Robert Olai Ursin Austgard

 

Austgard seilte både på norske handelsskip, men tjenestegjorde størstedelen av andre verdenskrig på britiske marineskip. Etterkommer av denne krigsseileren har vært i kontakt med oss og både overlevert bevis på fartstid på utenlandsk skip samt andre opplysninger. Vi i Krigsseilerregisteret er takknemlige for etterkommere som sender oss slike nyttige opplysninger. Dessverre vet vi lite om norske sjøfolk som mønstret på utenlandske skip, og derfor kan det i mange tilfeller være en utfordring å få registeret riktige opplysninger når det kommer til fartstid. I dette tilfellet har etterkommerne gjort en stor jobb ved å innhente disse opplysningene.

23.mars 1940 mønstret Austgard på det norske dampskipet «Brask» som fyrbøter. Skipet var bygget i 1911 og kunne maksimalt gå ni knop. Norske skip var på dette tidspunktet fremdeles per definisjon nøytrale, men dessverre tok ikke fienden hensyn til dette. Allerede fra andre verdenskrigs start ble nøytrale skip senket til tross for både nøytralitetsmerking, i form av flagg påmalt skutesiden og nasjonalitet godt merket, og at landet ikke hadde tatt del i krigen. Mange norske sjøfolk mistet livet allerede før Norge ble tvunget inn i krigen 9. april 1940. I denne perioden var naturlig nok de norske skipene utsatt. For å løse dette ble det organisert egne konvoier der norske skip ble fraktet mellom Bergen og Methil i Skottland. Disse konvoiene fikk betegnelsen HN-konvoiene. De var organisert under den britiske hjemmeflåten og hadde en britisk admiral som øverste sjef. Det betydde at eskortetjenesten var britisk. Den første konvoien som seilte 4. november 1939 fra Bergen. Disse konvoiene fortsatte helt til okkupasjonen 9. april. Austgard og skipet hans «Brask» seilte i minst en av disse konvoiene. Ifølge Warsailors.com seilte skipet i konvoien HN23 som gikk fra Bergen til Methil 30. mars 1940. I denne konvoien ble et finsk skip torpedert og senket. Kun fire konvoier senere, altså konvoien HN27, var det slutt på disse konvoiene.

«Brask» var etter alt å dømme til kai i Workington i Storbritannia, 9. april 1940. Hvordan mannskapet om bord fikk vite om okkupasjonen av Norge er uviss. Vi har ingen klar dato for når Austgard mønstret av «Brask», men mest sannsynlig skjedde det senere i april. April 1940 ble nok opplevd som ganske kaotisk for mange av de norske sjøfolkene. Det skulle ta lang tid før kapteinene om bord visste hva de skulle foreta seg etter okkupasjonen. Ikke før 22. april ble Nortraship opprettet og det ble klart at alle norske skip som befant seg utenfor Norge fra nå av skulle seile for de allierte. Hva Austgard tenkte om situasjonen vet vi ikke, men han må ha hatt et ønske om å bidra i krigen ettersom han ganske kort tid etterpå meldte seg til tjeneste i den britiske marinen. Vi vet ikke hvor mange norske sjøfolk som gjorde som Austgard, men vi kan gå ut fra at det i løpet av krigen ble en god del nordmenn i den britiske marinen. En kilde fra mars 1943 sier at det er omkring 1000 nordmenn på det tidspunktet i den britiske marinen.

20.august 1940 står som den offisielle datoen for når Austgard vervet seg. Det kan se ut som han gikk rett inn i et utdannelsesløp for å bli maskinist. 7. mai 1941 fikk han godkjent eksamen for «Petty Officer Engineman Steam». 1. januar 1942 mønstret han på det britiske marineskipet HMS «Dew». På «Dew» hadde han stilling som maskinist, og jobbet frem til 13. juli 1942. Etter dette ser det ut som han gikk tilbake på skolebenken, for 24. februar 1943 fikk han godkjent eksamen for «Chief Petty Officer Engineman Steam». Som en del av utdannelsen arbeidet han på minesveiperen HMT «Domino». «Domino» var en tråler som hadde blitt rekvirert av marinen og som ble brukt som minesveiper fra mars 1940 og resten av krigen. Om bord på «Domino» arbeidet det også en annen nordmannen kort periode samtidig. Torbjørn Henry Guldbrandsen hadde som Austgard også gått inn i den britiske marinen etter okkupasjonen av Norge.

27.mars 1943 står det i offisielle registre at Austgard var «mønstret på» HMS «Asbury». Dette var i realiteten et stort hotell i New York. Hotellet var tatt over av den britiske marinen og skulle kunne huse 75 000 britiske sjøfolk i påvente av hyre på nybygde skip. 8. september 1942 fikk hotellet offisielt navnet HMS «Asbury», og på den måten kunne sjøfolkene som bodde på hotellet ha krav på betaling under sitt opphold – ettersom de var «mønstret på» et skip.

15.mai 1943 mønstret Austgard på skipet HMS «Black Bear», dette skipet tilhørte også den britiske marinen. Her var Austgard mønstret på med stillingen som maskinsjef. Skipet var en yacht som ble gitt fra Pierrepoint Morgan til den britiske marinen. Austgard var mønstret på «Black Bear» til mars 1944.

I flere omganger var også Austgard stasjonert på HMS «Europe». I Krigsseilerregisteret står dette under fanen «Tjenestesteder». HMS «Europe» var i realiteten en samlebetegnelse, og var den britiske marinens overkommando for kystpatruljerende fartøyer. Særlig minesveiping ble en viktig oppgave for de ulike fartøyene.

Austgard giftet seg i løpet av krigen med en britisk kvinne, og fikk en datter med henne i 1942. De tre vendte hjem til Norge i februar 1946. Austgard fortsatte å seile også etter krigen. Han døde 26. desember 1993.