Tjenestested Durban

"Norske minesveipere under andre verdenskrig", Frank Abelsen, 1999, s. 11, 48:

"De fartøyene som tjenestegjorde i Middelhavet og i Den Persiske Bukt var alle ombygde hvalbåter. Disse ble ombygget i Cape Town og Durban i Syd Afrika og Bombay og Cochin i India. Da fartøyene kom i tjeneste var de stasjonert i Port Said, Port Tewfik, Ismalia og Alexandria i Egypt, i Haifa i daværende Palestina, i Beirut og Tyre i daværende Syria".

"Det var ikke bare i farvannet rundt Storbritannia norske minesveipere opererte. Våren 1941 ble Sjøforsvarets overkommando bedt om å overta og bemanne 10 norske hvalbåter som Det britiske admiralitet hadde fått til disposisjon. Fire av båtene befant seg i Durban, Sør-Afrika, og seks i Trinidad, Vest-India. Hvalbåtene skulle ombygges og innredes som minesveipere".

"Å finne frivillige mannskaper til fartøyene var ikke en vanlig og lett oppgave for offiserene. De som var ledige på markedet i Sør-Afrika og Vest-India for frivillig tjeneste i Marinen, var ikke alltid mors beste barn. De størte problemene var nok tilknyttet å skaffe verkstedplasser og folk til å utføre reparasjoner og ombygging av båtene".

"Ombyggingen av båtene startet straks, men tok lengre tid enn beregnet. Det tok også en viss tid å skaffe besetninger. Disse besto av frivillige som meldte seg til tjeneste, i alt om lag 100 mann. Først 22. august 1941 ble norsk kommando heist på de fire båtene i Durban med følgende offiserer som skipssjefen:

EGELAND - utskrevet løytnant Josef Andersen,
JOHN WILLIAMSON - utskrevet løytnant Th. H. Hansen,
NOBLE NORA - utskrevet løytnant P. Bjørshol,
TRANSVAALIA - utskrevet løytnant E. Nilsen".

Marinen fikk operative oppgaver på mange hav og fast fot for kortere og lengere tid verden over. Mange av besetningene var i sin tjeneste innom havner og baser. En av disse tjenestestedene var Durban i Sør-Afrika.