Anton Smith-Meyer

Anton Smith-Meyer, født 21. juni 1919, begynte sin tid til sjøs i handelsflåten i oktober 1936 som dekksgutt på Wilh. Wilhelmsen-båten D/S Rinda. Han mønstret senere over på M/S Tabor som jungmann og til M/S Toulouse som lettmatros. Etter sammenhengende tid hos Wilhelmsen til 31. januar 1939, søkte han seg etter hvert over til Marinen og var kadett ved Sjøkrigsskolen inntil krigsutbruddet 9. april 1940.

Mot slutten av 1940, kom han i søkelyset til det tyske sikkerhetspolitiet. Han ble arrestert av Gestapo i Tromsø for mistanke om etterretningsvirksomhet. Etter løslatelsen, dro han til Horten og deretter flyktet han til Sverige. Smith-Meyer ønsket å tjenestegjøre for de allierte, og bega seg ut på en mange måneder lang tur gjennom flere land: Finland, Sovjetunionen, Tyrkia, Irak og India. Til slutt kom han seg om bord på det svenske skip M/S Tisnaren som gikk i konvoi og skulle dra fra Bombay og innom Storbritannia.

Smith-Meyer ble i Storbritannia tatt inn i den norske marine og tjenestegjorde på jageren Sleipner. Mens han var om bord, utførte jageren farlig eskortetjeneste mellom Rosyth i Skottland og munningen av Themsen. Som eneste nordmann, ble han deretter overført til tjeneste om bord i HMS Lulworth og skipet var i anti-ubåt eskorte mellom Storbritannia og Vest-Afrika. I et tilfelle skjøt skipet med kanon på en italiensk ubåt, Pietro Calvi, og traff. Ubåten lå på overflaten, og britene satte bordingsmannskap om bord. Smith-Meyer var nestkommanderende. Den italienske ubåten begynte imidlertid å synke, det var høye bølger, og han klarte å komme seg tilbake igjen i bordingsbåten. Mannskapet på Lulworth klarte å redde 36 fra ubåten, mens 54 sank i havet. Smith-Meyer glemte aldri ropene om hjelp fra italienerne.

Han var også en periode om bord i korvetten Eglantine. I 1942 og 1943 tjenestegjorde han så på norske motortorpedobåter fra Lerwick i Shetland og Great Yarmouth på den engelske østkyst med operasjonsområde henholdsvis norskekysten og Den engelske kanal langs kysten av Frankrike og Belgia. Smith-Meyer skulle egentlig bli med MTB 345 på oppdrag som ekstramannskap til norskekysten, men båten var så liten at det var bare plass til 7 om bord og han måtte se båten legge ut uten han selv om bord. Båten ble kort tid etter oppdaget utenfor Bergen av tyskerne og alle om bord ble tatt. 30. juli ble de 7 henrettet av tysk sikkerhetspoliti. Først 3-4 uker etter dette kom det rykter om tragedien som hadde rammet mannskapet på MTB 345.

Smith-Meyer var en periode i treningsleiren "Little Norway" i Canada. Han ønsket å tjenestegjøre som flyver i Marinens flyvåpen. Det ble imidlertid til at han gikk tilbake til sjøtjeneste om bord i jageren Stord som gikk i murmansk-konvoier, hvor han var til krigens slutt.

For sin tjeneste, fikk Smith-Meyer blant annet følgende utmerkelser: Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, Haakon VIIs Frihetskors, Africa Star og Atlantic Star.