Thorvald August Sverre Messel

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 6599.

Gift med (jf. Registration Card): Alice Messel.

Flyktet fra port Lyautey den 9. mai 1942 og ankom til Gibraltar. Han reiste som passasjer fra Gibraltar og ankom til England den 3. juni 1942.

Han arbeidet på Nortraships kontor, Sunningdale fra 25. juni 1943 til 24. juni 1945.

Arkiv Krigsseilere:

Den 28. mai 1940 ble D/S Ringulv losset i Le Havre. Den 10. juni 1940 ble det beordret ombord cirka 1500 flyktninger som senere ble landsatt i Brest.

Den 22. juni 1940 ble D/S Ringulv internert i Port Lyautey i Marokko, styrt av Vichy-Frankrike. Mannskapet ble tatt i land og anbrakt i en militærleir i Oujda. Derfra ble de sendt langt inn i Sahara for å arbeide på Trans-Saharaveien under Fremmedlegionens bevoktning. På grunn av meget dårlig behandling (hardt arbeid og det å ligge ute på sanden om natten som var veldig kald) og de slette sanitærforhold ble mange syke eller døde. Rømte fra fangenskap.

Etter fangenskap ble Messel skipfører av D/S Astrid i konvoitjeneste på Nord-Atlanteren. Ingen militæreskorte på den tid. På den siste turen i mars/april 1943 ble en stor del båter (Messel selv forteller om 36 av 72 båter) torpedert.

Kapitein Messel måtte mønstre av etter denne turen. Han fikk tilbud om å arbeide på Nortraships befraktningsavdeling i Sunningdale. Han var bosatt i Londen i 1944 og 1945 og ble utsatt for blitzen og angrep med tyske bomber.

For oversikt over fartstid utenfor krigstid se dokument "oversikt over fartstid".

"Sjøens folk":

Gift med Alice Valvatne, Kvinnherrad - 1 barn.

Norges Skipsførere 1933-1935:

"I seilskipstiden for jeg i langfart på Australia, Sydhavsøerne, Sydafrika, Sundaøerne og Amerika. I krigstiden gikk jeg mest i fart mellem Amerika og Europa. Var en gang med D/S"Kronstad" utenfor Fastnet (Irland) utsatt for et torpedoangrep fra en tysk U-båt der avskjøt en torpedo efter oss uten varsel, men denne gikk klar et par fot aktenfor oss. I 1918 gjnnemgikk jeg Reserve-officerskurset på Sjøkrigsskolen på Horten­, hvorefter jeg var chef på  B/F " Skien " i Hvaleravdelingen. Foruten den alm. bevoktning og konvoiering av skib over Oslo­fjorden var vi også på minefiske, idet der høsten 1918 drev en masse løsdrevne miner inn på kysten fra Hvaler og innover på siden av Oslofjorden. Var herunder med og desarmerte adski­llige miner, hvorunder vi hadde flere spennende episoder.

Den 23. sept. 1921, med " Salina " av Haugesund, kolliderte vi i tykk tåke med det belgiske postdampskip

"Ian Breidel " [JAN BREYDEL], som går i rute mellem Ostende og Dover, ca. 3 n. m. av South Goodwin fyrskip med den følge at " Salina " , sank i løpet av ca. 3 min. Vi var saltlastet fra Trapani til Haugesund. Jeg hadde min hustru og mine 2 gutter (1 ½  og 3 år) ombord. Herunder mistet jeg min hustru og min yngste gutt. Den annen blev berget, idet jeg holdt ham i mine arme, idet skibet sank og gikk ned med skibet; men blev senere picket opp av en livbåt fra det annet skib. Vi mistet også 9 av mann­skapet, hvoriblandt 1. styrm. Palnes fra Skudenes. Vi som blev berget blev tatt ombord i fergen og landsatt i Dover ca. 7 timer efter. Der fikk vi først tørre klær på, idet de intet hadde å være av med ombord i belgieren. Dette gjorde at flere av oss fikk en knekk for livet, deriblandt jeg.

Var efterpå en tid ansatt på H. M. Wrangell & Co.s kontor, hvorefter jeg gikk ombord i " Fram ". Der ombord hadde vi en stor brand med asfaltlast in bulk ombord fra Venezuela på New York havn. Hele midtskibsbygningene brente ned og maskinen blev ødelagt. Der var også fyr i lasten i akterrummet, men fikk slukket ved å sette det under vann. Det var Iynnedslag som antente gass­oppsamling fra lasten i maskinrummet, og selve flammen stod høit over skorstenen. 2 sannsugere kom efterpå langs siden, da alt treve­rk var brent opp, før vilde de ikke komme, og la flere slanger ombord".

Blev gift for annen gang 2. august 1930.