Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator
Krigsseilerregisteret logo

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Sjøforklaring 1939-1945

M/T Alcides

Dato
23. juli 1943
Posisjon
Det Indiske Hav, ca. 3g S 68g O
Årsak
Torpedert [av japansk ubåt]
Last
Fuelolje
Reiserute
Abadan - Freemantle
Mannskapsliste
Komplett
Savnet
0
Fanget
3
Reddet
0
Omkommet
48 [49]
Dato
17. oktober 1945
Sted
New York
Administrator
Visekonsul Tellefsen
Merknad
Hele mannskapet unntatt to i to livbåter. Kaptein, 2. styrmann og telegrafist tatt ombord i ubåten, resten av mannskapet skutt i livbåtene.

Referat

    ...

    Fremstod kaptein Arne Karlsen ... siste fører at M/T "Alcides".

    Komparenten påmønstret skipet som kaptein den 9. juli 1943 i Abadan, og førte båten denne ene tur. Alle skipets papirer gikk tapt ved torpederingen. Båten var lastet med 13600 tonn fuelolje. Skipets besetning bestod av 52 mann, innbefattet 3 skyttere. Der var ingen passagerer ombord. På forespørsel om hvorledes ulykken foregikk, ga komparenten følgende forklaring:

    Der var bare to styrmenn ombord så komparenten tok selv vakttørn. Torpederingen fant sted under komparentens vakt kl. 10:30 fm. den 23. juli 1943. Været var siktbart og pent med utsikt på formasten og broen. Komparenten så eller hørte intet før eksplosjonen fant sted. Torpedoene traff skipet som gikk dypt i vannet, den ene traff midt på akterdekket, formentlig i bunnen av fartøyet, den andre traff maskinrommet. Torpedoene rammet skipet samtidig. Jeg så at etter eksplosjonen av torpedoen som rammet akterdekket, rant oljen ut av skutesiden. Torpedoen som rammet maskinrommet voldte en voldsom eksplosjon med tett sort røk. Skipet sank i løpet av ca. 1 1/2 minutt, og der oppstod ingen brann ombord.

    Komparenten fremla krigsforlisrapport, datert New York den 16. oktober 1945 ... Komparenten henholdt seg til rapporten.

    ...

    Fremstod som 1. vitne Odvar Lorang Olsen ... 2. styrmann på M/T "Alcides". ...

    Jeg var i min lugar da skipet ble truffet. Da jeg hørte eksplosjonen løp jeg opp på broen. Skipet sank så fort at kapteinen ga ordre om å gå i båtene. Jeg løp tilbake til min lugar og hentet mine papirer, gikk deretter til underbroen og hjalp med å låre livbåten. Da vi fikk båten på vannet var skuta så langt ned med akterskipet at telegrafisten kunne gå ned på skottet i forkant av broen. Jeg slang meg ut i taljen og kom med i livbåten uten å bli det minste våt. Der ble låret to båter, de andre to livbåtene var blitt ødelagt, og mannskapene som skulle i dem måtte hoppe på sjøen. Så fort vi fikk båten ned rodde vi ut fra siden og begynte straks å ta opp de som lå i vannet. Mens vi holdt på med dette kom den japanske u-båt dukkende opp. Der ble ropt på engelsk fra ubåten om at livbåten med kapteinen ombord skulle komme langs siden. Vi fortsatte allikevel å ta opp resten av dem som lå i vannet. Da u-båten så dette truet den med å beskyte oss med maskingevær. Først da alle var tatt ombord i båten gikk vi langs siden av u-båten. Der ble kasten en line over til oss som kapteinen tok om livet og ble dradd ombord i u-båten. Telegrafisten ble deretter forlangt ombord. De pekte derpå på 1. styrmann og spurte hva hans stilling var ombord. Da han sa han var "chief officer" mistet de interessen for ham og tok meg istedenfor. Alle offiserene var i vår livbåt. Jeg ble straks tatt nedenunder. Litt senere ble kapteinen, som var skadet, båret ned. Telegrafisten kom også ned straks. Da vi var nede hørte vi umiddelbart etter skytning med maskingevær og rifler. Vi var med engang engstelige for at det var livbåtene de beskjøt. Vi ble holdt under dekk i de tolv døgn vi var ombord i u-båten. Jeg oppfattet ikke navnet på noen av offiserene eller mannskapet ombord. Ubåten lå så lavt i vannet at jeg ikke kunne se noe nummer eller bokstaver. Da vi ble tatt iland i Penang ble vi gitt bind for øynene. Mine papirer ble fratatt meg.

    "Alcides" hadde vd torpederingen følgende hvite besetning:

    Kaptein Arne Karlsen

    1. styrmann Johan Fahlstrøm

    2. styrmann Odvar L. Olsen

    Telegrafist JohanA. Johansen

    1. maskinist Fritjof Johnsen

    2. maskinist Karsten Johansen

    3. maskinist Thorstein Findal

    4. maskinist Reidar Olsen

    Stuert Hans J. Kristiansen

    Motormann Ansgar Henriksen

    Motormann Martin Gundersen

    Motormann Andreas Ramberg

    Motormann Einar Henriksen

    Motorman Sydney Hutchinson

    Smører James Tollefsen

    Skytter Harald Kaasa

    Skytter Torgeir Våga

    Skytter Ralph Dunmore

    Skytter Edward Sharmon

    Skytter Thomas McCall

    Dertil kom 32 indere som jeg ikke husker navnene på.

    ...

    Fremstod 2. vitne, Johan Arthur Johansen ... telegrafist på "Alcides". ...

    Da skipet ble truffet oppholdt jeg meg i radiorommet på broen. Klokken var ca. 10:40 fm. da eksplosjonen inntraff. Hele skuten ristet av sjokket. Da jeg snudde meg rundt for å se så jeg en svær røksøyle som slo himmelhøyt. Jeg forsøkte øyeblikkelig å sende ut signaler men forsto at hovedtenningen fra maskinen var brudt. Jeg slo straks over til nødsenderen og forsøkte å starte den opp, men den virket ikke. Jeg sprang opp på bestikktaket. Kassen med batteriene var forskjøvet av sjokket og ledningene revet over. Jeg så meg rundt og så at båtdekket og akterdekket lå under vann. Jeg sprang ned i telegrafistlugaren etter en livvest og "spaserte" ned skottet fra broen til fordekket, og hoppet i sjøen fra fordekket. Jeg ble plukket opp av den livbåten som kapteinen var i . Vi plukket opp resten av mannskapet. Herunder kom den japanske ubåt opp og truet med maskingeværer og revolvere hvis vi fortsatte. Vi tok opp alle som lå i vannet og gikk op langs siden av ubåten. Der ble spurt etter kapteinen, som ble forlangt ombord. Derpå forlangte de en av offiserene, og Olsen ble beordret ombord. De sprute etter telegrafisten. Jeg sa at han var druknet for ikke å bli tatt. En av mannskapet pekte meg ut og jeg ble deretter tatt ombord. Vi ble tatt under dekk og ca. 1 eller 2 minutter etter hørte vi at der ble skutt med maskingeværer. Jeg trodde straks at livbåtene ble beskutt. En japansk marinegast kom til oss etter at skytingen var opphørt og ved gestikulering meddelte han at mannskapet i livbåtene var drept. Under våre 12 dagers opphold ombord i ubåten ble vi kryssforhørt hver dag. Jeg ble spurt om tekniske detaljer om radioen, men gjorde ved fakter oppmerksom på at jeg ikke forsto engelsk. Japanerne var på det rene med at vi var nordmenn og også at skipet var norsk. Der var en engelsktalende tolk ombord, ellers snakket ingen av offiserene eller mannskapet engelsk.

    ...

    Utdrag fra dekksdagbok

    RAPPORT OM SENKINGEN AV M.T. "ALCIDES"

    Avgikk Abadan kl. 0100 den 11. juli 1943 med ordre for Freemantle via Khor Kuwai. Ankom Khor Kuwai kl. 0900 den 13. juli. Gikk langs siden av "EMPIRE TAJ" for å losse 500 tonn Fuelolje samt proviant for samme skip. Avgikk kl. 1500 samme dag for konvoihavnen i den Persiske Gulf. Ankom kl. 2100 samme dag.

    Mottok Admiralitetets seilingsordre formiddagen den 14. juli. Avgikk i konvoi kl. 1200 samme dag. Forlot konvoien kl. 2400 den 15. juli ifølge kommodorens order, og styrte efter Admiralitetets opgitte kurser. Reisen fortsatt i forholdsvis bra vær. Zig-Zagget i Admiralitetets opgitte soner når farten var over 10 knobs.

    Kl. 1030 den 23. juli på omtrent 3 grader Syd og 68 grader øst, blev skipet truffet av 2 torpedoer, en midt på akterdekket og en i Maskinrummet. En voldsom eksplosjon opstod, og skipet begynte øyeblikkelig å synke med akterskipet først. Ordre blev da gitt til å låre livbåtene. Da skipet sank på ca. 1-1/2 minutt blev bare 2 av livbåtene reddet, nemlig båten midtskips og akter på styrbord siden.

    Øyeblikkelig efter eksplosjonen forsøkte telegrafisten å sende ut nødsignaler, men det viste sig at både hovedsenderen og nødsenderen var blitt ødelagt av sjokket.

    Under arbeidet med å sette livbåten midtskips på vannet blev kapteinen alvorlig skadet i ryggen og var ikke istand til hverken sitte eller stå.

    Under redningen av mannskapet som lå i vannet, kom den Japanske u-båt opp, og forlangte livbåtene langs siden øyeblikkelig. Da redningen av mannskapet blev fortsatt, blev man truet med maskingeværer fra U-båten. Alle mann blev allikevel tatt opp før man rodde langs siden.

    Efter at alle vartatt ombord i livbåtene oppdaget man at 1ste maskinist Fritjof Johnsen og motormann Andreas Ramberg var savnet. Den australienske borger Sydney Hutchinson blev såret og druknet ifølge uttalelse av 1ste styrmann Johan Fahlstrøm.

    Da man kom langs siden av U-båten blev kapteinen (Arne Karlsen), 2. styrmann (Odvar L. Olsen) og radiotelegrafisten (Johan A. Johansen) beordret ombord. Før kapteinen blev tatt ned i U-båten så han livbåtene ca. 100 meter vekk.

    Straks efter man var kommet ned hørte man skytning fra maskingevær og rifler. Man antok da at livbåtene blev beskutt. Senere forklarte en av de japanske marinegaster at alle mann i livbåtene var blitt drept.

    Var i U-båten til ankomst Penang den 4. august. Innelukket 5 dager i en selle. Den 9. august blev man videresendt med en annen u-båt til Japan. Ankom Konstrasjonskamp Ofuna den 19. august. Blev sendt den 3. desember til fangekampen Omori Tokyo. Blev der holdt i hårdt arbeide på militære anlegg til frigivelse den 29. august 1945.

    Sendt med fly fra Yokohama til Manila, og derfra videresendt til Seattle, U.S.A., hvor man ankom den 3. oktober 1945

     

    New York, 16. oktober 1945

    J. A. Johansen, Radiotelegrafist

    Odvar L. Olsen, 2. styrmann

    A. Karlsen, kaptein

    REPORT OF THE SINKING OF THE M.T. "ALCIDES"

    The ship left Abadan on 11th July 1943 with orders to go to Freemantle via Khor Kuwai. We arrived at Khor Kuwai at 9.00 o'clock on 13th July, and went alongside the "EMPIRE TAJ" in order to discharge 500 tons fuel oil for that ship. We left at 3.00 p.m. the same day for a convoy port in the Persian Gulf, and arrived at 9.00 p.m. the same day.

    We received the Admiralty's routings on the morning of the 14th July and left in convoy at 12.00 o'clock the same day. We left the convoy at 12.00 p.m. on 15th July in accordance with orders from the Commodore, and followed the courses given us by the Admiralty. The voyage was continued in comparatively good weather, and when our speed was more than 10 knots in certain zones, we zig-zagged according to the Admiralty's instructions.

    At 10.30 a.m. on 23rd July in position about 3 degrees south and 68 degrees east the ship was hit by two torpedoes, one between the engine room anbd the bridge, and the other in the engine room. A terrific explosion occured, and the ship at once startet to sink stern first. Orders were given to lower the lifeboats, but as the ship sank in about 1 1/2 minutes, only two lifeboats were launched, about midships and aft on the starboard side. Immediately after the explosion the Wireless Operator tried to send out distress signals, but he proved that the main sender and the emergency sender had been destroyed by the impact of the torpedoes.

    While engaged in launching the lifeboats amidships, the Captin was seriously injured in his back, and was not able to sit or stand up. While the lifeboats were busy rescuing members of the crew in the water, the Japanese U. boat came up and demanded that the lifeboats should come alongside at once, and when they contiued picking up men from the water, they were threatened by machine guns on the lifeboats. However, all the men in the water were picked up, after which the lifeboats were rowed alongside the U. boat.

    After all had been taken on board the lifeboat, it was discovered that Chief Engineer Frithjof Johnsen and Andreas Ramberg were missing. The Australian citizen Sydney Hutchinson was wounded and drowned according to the Chief Officer Johan Fahlstrøm.

    As they came alongside the U. boat, Captain Arne Karlsen, 2nd Officer Odvar L. Olsen and Radio Officer Johan A. Johansen, were ordered on board. Before the Captain was ordered on the U. boat, he saw that the lifeboats were about 100 metres away.

    Soon after we had been brought down in the U. boat, we heard shooting from machine guns and rifles. We took it that the Japanese were firing at the lifeboats. Later on, one of the Japanese ratings explained that all the men in the lifeboats had been killed.

    We remained in the U. boat until we arrived at Penang on 4th August. There we were sent to a cell for five days. On the 9th August, we were sent on board another U. boat to Japan. When we arrived we were sent to a concentration famp, Ofuna, on 19th August, and on 3rd December we were sent to the Prisoner of War Cam Omori Tokyo. There we were kept working hard on Military Construction until we were liberated on 29th August 1945.

    We sere taken by 'plane from Yokohama to Manila. From there we were sent to Seattle, U.S.A. where we arrived on 3rd October 1945.

    New York, 16th October 1945

    Mannskap (54)