D/S Skytteren

...

Framstod 1ste vidne kapt. Håkon Kristiansen ... og forklarer:

"Skytteren" stod under en engelsk kaptein da vi den 31/3 1942 gikk ut fra Gøteborg den stod under British War Transports kontroll. Det var meningen at jeg skulle overta kommandoen når vi passerte teritorialgrensen. Det hele var et formelt arrangement, da engelskmennene ønsket en engelsk kaptein til å representere båten i en rettsak som verserte i Sverige. Den faktiske kommando hadde den engelske kapt. fra vi forlot Gøteborg, inntil båten var sprengt.

Alt reddningsmateriell var i første klasses stand da vi forlot Gøteborg. Likeledes var rorledninger prøvet, under forhaling fra verksted til kai i Gøteborg, og roret var kjørt fra borde like før vi forlot kai, likesom der var pumpet glyserin til roret. Roret viste seg å være i full orden ved avgangen.

Vi hadde los til Vinga fyr, og fortsatte opp nordover langs kysten. Da vi passerte Vinga ble jeg spurt av den engelske kapt. hva jeg mente vi burte gjøre, det var ca. midnatt, og jeg mente vi burde gi full fart, og se til å komme lengst mulig vest, før lyset kom. Han hadde imidlertid overenskomst med de øvrige førere av skutene som vi skulle gå sammen med, at vi skulle vente på tåke som var meldt ville komme. Det var løy bris såvidt jeg kan huske av S.O. og enkelte snebyger. Vi gikk for full fart nordover en tid, for å prøve maskinene, og for å komme opp til fjorden ved Lysekil, men ca.kl. 3 møtte vi "Lionel", og der ble slått sakte fart, for at vi kunne holde følge med den. Da det lysnet om morgenen talte jeg til 7 skuter av de som skulle over. De spretes snart etter. Vi befant oss da ca. 3 nautiske mil av land utenform Måseskjær. Vi ble liggende der, gikk rundt i ring, for å vente på tåken. Etter at vi hadde gått rundt i ring en tid, bbestmte man seg for å fortsette i nordlig retning ved 6 halv 7 tiden. Vi oppdaget da at vi ikke kunne få roret midtskips, tiltross for at rattet ble lagt helt i borde den annen vei. Jeg varskodde 2den maskinisten at han skulle forsøke å få roret rettet opp, og han bega seg straks akterover. Det var slått stopp i maskinen straks vi oppdaget at rattet ikke virket. Like etter at jeg hadde gitt 2den maskinisten beskjed om å forsøke å fikse roret, oppdaget jeg Tankeren "Rigmor" som kom langs kysten nordenfra, jaget av en tysk vaktbåt. Vi forøkte da full fart i begge maskiner, i håp om at roret var kommet midtskips, men dette resulterte bar i at vi svinger over rett mot vaktbåten. Vi stoppet så begge maskiner. Da hadde vaktbåten oppgit jakten på "Rigmor", var gått opp på siden av oss, og fyrte et skudd mellommastene våre. Da stoppet vi og alle man ble beordret klar til livbåtene. Der var 111 personer ombord.

Før vi gikk fra Gøteborg hadde vi fått beskjed fra konsulatene og fra konvoilederen sir Georg Binney, om at skutene og lasten under ingen omstendigheter måtte falle i tyskernes henner. Vi hadde 400 tonn kulelager og andre svenske stålvarer ombord. Da vi var stoppet for varselskuddet, konfererte den engelske kapt. med meg om hva som burde gjøres, og jeg sa at skuta skulle sprenges, når alle var klar til å gå i livbåtene. Den engelske kapt. var lite villig til å sprenge, med en gang. Vakthavende styrmenn, rormann samt dekksvakten fikk ordre om å gå rundt å varsle alle mann klar til å gå i båtene.

Der var plasert fire sprengladninger ombord før avgangen fra Gøteborg. Disse var plasert av den engelske kapt., 3dje styrmann og et par mann til. Det var elektrisk tenning til ladningene fra den engelske kapt.s lugar.

Vi fikk ikke forsikret oss om at alle var varslet før sprengningen fant sted. Jeg stod i telefonen til maskinen for å varsle ditt, men fikk ikke noe svar, da sprengningen fant sted. Det var den engelske kapt. som foretok sprengningen. Dette ble foretatt uten mitt vitende om tidspunkt. Min mening er at sprengningen ble foretatt for tidlig, idet der skulle være ventet til alle mann var kommet på dekk. Det viste seg at der befandt seg to mann på fyrdørken da sprengningen fant sted, nemlig Torfinn Johannesen og Nils Sørensen. Eksplosjonen fra en av ladningene skjedde i selve skuteveggen like over der de stod. Johannesen fikk eksplosjonen rett mot seg, og ble drept momentant, mens Sørensen ble slått bevistløs, men kom til seg selv, og reddet seg opp. Dette er etter Sørensens utsagn.

Den tyske vaktbåten lå mens dette hendte like ved siden av oss og der ble intet foretatt fra dennes side. Straks etter eksplosjonen gikk vi alle i båtene. To av båtene ble straks tatt opp av vaktbåten, mens de to øvrige forgjeves forsøkte å nå land, men ble hindret heri av en isbariere, og ble tatt. De de to siste båtene ble tatt var de ca. 1 nautisk mil av land.

...

Framstod annet vidne Erling Ansgar Ulseth ... 2den maskinist ombord i "Skytteren" ved dennes sprengning ... og forklarer:

Styremaskinen ombord ble prøvekjørt ved verkstedet, og virket hele veien ut til Måseskjær fra Gøteborg. Ved 12 tiden måtte vi stoppe p.g.a. en liten feil i styremaskinen det var en splint som var fallt ut i en kopling i slidestangen. Dette ble rettet, og vi merket ikke noe mer galt før det satte seg fast utenfor Måseskjær. Jeg lå og hvilte i lugaren da jeg fikk beskjed om at der var noe galt med styremaskinen. Jeg gikk da like opp på broen, hvor jeg av kapt. Kristiansen fikk beskjed om at der var noe galt med styremaskinen. Jeg fikk da med meg maskinmesteren, og vi sprang begge to akterover. Mens vi stod akter i styrerommet, kom 4de styrmann og spurte om vi kunne få gjort noe med det, for nå kom tyskeren. Vi forsøkte da å finne hva feilen var, og om vi kunne få gjort noe ved det. Hadde vi hatt en times tid, kunne vi kasnkje fått rettet på skaden. Feilen var at en styreskive på sleidestangen var brukket. Da jeg fant feilen bega jeg meg til broen for å varsko og straks jeg kom på dekket, skjedde sprengningen. Noen beskjed hadde jeg ikke fått. Jeg sprang da nedi maskinenristen og varskodde der om at alle mann skulle komme opp. Ved ankomsten til Danmark viste det seg at det var en ann som ikke var kommet opp, dette var Torfinn Johannesen, fyrbøter. Jeg tror ikke det kan ha vært sabotasje, for i så fall må det være foregått etter avgangen, det måtte være foregått idet øyeblikk rormaskinen sluttet å virke. Årsaken til feilen er antagelig at det er blitt for stor påkjenning for maskinen ved at roret er presset for meget fra borde til borde av ukyndige rormenn. Den lange kjøring i sirkel utenfor Måseskjær kan også ha hat sin innvirkning.

...

Framstod 3dje vitne Sigurd Norman Mehlum ... 6te maskinist ombord i "Skytteren" ... og forklarer:

Jeg befant meg på maskindørken da sprengningen av "Skytteren" fant sted. Der var ikke kommet noen beskjed ned på maskindørken om at sprenging skulle skje eller at alle mann skulle komme opp og være klar til å gå i båtene. Vi viste intet da vi plutselig ble kastet rundt omkring hverandre der nede. Vi ventet deretter på ordre og 1-2 minutter etterpå kom 2den maskinisten på maskinristen og ga ordre alle mann på dekk opp. Maskinen var stoppet og hadde vært stoppet i 4-5 minutter da eksplosjonen skjedde. Det første 3dje maskinisten og jeg forsøkte etter eksplosjonen var å komme inn på fyrdørken, men det viste seg å være vanskelig å ta seg fram der på grunn av at lyset gikk og det var fullt av røk og sot. Dessuten var der fallt ned endel isolasjon fra kjelende som stengte dørene inn dit. Vi ropte da innover at de skulle se å komme seg på dekk. Vi fikk ikke svar.

...