Olav Martin Røssland

Olav Martin Røssland (f. 1920) vokste opp i Kvinnherad, og arbeidet som brisling- og sildefisker. Som 17-åring ble det klart at han ønsket å fortsette å arbeide på havet, og han startet opplæring om bord Statsraad Lemkuhl. Røssland tok eksamen som kystskipper, og i januar 1940 mønstret han på D/S Ringulv i Odda.

Kort tid senere ble D/S Ringulv satt i konvoifart med kurs mot Le Havre, Frankrike. Her opplevde mannskapet et flyangrep mot havna, før de fikk i oppgave å evakuere rundt 1500 franske flyktninger. Flyktningene ble satt i land i Brest og D/S Ringulv ble beordret til Casablanca, Marokko, av franske marinemyndigheter. 22. juni 1940 ble D/S Ringulv med mannskap internert. Mannskapet ble tatt i land og sendt til en militærleir i Oujda før de ble sendt inn i Sahara for å arbeide på Trans-Sahara-jernbanen under bevoktning av Fremmedlegionen. Det var tungt arbeid under svært dårlige forhold, med brennende varme på dagtid og bitende kulde om natten hvor de måtte sove ute i sanden.

Til sammen ble rundt 26 norske skip internert i franske kolonier etter Frankrikes fall og nesten halvparten av de 700 norske sjøfolkene klarte å rømme. Røssland var innom syv ulike leire og hadde to mislykkede rømningsforsøk før han endelig lyktes, og kom seg til sjømannshjemmet i Gibraltar. 10. februar 1942 mønstret han på M/S Høegh Hodd og herfra kom Røssland seg til USA, men havnet på sykehus grunnet malaria. Etter hvert ble Røssland frisk nok til å bli med til England, og han mønstret av på Orknøyene.

Røssland mønstret på M/T Steve i Glasgow, som kort tid senere ble torpedert i Atlanterhavet. Hele mannskapet klarte å komme seg i livbåtene og ble plukket opp av et rescue-skip. Herfra kom de seg videre til St. John's på New Foundland, hvor Røssland meldte seg til den norske marinen og ble sendt til Camp Norway for å få opplæring som skytter. Kort tid etter endt utdannelse mønstret han på tankskipet M/T Albert I. Ellswoth som matros/skytter, og ble igjen torpedert. Nok en gang ble alle reddet. I sjøforklaringen står det «Det var tykt av olje overalt og det brant rundt båtene».

Tross fengsling og torpederinger fortsatte Røssland å seile resten av krigen. Han var blant annet med på et skip som kom med forsyninger til Kirkenes etter frigjøringen av Finnmark. Etter krigens slutt tok Røssland hurtigruta til Bergen, før han rodde for å hilse på sin far. Etter 5 år i usikkerhet fikk faren nærmest sjokk av å se sønnen igjen.

Etter krigen utdannet Røssland seg til elektriker i Bergen, og giftet seg med Betty Laila. Sammen fikk de fem barn og flyttet senere til Tyssedal hvor Røssland fikk fast jobb som elektrikerformann på DNN Aluminium. I boka «Krigsseilernes barn» av Oddvar Schjølberg forteller Røsslands sønn Olav, om en far som var trygg, god og rettferdig, men som sjelden snakket om de vonde opplevelsene under krigen. «Hvis han delte noe, tok han helst fram de hendelsene som hadde vært en god erfaring for ham» skriver sønnen videre. Røssland var svært interessert i historie, leste mye om krigen, og tok senere kontakt med andre krigsseilere for å dele historier og erfaringer.

Olav Martin Røssland gikk bort i 2007.