Leif Møller Heimstad

Nortrashipflåtens Skyttere 1941-1946:

Skytter nr. 1154.

Utdannet til skytter i Lunenburg, Canada.

Etter endt utdannelse gjorde han tjeneste på M/S Talisman fra 30.11.1942 til 17.1.1945: Skipet gjorde en meget stor krigsinnsats, og hadde ved krigens slutt en utseilt distanse på 300 000 n.mil. Videre reddet det en britisk og en amerikansk besetning.

Leif Heimstad var en av nøkkelpersonene i Konvoibyen i Risør, og han hadde en unik erfaring å bygge på da han startet opp med dette prosjektet. Sammen med kona Else ledet han senteret i over 40 år, og de ble med rette betegnet som ”Konvoibyens mor og far”.

Handelsflåten i krig 1939-1945. Krigsseiler: Krig, hjemkomst, oppgjør:

«Det er i denne fase - der skribenter, presse og kringkasting rykker ut - at den offentlige opinion i Norge får øynene opp for handelsflåtens folk og deres skjebne. Dette er i den tid da fjernsynet er ungt og Norsk Rikskringkasting enerådende. Det populære programmet Åpen Post tok opp krigsinvalidene og krigspensjonen i to programmer ved årsskiftet 1966/67 og bebudet at saken skulle gjenopptas i et program i september 1967. Leif Heimstad, selv krigsseiler og primus motor for reisingen av konvoibyen i Risør, fikk på kort varsel med seg sju krigsseilere på en gjestebenk bak Per Hansson, overlege Odd Øyen og sjeflege i Hæren Alv M. Johnsen. Programlederne Kjell Arnljot Wig og Per Øyvind Heradstveit var i sitt ess med sine kvasse kommentarer. En etter en sto de sju krigsseilerne fram og fortalte om sin innsats i krigsseilasen for Norge og motbakkene i etterkrigstiden, blant annet avslagene om krigspensjon og hvordan legene møtte dem med: "Nervetrøbbel har vi alle!" Brakseier for statsmonopolet NRK, fullstendig gjennomslag i offentligheten.

Da lovverket endelig i 1968 ble forandret og bevisbyrden snudd på hodet, sto opinionen definitivt på krigsinvalidenes side. For krigsseilerne især var det nettopp i siste del av 1960-tallet at det norske folk endelig fikk øynene opp for hva slags erfaringer handelsflåtens folk brakte med seg inn i etterkrigstiden. Ikke få krigsseilerfamilier forsto for første gang på 1960-70-tallet hva far/ektefelle hadde vært med på, både den innsats han som sjømann hadde stått for og hva det hadde kostet ham helsemessig».

Aust-Agder Blad:

«Leif Møller Heimstad – bestyrer i Konvoibyen siden starten i 1968 – døde natt til i dag. Leif gjorde, sammen med sin kone Else, en fremragende innsats for krigsseilere og motstandsfolk som deltok i andre verdenskrig.

På tross av at han selv opplevde krigens store påkjenninger både fysisk og psykisk, drev Heimstad en utrettelig kamp for å redde mange forkomne krigsdeltakere fra et liv under uverdige forhold. Folk som kjempet for Norges frihet gjennom alle krigsårene med livet som innsats, og som ingen brydde seg om da de vendte hjem etter krigen.

Da Konvoibyen sto ferdig i 1968 var det helt naturlig at Leif ble anleggets bestyrer. Sammen med sin kone Else ga han mange krigsseilere trygghet og et godt hjem i fredelige omgivelser.

For sin innsats har Leif Møller Heimstad mottatt Kongens Fortjenestemedalje i gull. Det skjedde i 1973. Og i 2007 ble han og Else utnevnt til riddere av 1. klasse i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, som er en av Norges mest høythengende utmerkelser.

Heimstad var en av kildene til Per Hanssons dokumentarbok "Hver tiende mann måtte dø", om krigsseilerne fra annen verdenskrig».

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 8409, NY 7481.

Newcastle sjømannspool 21.11.1941.

Overført til den norske marine 17.9.1942. (bl. a. skytterkurs i Lunenburg, Canada)

Mønstringer før 2. verdenskrig:

Lettmatros, M/S Tigre, påm. 12.4.1938 avm. 22.11.1938.
Hjelpegutt, D/S Vestvangen, påm. 21.4.1936 avm. 21.12.1937.

Mønstringer etter 2. verdenskrig:

Sjefselektriker, Grytviken påm. 24.2.1958. avm. 9.5.1959.
Sjefselektriker, Grytviken påm. 1.9.1959. avm. 7.5.1960.
Elektriker, hvalfangststasjon Grytviken landstasjon påm. 24.8.1960. avm. 21.4.1961.
Sjefselektriker, hvalfangststasjon Grytviken landstasjon. påm. 26.8.1961. avm. 30.4.1962.
Sjefselektriker, hvalfangststasjon Grytviken landstasjon påm. 11.9.1963. avm. 5.3.1964.