Thorvald August Sverre Messel

 

Messel ble født 10. september 1885 i Høvåg, Lillesand. Han seilte ute i første verdenskrig. Om bord på skipet D/S «Kronstad» opplevde han å nesten bli torpedert av en tysk ubåt. Torpedoen streifet skutesiden, men traff heldigvis ikke. Han tok videreutdanning i marinen og var derfor delaktig i å fiske opp miner som høsten 1918 kom inn i Oslofjorden. Han sier selv det var flere spennende episoder tilknyttet dette arbeidet.

I mellomkrigstiden opplevde han en av sine livs tragedier da han om bord på skipet «Salina» kolliderte med skipet «Ian Breidel». Kollisjonen skjedde 23. september 1921 og det var tykk tåke i området. Om bord hadde Messel sin kone og sine to små barn. «Salina» sank hurtig og på få minutter. Messels kone og yngste sønn på 1,5 år mistet livet, og Messel selv og hans andre sønn på tre år klarte å begre seg. Han bar sønnen i armene da skipet gikk ned, og de ble reddet fra havet av en livbåt.

Da Norge ble okkupert 9. april 1940 befant Messel seg på D/S «Ringulv» som skipsfører. Skipet var på vei til Kirkwall da telegrafisten fikk inn meldinger om at tyske skip var gått inn i Oslofjorden. Dagen i forveien hadde telegrafisten også fått med seg da det tyske skipet «Rio de Janeiro» hadde blitt senket ved Lillesand. Mannskapet om bord forstod nok at noe var på gang hjemme i Norge. «Ringulv» hadde på dette tidspunktet allerede gått i flere konvoier, og nå som de fikk vite at Norge var blitt okkupert var de nok klar over at det kunne vente flere konvoier også i framtiden. 28. mai ble skipet offisielt en del av Nortrashipflåten.

10.juni 1940 begynte evakueringen av Le Havre i Frankrike. «Ringulv» lå til kai her og ble raskt beordret til å ta om bord 1472 flyktninger. Flyktningene skulle egentlig til Cherbourg, men ettersom det ikke var plass i kaien til skipet ble de ført videre til Brest. 13. juni kunne flyktningene gå i land, og på eget initiativ hadde de samlet sammen 1500 franc som ble gitt til Messel. Pengene skulle han fordele blant mannskapet som en takk for hjelpen. Mannskapet valgte enstemmig å gi donasjonen til det franske Røde Kors, som hadde vært til stor hjelp på overfarten.

Senere i juni gitt skipet til Casablanca. Krigssituasjonen hadde utviklet seg ytterligere, og franske havner var ikke lengre ansett som trygge. Dette sendte Nortraship meldinger om til alle skip, men «Ringulv» var allerede på vei inn til Casablanca på dette tidspunktet. I havn ventet en lengre periode der det var usikkert hva som skulle skje med skipet. Messel arbeidet for at lasten de hadde om bord skulle i land, og å opprette kontakter med norske myndigheter i nærheten. Situasjonen var uavklart. 2. september kom franske marinemyndigheter om bord og demonterte store deler av maskinen, på denne måten kunne ikke skipet komme seg ut av havnen. Det gikk nok opp for mannskapet hva som var i ferd med å skje, de ble internert på sitt eget skip. Messel gikk straks i land og protesterte til marinemyndighetene.

Det var flere norske skip som på dette tidspunktet ble holdt igjen i Casablanca. Messel fikk raskt kontakt med de andre skipsførerne. 18. september ble alle skipsførerne samlet hos marinemyndighetene som hadde fått ordre fra Vichy. Her fikk de vite at de skulle få tilbake delene til de ulike maskinene mot at skipsførerne måtte dele opplysninger om mannskapet sitt. De måtte blant annet melde inn navn på alle i mannskapet, i tillegg til opplysninger om deres familie og bosteder hjemme i Norge. Deretter fikk de vite at dersom noen av skipene forsøkte å stikke av, ville det føre til konsekvenser for familien hjemme. Dette nektet skipsførerne å oppgi.

I et helt år lå skipet til kai i Casablanca. Lasten ble losset i land, og i januar 1941 ble skipet flyttet til Safi hvor det ble liggende til juni.  17. juni fikk Messel beskjed om at franske myndigheter nå skulle overta skipet og at alt av mannskap skulle i land. Messel protesterte, men uten at det førte til noe. Mannskapet ble ført i land og innlosjert på ulike hoteller. Messel fikk nå beskjed om at mannskapet skulle sendes til Frankrike, men nektet for dette. Han forsøkte det han kunne ved å overtale myndigheten med å vise til den gode jobben mannskapet hadde gjort for franske flyktninger et år i forveien. Men han fikk bare beskjed om at ingen hensyn kunne tas, ordren var gitt.

Til tross for ordren ble ikke mannskapet sendt til Frankrike. I de neste månedene fulgte både fangenskap i leiren Oujda og tvangsarbeid inne i Saharaørkenen. Forholdene var grusomme, og enkelte i mannskapet ble svært syke – inkludert Messel selv. For Messel var det klart at han ville forsøke å rømme.

9.mai 1942 hadde Messel sammen med en del nordmenn laget en selvkonstruert seilduksbåt. På denne båten klarte Messel og fem andre å komme seg ut fra havnen i Casablanca, der de holdt til på denne tiden, og videre ut i det fri. 13. mai kom de endelig i land i Gibraltar.

Allerede 20. juni mønstret Messel på D/S «Astrid» som skipsfører. Skipet hadde opprinnelig vært en del av den britiske handelsflåten og gått under navnet «Empire Pilgrim». I januar 1942 hadde skipet grunnstøtt og måtte derfor gjennom omfattende reparasjoner i Blyth. Ikke før i juli 1942 ble skipet offisielt overført til Nortraship. Vi må derfor gå ut fra at Messel derfor allerede arbeidet på skipet da det ble overført.

Om bord på «Astrid» skulle Messel blant annet få oppleve en av krigens mest fatale konvoier, nemlig SC 121. 23. februar 1943 dro en enorm konvoi fra New York, totalt var den på 70 skip. Kun få dager etter avgang, 6. mars, møtte konvoien de førte ubåtene. Det var det britiske skipet «Egyptian» som ble angrepet først. I de følgende dagen ble hele 13 skip senket, og omkring 489 mennesker mistet livet. Selv noterte Messel seg i dagboken sin «konvoi SC 121 – mange tap».

14.mars kom konvoien endelig fram til Liverpool, og kort tid etter mønstret Messel av «Astrid». Han fikk nå tilbud om en stilling ved Nortraships kontor i Sunningdale utenfor London. Selv om Messel da for resten av krigen ble i land, betydde det ikke at han ikke opplevde krigen tett på kroppen også her. Messel opplevde blant annet blitzen.

Messel tok vare på mye fra krigsårene, og i dag befinner både en minnebok og diverse dokumenter fra Messels opplevelser i krigsårene i vårt magasin. Vi benytter oss ofte av disse kildene, blant annet i skoleundervisning. Historien om Thorvald Messel er viktig å ta vare på, og det unike kildeomfanget gjør at yngre generasjoner også kan få lære om krigen på en interessant måte.

Thorvald August Sverre Messel døde 16. oktober 1970.