Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 20. januar 1942
- Posisjon
- Rabaul havn
- Årsak
- Bombet av fly [japanske]
- Last
- Copra
- Mannskapsliste
- Komplett
- Savnet
- 0
- Fanget
- 0
- Reddet
- 31
- Omkommet
- 1
- Dato
- 13. august 1942
- Sted
- Sydney, N.S.W.
- Administrator
- Generalkonsul Platou
- Merknad
- 30 av de 31 reddete påført "død" for hånd i mannskapslisten.
Referat
...
Kaptein Gundersen fremla erklæring angående skibets krigsforlis datert Sydney N.S.W. 27. April 1942, og som kapteinen erklærer er fullt overensstemmende med virkeligheten. Kapteinen oplyser på forespørsel fra Generalkonsulen at han da angrept fant sted befant sigpå agentens kontor. Kapteinen oplyser at 3-4 dager før angrept var Rabaul utsatt for et annet luftangrep. Noen bomber falt, men anrettet ingen skade. Blinnalarm fant sted nesten daglig. Skibet var befraktet til Australian Government og Burns Pioøp Co. hadde båten denne turen og kapteinen forstod at båten var under Naval ordre. Det hadde tidligere ikke vært på tale å gå uten last. Hadde beskjed før skibet gikk fra Sydney om å laste 2-3000 tonn copra og blev det endelig bestement, gjennem Naval Control i Rabaul at skibet skulde laste 6000 tons (full last). Skibet var klar til avgang når som helst. Hadde ingen ordre om å være "stand by". På forespørsel fra kaptein Thoresen oplyser kaptein Gundersen at "Herstein" hadde to 303 maskintgevær. Det var 2 mann av besetningen til å bejtne hvert maskingevær, men bare 1 ved hvert under angrepet. 3. styrmann var kontrollsjef, men det vites ikke om han var på broen under angrepet. Det er vanskelig å si hvor meget ammunisjon blev skutt ut under angrepet. De vanlige ruller for brann, lekk, luftangrep, overflateangrep, mann overbord , var satt op. Øvelser hatt flere ganger dalig i konvoien opvoer, kanonskytterprøve dagen før ankomsten til Rabaul. Ingen spesielle fordelinger var gjort efter blinnalarmen da alt allerede var klart. Kapteinen så selv at båten blev bombet, forsøkte å få fatt i en motorbåt, men det var umulig, så han måtte ta en bil ombord. Det var over 100 fly i angrepet. De bombet hovedsakelig havnen og havneområdet. Havnens antiluftskyts var i virksomhet, men da man visstnok kun hadde ca. 10 fighter-fly, kunde disse ikke gjøre stort.
På forespørsel fra kaptein Vaumund oplyser kaptein Gundersen at han ingen skriftlig instruks fikk om hvordan de skulde forholde sig i tilfelle angrep. Man fikk ingen ekstra skyts eller mannskap ombord.
Kapteinen deltok i konferanse ankomstdagen opå Naval Control og Naval Control skulde gi varsel om raids. Navla Control ringte til båten og varslet om raidet. Det var aldri tale om at de skulde gå på grunn av faren. Kapteinen hadde ikke inntrykk av at spørsmålet om båtens avgang hadde vært på tale mellom de militære og civille myndigheter.
Kaptein Gundersen ønsket tilføiet at der blev anvent telefon-varsel istedenfor sirene-signal ved raids for at sjauerne ikke skulde forlate båtene. Kapteinen fikk varsel om raidet ca. 20 minutter før dette fant sted. På forespørsel fra Generalkonsul forklarer kaptein Gundersen at der foruten "Herstein" kun var et par små kystfartøier på havnen som imidlertid ikke blev skadet. En kull-lekter som lå på havnen blev senket. På forespørsel fra kaptein Thoresen oplyser kaptein gundersen at der var ingen mulighet å gjøre noe fra land for å slukke branden ombord.
...
Utdrag fra dekksdagbok
Erklæring vedrørende M/S "Herstein"s krigsforlis under ophold Rabaul havn.
Onsdag 14. januar 1941. Ankom m/s "Herstein" til Rabaul for å losse en partladning av ca. 1200 tons stykkgods innlastet i Sydney N.S.W. og Port Moresby.
Søndag 18. januar var stykkgodslasten losset og man skiftet til lasteplass for å innlaste en ladning copra.
Mandag 19. januar beyndte å laste copra i sekker i alle luker.
Tirsdag 20. januar kl. 13.30 blev havnen bombet av japanske bombefly. Tre diveboombers gikk ned i lav høide over skibet som blev truffet av 3 bomber midtskibs. Føfrste bombe eksploderdte i maskinrummet, brand opstod som straks spredte sig over hele skibet. Skibets antiluftskyts var i stadig virksomhet inntil no. 2 bombe eksploderte i brfobygningen hvorved begge antiluftskyts blev satt ut av virksomhet. Ombordværende officerer og mannskap måtte da hoppe overbord og svømme iland. Stuert Carl Thorsell var på vei ned fallrepstrappen, han vendte imidlertid tilbake til skibet og er senere ikke sett. Han ansees derfor drept under bombingen og følgende brand. Det øvrige mannskap reddet sig iland. Maskinmester Peter Brandal, Båtsmann Olsen og kokk Landhaug måtte innlegges på hospitalet. 4 andre av mannskapet fikk lettere brandsår. Mannskapet blev innligert på hotell og fikk tildelt nødvendige klær. Skibet hadde ved bombingen ca. 2000 tons copra ombord. Alt brandslukningsmaterial var klart til øieblikkelig bruk.
Onsdag 21. januar. I løpet av natten var skibets fortøininger brendt løs fra kaien og skibet drevet over til andre siden av havnen hvor det var svinget op for ankeret og ca. 10 fv. kjetting. Hele skroget var hvitglødende og fremdeles i brand fra for til akter. Der vafr brendt flere store hull i skibssiden, brobygningen seget sammen, samson poster og bommene nedfalt og skibet må ansees for totalt vrak. Dagbøker, regnskapsbøker og alt gikk tapt.
Kl. 16.00 fikk føreren beskjed om ventendes invasjon i nattens løp. Da alt transportmaterial var beslaglagt av armeen fikk mannskapet tildelt 60 pund med anmodning om å gtrekke sig bort fra byen eller komme sig vekk fra øya best mulig.
Alle privatpersoner i byen som kunde komme sig avsted gikk mot kysten og fjellene. Jeg blev skilt fra mannskapet, men hørte flere ganger at en del av mannskapet delvis var foran mig, delvis efter mig. Efter 78 dagers ophold blandt de innfødte og efter å ha marsjert over 300 miles, og rodd i en liten kano i ca. 2 døgn, blev jeg sammen med en del engelskmenn tatt op av en motorbåt og senere sendt til Sydney hvor jeg ankom igåraftes.
Sydney N.S.W., 27. April 1942
G. M. Gundersen, Fører
Mannskap (32)
- Navn
- Olvar Andersen
- Detaljer
- Født 17. mai 1919 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 23. august 1913 i Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 20. april 1917 i Södertälje, Sverige
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Benn Bolt
- Detaljer
- Født 9. september 1914 i Sandar
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. styrmann
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 5. mai 1895 i Ålesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. Maskinist
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 2. juli 1916 i Vennesla
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Kokk
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 29. mars 1917 i Glemmen, Fredrikstad
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 16. mai 1915 i Horten
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 19. juli 1895 i Tromøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Skipsfører
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Göte Gustavson
- Detaljer
- Født 27. april 1922 i Falkenberg, Sverige
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Jack Hansen
- Detaljer
- Født 21. juli 1922 i Palisade, New Jersey, USA
- Nasjonalitet
- USA
- Stilling
- Messegutt
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Olaf Hansen
- Detaljer
- Født 19. september 1911 i Skudeneshavn
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Elektriker
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Alf Jemtland
- Detaljer
- Født 4. november 1907 i Vestre Toten
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. maskinist
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 12. juni 1914 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Axel Koinberg
- Detaljer
- Født 27. februar 1913 i Rooslepa
- Nasjonalitet
- Estland
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 30. januar 1916 i Østre Moland
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 28. januar 1910 i Nesna
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Assistent
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 9. februar 1908 i Åfjord
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Kokk
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Ivar Martin Lie
- Detaljer
- Født 1. mars 1921 i Brunlanes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Knut Mostad
- Detaljer
- Født 8. november 1908 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. styrmann
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 2. februar 1904 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. Maskinist
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Bjarne Møller
- Detaljer
- Født 13. februar 1911 i Arendal
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. styrmann
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 22. mai 1905 i Slagen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Telegrafist
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Karl Nilsson
- Detaljer
- Født 25. september 1921
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Messegutt
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 5. november 1899 i Meløy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Tømmermann
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 12. mai 1916 i Slagen/Tønsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Magnus Skaug
- Detaljer
- Født 20. september 1920 i Vardal
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 9. september 1879 i Flora
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Fange
- Navn
- Hans Teien
- Detaljer
- Født 4. november 1915 i Sandar
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 19. juni 1923 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Fange
- Detaljer
- Født 8. desember 1905 i Gøteborg, Sverige
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Død
- Navn
- James Tynan
- Detaljer
- Født 12. desember 1925
- Nasjonalitet
- Australia
- Stilling
- Salonggutt
- Skjebne
- Fange