Othar Albert Hanssen

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 20943, NY 22823.

Marinetjeneste fra 1915-1917, ingen videre informasjon om dette i arkivmaterialet.

Sivil utdannelse: 1. klasse dampsertifikat.

I brev til Direktoratet for sjømenn datert 11. september 1972 skriver Hanssen:

"Som opplysning til min søknad om oppgjør av utbetaling til norske sjøfolk som seilte ute under krigsårene 1940/45 vil jeg få opplyse følgende: Kom til England våren 1940 etter to hvalfangstsesonger og en overvintring på Syd Georgia. Arbeidet en tid ombord i kokeriet "Svend Foyn". Var deretter påmønstret kokeriet "Terje Viken" og blev torpedert med denne sist i februar eller først i mars 1941.

Blev en tid deretter påmønstret "Noregg" av Haugesund. Og deretter HV/B "Torgaut" og etter denne HV/B "Busen 8". I tiden mellem mønstringene, i stedet for Poolen, arbeidet jeg på følgende steder: Skarsteins fabrikker i Welwyn Garden City (krigsproduksjon) Nortraships verksted i Gourock. Som maskinist ved den norske internatskole Drumtochty Castle i Skottland. Ved krigens slutt som superintendent maskinist for Nortraship i Cape Town. Jeg var den hele tid under krigen registrert som sjømann (maskinist) og var den tid jeg arbeidet i land forpliktet til å møte op på sjømannskontor (mønstringskontor) straks jeg blev budsendt. Jeg hadde således nærmest sammenhengende tjeneste under hele krigstiden".

Privat arkiv avgitt til Stiftelsen Arkivet:

Gift i 1922 med Susanna Karense Aas (f. 1901 i Ramnes, d. 1944). De bodde fra 1927 i Fjellveien på Nøtterøy. 4 barn.

Othar var utdannet maskinist og hadde fra 1923 hyre på hvalbåter for Tønsberg Hvalfangeri A/S. I løpet av sitt liv fikk han over 20 hvalfangstsesonger ved Sørishavet, inkludert fire overvintringer.

Fra oktober 1938 hadde han hyre på hvalbåten «Busen 7» som fanget til kokeriet «Sven Foyn». De skulle etter planen overvintre i 1939 (det vil si sommeren 1939 i Norge) og komme hjem i mai 1940. Fire av hvalbåtene skulle følge kokeriet til Freetown i Sierra Leone i april 1940. Othar byttet båt og ble påmønstret «Helier II». De var et par døgns seiling fra Freetown 10. april 1940, da de fikk beskjed om at Norge var invadert dagen før. Han skriver i sine notater flere år seinere: «Må tilstå at hjertet sank ned i buksebaken på oss. Jeg og nesten hele mannskapet på «Helier II» hadde overvintret og vi lengtet jo svært hjem etter ca 20 måneder ute, men vi forstod jo at å komme hjem var nok håpløst nu».

Hvalbåtene kom seg via Freetown og via konvoi til Dakar i Senegal og Gibraltar, til Falmouth i Cornwall, Sør-England. 17. mai 1940 går Othars båt gjennom den engelske kanal til North Shields ved Newcastle. De blir i land en tid i North Shields. Så tar han hyre på kokeriet «Terje Viken» i Glasgow som 3. maskinist. «Terje» skal til Freetown for å ligge der som depotskip.

I mars 1941 forlater de Glasgow i konvoi, for å gå til Aruba eller Curacao for å laste olje. De er 40 skip i konvoien. De blir torpedert av tyske ubåter (U-47, U-99) 6. mars 1941, ca 600 miles NV for Hebridene. Båten synker til slutt, men bare to omkommer. 105 redder seg om bord i livbåtene og blir plukket opp av HMS Hurricane og landsatt i Greenock, vest for Glasgow.

Etter «Terje Viken» ble han påmønstret «Varegg» (juni 1941 til juni 1942), HV/B «Thorgaut» (august 1944 til mai 45), og HV/B «Busen 8» 1945-46. Alle skipene var en del av flåten til Nortraship. Innimellom påmønstringene jobber han ved Skarstens fabrikker i Welwyn Garden City med «krigsproduksjon», ved Nortraships verksted i Greenock, og i 1943 som maskinist/vaktmester ved den norske internatskole ved Drumtochty Castle i Skottland. Ca 75 norske barn bodde der da.

8. juli 1943 omkommer sønnen Oddmund, som er matros, ved torpederingen av «BP Newton» utenfor kysten av Fransk Guyana. Familien får først vite det i 1944.

Da freden kom, var han i Cape Town. Han hadde kontrakt på å se etter reparasjoner av noen hvalbåter, og kom derfor ikke hjem før våren 1946. Da hadde han vært borte i åtte år. Han fortsatte som sjømann fram til 1953, da han gikk av med pensjon.

Se ellers "dokumenter" for beretninger og utfyllende informasjon om fartstid.