Birger Andreas Olsen

4. juni 1940 befant Olsen seg i Bordeaux, Frankrike, om bord D/S Mammy som kokk. Skipet forlot havn mens den tyske invasjonen av Frankrike pågikk. Skipet dro til havn i Nord-Afrika som flere andre norske skip, men D/S Mammy unngikk å å bli internert der og seilte videre. (Etter den fransk-tyske våpenstillstand 22. juni 1940, nektet franske myndigheter allierte skip å forlate franske kolonihavner).

D/S Mammy seilte på høsten tur-retur over Atlanterhavet, og Olsen ble da med i Slaget om Atlanterhavet. 9. september 1940 dro D/S Mammy fra Halifax som del av konvoi HX 72 med retning Liverpool med krigsmateriell. D/S Mammy kom seg frem, men flere andre skip gjorde ikke det da konvoien ble angrepet av 8 tyske ubåter. Av 43 allierte skip, ble 11 senket og 3 skadet.

Olsen mønstret av D/S Mammy, og fortsatte å seile på andre skip som kokk og stuert. Flere av skipene han var på ble senket etter han hadde avmønstret. Hans neste skip, D/S Victo, ble senket ved tysk flyangrep 8. november 1941. Det var 5 dager etter han hadde mønstret av. Videre var Olsen i løpet av krigen blant annet på D/S Fagersten, D/S Sneland I og D/S Vigsnes som alle ble senket etter han hadde avmønstret.

Juni-november 1942 var Olsen påmønstret som kokk på troppetransportskipet D/S Bergensfjord, som i løpet av krigen fraktet 165 000 soldater.

Olsen overlevde krigen. Da freden kom 8. mai 1945, var han om bord M/S Danio som stuert. Skipet hadde som del av konvoi SC 174 gått ut fra Halifax 28. april 1945, dratt over Atlanterhavet og ankom Liverpool 14. mai. Siste registrerte mønstring viser at Olsen mønstret av i Bergen 24. november 1945.

Etter krigen bodde Olsen i Frankrike. For sin innsats under andre verdenskrig, ble han tildelt Krigsmedaljen og Haakon VIIs Frihetsmedalje.