Ole Sandvik

Sandvik ble født 4. juli 1897 i Aure i Nord-Møre. Fra 15. mars 1940 arbeidet han som skipsfører på D/S «Bjørkhaug». 9. april 1940 lå skipet i Rouen i Frankrike. Vi vet ikke hvordan de fikk beskjed om at Norge var okkupert, men det var helt sikkert et stort sjokk. I Rouen lå skipet i lang tid, hvorfor vet vi ikke. Kanskje var det mye papirarbeid som skulle gjøres, og kanskje var det en del forvirring rundt lasten som nå skulle fraktes videre. Det var svært vanskelig å få tak i rederiene hjemme i det okkuperte Norge, og på kapteinene ble det nå lagt et stort ansvar. Ettersom rederiet ikke kunne nås, måtte kapteinen ta ansvaret. Vi kan bare forsøke å sette oss inn i hvilken situasjon dette var å bli satt i som kaptein.

I den neste perioden seilte skipet både alene og i konvoi. Til felles i alle konvoien var at det skjedde svært lite. Kaptein Sandvik hadde flaks med konvoien skipet hans ble satt i, og kun i en av konvoiene forekom det et tap. Dette var i konvoi SC 25. Konvoien var på vei fra Halifax til Liverpool i mars 1941 da ett av skipene ble angrepet og senket. Til tross for at mange av konvoiene gikk fredelig for seg er det viktig å ha i bakhodet at mannskapet om bord nok uansett kjente på en frykt for om denne turen kom til å bli den siste.

16.juli 1941 mønstret Sandvik av skipet. Vi vet ikke sikkert hvorfor, men kanskje han tok en pause. Ikke lenge etterpå, 16. mars 1942 mønstret han nok en gang på «Bjørkhaug».

I perioden etter at Sandvik kom tilbake som kaptein på skipet var «Bjørkhaug» en del av Operasjon Torch. Torch var operasjonen for landgangen i Nord-Afrika. Denne startet i november 1942 og varte til mai 1943. Kun dager etter den offisielle landgangen som var 8. november, seilte «Bjørkhaug» i konvoi TE 3 11. november. Denne konvoien gikk fra Gibraltar til Alger. Helt fram til mars 1943 deltok skipet i diverse konvoier tilknyttet landgangen i Nord-Afrika.

16.juli 1943 lå skipet til kai i Alger. Deler av mannskapet er akkurat ferdige med å ha lastet om bord skrapjern og skal til med å laste en mye farligere last. I havn har de fått beskjed om at skipet skal frakte italienske og tyske miner. Blant mannskapet har det vært usikkerhet rundt risikoen. Kunne ikke disse minene gå av om bord? De blir beroliget om at det ikke er mulig og at lastingen av disse minene om bord ikke skulle være tilknyttet noe risiko. Rundt 15:25 høres en stor eksplosjon om bord. På dette tidspunktet befant kaptein Sandvik seg i sin lugar sammen med to britiske marineoffiserer.

1.styrmann Jørgen Rønning forteller oss gjennom Sjøforklaringen hvordan han opplevde det som videre hendte. Han oppholdte seg i messerommet og drakk kaffe sammen med flere fra mannskapet. Plutselig kom det et høyt drønn og tak og vegger falt sammen rundt han. Han forteller «jeg fikk rotet mig ut mellom stoler og nedbrukne vegger og kom ut gjennom døren ved kokkelugaren. Jeg fikk da se motorbåten som stod på poppen i fuld brand. Derefter gikk jeg rundt for å se om det var noget å gjøre for den øvrige besetningen for å forsøke å få denne fraborde, men det fandtes ingen båt eller flåte tilbake om bord i brukbar stand.»

Videre forteller Rønning at han så dro ned til kapteinens lugar. Den var helt sammenklemt og under vann. Rønning var på jakt etter skipets papirer da han så kapteinens hånd og underarm stikkende opp vannet mellom istykkerslåtte borddeler. Rønning forsøker å få dratt opp kapteinen, men skjønte raskt at han var død og måtte la han ligge. Sandvik og de to britiske marineoffiserene han hadde besøk av i sin lugar ble mest sannsynlig drept momentant i eksplosjonen.

Mannskapet som overlevde sto nå overfor en kamp for å komme seg i land, noe som skulle vise seg å bli vanskelig. En halvtime etter eksplosjonen kom det derimot en båt og reddet de resterende om bord. I eksplosjonen mistet ni fra mannskapet livet, inkludert kaptein Ole Sandvik.

Flere av vitnene som uttalte seg i Sjøforklaringen mente det var en mine som hang igjen i nettet, som hadde blitt brukt til å fire ned lasten i, som hadde løsnet og falt ned på minene som allerede lå i lasten. Det kan være dette som har forårsaket at eksplosjonen skjedde. Flere av vitnene sier at ombordlastingen av minene ikke var forsvarlig gjennomført.

Eksplosjonen om bord på «Bjørkhaug» forårsaket flere branner i havneområdet og det er estimert at omkring 1000 fra lokalbefolkningen, noen av dem arbeidet på havnen blant annet med lastingen om bord, ble drept.

Etter sin død ble Ole Sandvik tildelt «King’s Commendation for Brave Conduct», han fikk også St. Olavsmedaljen med Ekegren.