M/S Eli

Journalutdrag for M/S "ELI" på reise Philadelphia - London august/september 1940 skrevet etter hukommelsen

Om kvellen 8. august 1940 avgikk M/S "ELI" fra Philadelphia bestemt fro Swansea med en full ladning med stål, 7072 ton. Skibet var fullt bemannet og i full sjødyktig stand. Anløp Halifax N.S. 12 august, og fortsatte reisen derfra i konvoi den 16. august om morgenen bestemt til Milford Havaen. Dav vi nærmet oss den engelske kyst fikk vi ordre fra Commodore skibet at vår bestemmelsesplass var forandret til Methil. På vår henvendelse om å sende skibet til en vestkyst havn da vi ikke var armeret, ble bestemmelsesstedet forandret til Clyde. 30 august ankret skibet i Clyde roveret. Under oppholdet der ble degaussingen, som vi hadde hatt flere kortslutninger på dagen før ankomsten, midlertidig repareret.

9. september om morgenen avgikk skibet i konvoi bestemt til London. Til beskyttelse hadde vi nu et maskingevær og to kanonerer. Kommet godt klar av land ble konvoien dannet 6 kolonner, og "ELI" ble nr. 2 skib på ytre høire vingen. Kl. 7.00 den 10de september begynte konvoien å gå i siksak. Degaussingen som netop var blit repareret ble ødelagt igjen om natten. Været var klart med sterk vestlig bris og ganske opprørt sjø. Kl. 7.23 fikk kapteinen og 3die styrmann, som var på broen, øie på et fly som nærmet seg skibet aktenfra i lav høide. Straks etter åpnet flyet maskingeværild mot skibet og slapp en bombe ned i nr. 5 luken. Det gikk snart opp for oss på broen at bomben hadde forårsaket lekkasje og stor skade. Maskinen ble stoppet. Maskingutt Danielsen, som i øieblikket befant seg på akterdekket ble kastet overbord av eksplosjonen. Det øvrige mannskap, samt begge kanonerene, gikk til livbåtene for å sette dem ut da skibet begynte å gå ned med akterenden. I mellemtiden hadde flyet snudd, og nærmet seg påny aktenfra, og begynte å skyte på mannskapet, som, til en viss grad, klarte å komme seg unna i siste øieblikk. Flyet slapp en brannbombe ned gjennem maskin-skylightet, samt en bombe i nr. 3 luken med ødeleggende virkning. Livbåtene ble satt på vannet så hurtig som mulig og under arbeidet hermed tippet styrbord livbåt med det resultat at flere av mannskapet falt i vannet. Denne båten fikk også flere huller av maskingeværkuler. Babords livbåt, fullt bemannet, kom seg imidlertid vel klar skipssiden og fisket opp de av mannskapet som hadde falt eller hoppet i sjøen. Tømmermann Eivind Muller, som var alvorlig skadet av et skudd i venstre hånd og en splint i venstre hofte, ble reddet i siste øieblikk av kapteinen og 3 mann i den små motorbåten. En av skibets kanonerer druknet under forsøk på å redde ham. Han var blant dem som hadde falt i sjøen. En av skibets matroser, Norman Hansen, fikk fatt i ham, men måtte slippe ham, etter at han selv var dradd under 2 ganger med ham. Kanoneren hadde masse klær på og hadde ikke blåst luft i sin redningsvest. Det så ut som flyet var på vei tilbake igjen for å angripe livbåtene, men ble stoppet av en av konvoiens armerte trawlere som hurtig nærmet seg. Mannskapet ble tatt ombord på trawleren. Maskingutt Danielsen fantes drivende på en treluke og ble tatt ombord. Kl. 7.40 var alle komet ombord på trawleren, hvor mannskapet fikk den allerbeste behandling. Tømmermann Møller og matros Alin Fjellvik, som hadde fått et skudd gjennem venstre hofte fikk foreløpig forbinning. Trawleren fortsatte i konvoien. På grunn av stort blodtap ble tømmermann Muller værre og led store smerter. Det ble derfor bestemt å anløpe Stornoway med mannskapet. Bombingen og senkningen av skibet fant sted 144 gr. ca. 12 miles fra Skerryvore, og skibet sank med akterende først på ca. 6-7 minutter. Kl. 20.00 s.d. ankom til Stornomway. Tømmermann Muller, matros Fjellvik og maskinmester Fredrik Petterø, som hadde fått anfall av malaria, etter å ha ligget i vannet, ble straks brakt på hospitalet. Resten av mannskapet ble anbragt på et hotel av Norske konsulat. 12. september kl. 16 døde tømmermann Muller fra Fevik nær Grimstad.- 13. september kl. 5.30 reiste mannskapet fra Stornoway til Leith, med unntagelse av maskinmester Petterø og matros Fjellvik som ble igjen på hospitalet. Kom til Leith kl. 8.00 14. september 1940. Alle skibets dagbøker og papirer, samt mannskapets personlige eiendele gikk tapt som følge av senkningen.- Under bombarderingen var tømmermann Muller tilrors og dekksgutt Olav Bånn på utkik på broen.

Leith, 17. september 1940

Jens Marcussen, Fører

Arne Slettebøe, 1. styrmann

H. Alstad, 3. styrmann