklarte at han sto på dekket ca. 9-10 meter fra båtsmannen John Sætre da han hørte et kraftig smeld. Vidnet hørte at båtsmannen utstødte et skrik og fallt overende. Vidnet mente at båtsmannen var blitt drept på stedet av granatsplinter.

...

Fremsto 7de vidne, maskinassistent L. Larsen, som forklarte at han deltok aktivt i slukningsarbeidet helt til man var herre over ilden. Vidnet mente at det hadde vært utelukket å få reddet magasinet, han mente at arbeidet med å slukke ilden hadde vært så effektivt som under omstendighetene mulig. Det hadde den hele tid hersket god orden og disiplin blandt besetningen.

...