Hentet fra boken: Norges sj&oslash;krig 1940-1945. Bind V. Sj&oslash;forsvarets organisasjon, oppbygging og vekst i Storbritannia. Handelsfl&aring;tens selvforsvar. Av Erik Anker Steen, Oslo 1959: 160-161.
"Av tabellen [nedenfor i Excel-format] vil det sees at utefl&aring;ten led sine st&oslash;rste tap i krigens tre f&oslash;rste &aring;r. Vendepunktet kom v&aring;ren 1943, og i de siste to krigs&aring;rene var senkningene av norske handelsskip f&aring;. Dette skyldtes i f&oslash;rste rekke at de allierte marinenes veldige motforanstaltninger for &aring; beskytte handelsskipene mot fiendtlige angrep m.v. n&aring; begynte &aring; b&aelig;re frukt [...].
Men handelsskipenes v&aelig;pning for selvforsvar b&aelig;rer ogs&aring; sin store andel i de oppn&aring;dde resultatene. Det er i hvert fall et faktum at etter hvert som v&aelig;pningen av Handelsfl&aring;ten &oslash;kte, sank antallet av krigsforliste norske handelsskip. Og ansvarlige, allierte myndigheter har uttalt at megen, verdifull norsk tonnasje ville kunne ha blitt spart under krigen, hvis v&aelig;pningen av Handelsfl&aring;ten hadde v&aelig;rt organisert og utbygd f&oslash;r krigsutbruddet i 1940. Det var som tidligere fortalt, f&oslash;rst langt ut i 1943 at de norske handelsskipene begynte &aring; bli tilfredsstillende utstyrt med forsvarsmidler og skytterutdannet personell".
Statistikk i det nedlastbare Excel-arket er hentet i fra samme bokverk (side 160) nevnt ovenfor.

Antall krigsforlis i Uteflåten – år for år

Et tankskip i brann Atlanterhavet 1942. Copyright: Terje Fredh

Hentet fra boken: The fourth service: merchantmen at war, 1939-45. J. M. Slader. 1995, Wimborne Minster, Dorset: New Guild.
Det er vanskelig &aring; finne p&aring;litelige tall for totalt antall omkomne allierte handelsfl&aring;te-sj&oslash;folk. I tillegg er det forskjeller i hvordan de telles og hvem som inkluderes. Listen over omkomne er hentet fra bokverk nevnt ovenfor. Tallene er dermed ikke oppdatert med hensyn til nyere forskning. Likevel gir de en indikasjon p&aring; omfanget av antall omkomne allierte sj&oslash;folk.
Australia: 109 Belgia: 893 Canada: 1437 Danmark: 1886 Hellas: 2000 Maritime Regiment Royal Artillery: 1222 Nederland: 1914 New Zealand: 72 N&oslash;ytrale land: 6500 Royal Navy DEMS: 2713 Storbritannia: 31908 S&oslash;r-Afrika: 182 United States: 5662 United States Navy Armed Guard: 1640 Totalt: 62933

Omkomne allierte sjøfolk 1939-1945

Angrep på konvoi på vei til Malta. . Copyright: Wikimedia Commons: https://en.wikipedia.org/wiki/File:MW10_in_Gulf_of_Sirte.JPG

<div>Tallene for omkomne varierer stort i kildene, både når det gjelder norske og utenlandske sjøfolk. Følgende er fra standardverket om krigsseilerne.</div> Hentet fra boken: Handelsflåten i krig 1939-1945. Krigsseiler. Krig, hjemkomst, oppgjør. bind 4. Av Guri Hjeltnes, Oslo 1997: 414."Ikke alle kom hjem fra sin innsats om bord på norsk handelsflåte. Det fant sted vel 10 000 dødsfall blant norske statsborgere i årene 1940-1945. Den aller største gruppen døde var sjøfolk i handelsflåten.Samlet tap av mennesker ved krigsforlis fra 3. september 1939 til 8. mai 1945:Tap [av menneskeliv] fra 3.9.1939 til 8.4.1940. Besetning: 377 nordmenn. Passasjerer: 16 nordmenn. Tap [av menneskeliv] fra 9.4.1940 til 8.5.1945, hjemmeflåten. Besetning: 626 nordmenn. Passasjerer: 432 nordmenn. Tap [av menneskeliv] fra 9.4.1940 til 8.5.1945, uteflåten. Besetning: 2208 nordmenn og 906 utlendinger. Passasjerer: 11 nordmenn og 71 utlendinger. Samlet tap: besetning 3211 nordmenn og 906 utlendinger, og passasjerer 459 nordmenn og 71 utlendinger.Også den del av flåten som kom under tysk jurisdiksjon, hjemmeflåten, led store tap - mer enn 1000 mennesker omkom ved krigsforlis. Men aller størst var tap av menneskeliv om bord i uteflåten - 2585 norske sjøfolk omkom i krigsforlis. I tillegg er det verdt å merke at en stor andel utenlandske sjøfolk på norske skip omkom, 977 mennesker.Etter krigen innløp også meldinger om dødsfall blant sjøfolk av andre årsaker enn krigsforlis, i alt 1324 sjøfolk. Av disse omkom 385 ved alminnelige forlis, drukning eller andre ulykker om bord, 148 ved ulykker i land, 37 begikk selvmord og 570 døde på grunn av sykdom, hvorav i underkant av 100 døde av tuberkulose. Det må presiseres at ikke alle disse dødsfallene var ekstraordinære, dødsfall blant sjøfolk har alltid funnet sted også i fredstid og ofte under land.Marinen mistet i krigsårene 46% av sitt mannskap, 923 døde. Regner vi sammen handelsflåtens og marinens omkomne, blir tallet vel 4134 døde - det vil si at nær halvparten av Norges krigsdødsfall under 2. verdenskrig var knyttet til sjøens folk.Kilde: Backer 1948, Krigsforliste norske skip, 1949".I boken,&nbsp;Rosendahl, Bjørn Tore (Red.) (2015) De var også krigsseilere. Omkomne utenlandske sjøfolk på norske skip under andre verdenskrig. Kristiansand: Stiftelsen Arkivet, er det gjennom forskning dokumentert 953 omkomne utenlandske sjøfolk på norske skip. Dette tallet viker fra tallet oppgitt i kilden ovenfor.

Omkomne norske sjøfolk 1939-1945

Begravelse av falne fra de norske panserskipene Norge og Eidsvold som ble torpedert og senket i Narvik havn 9. april 1940.

Begravelse av falne fra de norske panserskipene Norge og Eidsvold som ble torpedert og senket i Narvik havn 9. april 1940.. Copyright: Stiftelsen Arkivet/Ole Jespersen

Hentet fra boken: "De var ogs&aring; krigsseilere. Omkomne utenlandske sj&oslash;folk p&aring; norske skip under andre verdenskrig". Redakt&oslash;r Bj&oslash;rn Tore Rosendahl, Stiftelsen Arkivet, 2015.
<h2>"HISTORIE SOM ALDRI ER BLITT FORTALT</h2>
I 1854 s&oslash;rget en lovendring for at utlendinger fikk tillatelse til &aring; f&aring; hyre p&aring; norske seilskip. Sj&oslash;folkene&nbsp;fra utlandet som da kom til, bidro med sin arbeidskraft til at norsk skipsfart kunne vokse, og at Norge&nbsp;kunne bli en maritim stormakt. I 1940 hadde det lille landet verdens fjerde st&oslash;rste handelsfl&aring;te. Da&nbsp;Norge dette &aring;ret ble okkupert, befant det seg derfor sj&oslash;folk fra mange forskjellige nasjoner ombord p&aring;&nbsp;de rundt tusen norske skip som trafikkerte alle verdens hav. 9. april 1940 var det registrert tilsammen&nbsp;3246 utenlandske statsborgere i den norske utefl&aring;ten, skip som var utenfor tysk-kontrollerte omr&aring;der.&nbsp;Krigen s&oslash;rget for at de ble flere, og i 1943 hadde antallet &oslash;kt til 4675 personer. Denne &oslash;kningen blir&nbsp;relativt sett enda st&oslash;rre hvis vi tar hensyn til at den norske handelsfl&aring;ten ble sterkt redusert p&aring; grunn&nbsp;av alle krigsforlisene. Norske skip fikk f&aelig;rre nordmenn og flere utlendinger. Prosentvis &oslash;kte andelen&nbsp;utlendinger fra 12 til hele 25 prosent. Av de som tjenestegjorde i den norske utefl&aring;ten i 1943, var alts&aring;&nbsp;en av fire ikke norske.
En konsekvens var at mange utlendinger ogs&aring; omkom i den norske handelsfl&aring;ten. I offisielle statistikker&nbsp;har 906 v&aelig;rt oppgitt som det korrekte tallet. [...]&nbsp;Dessverre er det neppe mulig &aring; finne et helt p&aring;litelig tall. Det er&nbsp;skjebner til sj&oslash;folk som man aldri vil kunne dokumentere, eksempelvis d&oslash;dsfall som aldri ble rapportert.&nbsp;Det er likevel grunn til &aring; tro at [953] ikke er langt fra det faktiske antallet. Denne boken bringer med seg&nbsp;ny forskning p&aring; dette omr&aring;det: for f&oslash;rste gang dokumenteres navnene p&aring; nesten alle de utenlandske&nbsp;omkomne sj&oslash;folkene i den norske handelsfl&aring;ten, samt hvilke 36 forskjellige nasjoner de kom fra. At&nbsp;det er flest briter (323) i denne oversikten vil for mange ikke komme som en stor overraskelse, men&nbsp;det m&aring; kunne karakteriseres som oppsiktsvekkende at s&aring; mange som 252 kinesiske sj&oslash;menn omkom&nbsp;i krigsforlis p&aring; norske skip.
At denne forskningen ikke er utf&oslash;rt tidligere kan tjene som en illustrasjon p&aring; at de utenlandske&nbsp;sj&oslash;folkene i den norske handelsfl&aring;ten har v&aelig;rt utelatt i historien om Norge og andre verdenskrig.&nbsp;Det er mange personer, grupper og hendelser fra andre verdenskrig som ved jevne mellomrom blir&nbsp;trukket fram som glemt eller fortiet. Med tanke p&aring; at n&aelig;r tusen omkom, m&aring; man likevel kunne si at&nbsp;utenlandske sj&oslash;folk st&aring;r i en s&aelig;rstilling i s&aring; m&aring;te".

Omkomne utenlandske sjøfolk på norske skip under andre verdenskrig

Nortraship forsøker forgjeves å oppspore navnene på mannskapet til D/S Hai Tung

Nortraship forsøker forgjeves å oppspore navnene på mannskapet til D/S Hai Tung. Copyright: Riksarkivet, Nortraship London, Central Filing