Peder Kristian Pedersen Dyrstad

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 6722, NY 5071.

Gift med (jf London-kort): Jenny Pedersen.

Aage A. Wilhelmsen - Sjømenn i krig. Krigsseilerne forteller. 2009. S. 74-76:

Kaptein Peder Kristian Pedersen, som var født 14. august 1901, var sønn av den kjente skipper og lokale forfatter Gabriel Christian Pedersen Dyrstad. Ikke mer enn 9 år gammel var Peder med sin far på langfart om bord i seilskute. Dette må uten tvil ha påvirket den unge karen i den grad at han siden i sitt yrkesaktive liv var å finne om bord i seilskuter, damp- og motorskip. Peder Pedersen begynte som jungmann og lettmatros bord i seilskute hvor han var i 16 måneder. Kom så om bord i dampskip, og med fartstid nok, tok han styrmann- og skipperskolen i Farsund. Henholdsvis i 1923 og 1924. Deretter begynte han i Th. Brøvigs rederi i Farsund.

Senere førte Pedersen fartøyene, M/S «Maud» av Tønsberg og M/S «Elg» av Oslo. Fra mars 1944 var han avløsningsskipper på tre Brøvig-båter, «Lillemor», «Dea» og «Bertha Brøvig». I mars 1945 førte han et Libertyskip, D/S «Carl Oftedal», i den avsluttende fasen av Stillehavskrigen.

Torpedering var en del av hverdagen til sjøfolkene. De kunne ha seilt årevis uten uhell. Så fikk de et nytt fartøy som ble skutt i senk like etter påmønstringen. Og det motsatte kunne skje. Som da kaptein Peder K. Pedersen førte D /S «Bennestvet» av Farsund i 1942. Han hadde hatt en måneds ferie, og samme dag som han skulle gå om bord igjen ble skipet torpedert. 12 mann mistet livet, deriblant Pedersens avløser, kaptein Olaf Nøstedal. Slike hendelser var på ingen måte uvanlige.

Mange episoder kunne berettes om Pedersens fartstid under krigen. Men en kommer man ikke forbi, det var da «Carl Oftedal» var lastet med 8700 tonn bomber.

I boken «Skip og menn», skriver Birger Dannevig følgende: «U.S.A. dro sammen svære styrker med henblikk på å gå videre mot selve Japan. Et av transportskipene var «Carl Oftedal», et Libertyskip som ble disponert av Nortraship. Det ble ført av kaptein Peder Kristian Pedersen, senere kaptein hos Th. Brøvig. Skipet kom til Okinawa lastet med 8700 tonn bomber.

Tre ganger måtte det ut i åpen sjø for å ri av hardt vær. Det ble alltid formet konvoi, men kaptein Pedersen fant dette altfor risikabelt med en slik last i rommet, idet en kollisjon kunne bety katastrofe. Ved midnattstider, da uværet var på sitt verste og skipet rullet som besatt, hørtes plutselig kraftig dunk nede fra forskipet. l. styrmann som ble sendt ned for å undersøke, kom tilbake med beskjed om at bombene nede i nr. 1 underrom hadde arbeidet seg løs, og rullet ukontrollert alle veier. Det ble beordret mannskapet til å sikre lasten. De protesterte til å begynne med, men gikk straks til arbeid etter at kapteinen hadde forklart dem at hvis 8700 tonn bomber eksploderte, var det komplett likegyldig hvor på skipet de var.

Et ypperlig sjømannskap viste kaptein Pedersen samme natt. Ved tretiden om morgenen signaliserte et skip forenfor at man hadde hørt nødrop fra sjøen, og litt senere ble ropene hørt også fra «Carl Oftedal». Kaptein Pedersen betenkte seg noen få sekunder om han skulle gå til redning med bombene som herjet i rommet - men tok så i maskintelegrafen samtidig som det ble signalisert til skip aktenfor om å holde seg unna. Han manøvrerte hen mot ropene, satt på lyskaster og så tre mann i sjøen. Til tross for det svære hav fikk man styrbord motorlivbåt på vannet, bemannet med 2. styrmann og fire matroser. Båten skar klar av skipssiden, de tre i sjøen ble reddet og i liner halt om bord i «Carl Oftedal», mens livbåten gikk ut for å lete etter flere. De tre var meget utmattet, men man fikk da ut av dem at de var av besetningen på et amerikansk krigsskip som var forlist i uværet. Det var gått så hurtig for seg at bare en del var kommet fra borde, og i flere tilfeller uten å ha fått på seg redningsvester».

Pedersen fikk sin velfortjente ros av kommanderende admiral of the 7th fleet. «Carl Oftedal» var det eneste av femti skip som overhode gikk til hjelp, og det med fare for selv å bli blåst i luften av løse eksplosiver. Kaptein Pedersen fortsatte å seile fram til 1966. Han døde 13. juni 1978.