D/S Ingrid

...

Framstod skibets fører Johannes Thorbjørnsen og framla et journalutdrag som sammenholdtes med dekksdagboken og som viste seg overensstemmende med denne. ...

...

Kapteinen henholdt seg til journalutdraget som sin forklaring og tilføyet at rormannen Rolf Milde som var tilsagt til å være vidne ved sjøforklaringen, var reist til Newcastle. Kapteinen foreviste kart over "Scotland West Coast" from British Surveys 1908, som blev benyttet ombord i forbindelse med kart over "Hebrides and Western Islands No. 4461."

Kapteinen anfører at årsaken til grunnstøtningen var det stormfulle og usiktbare vær i forbindelse med det sterke tidevand i dette farvand. Da skibet søtte kom der en stor sjø og slengte skibet tvers på vinden. Herunder blev roret og propellen slått av samtidig som det begynte å renne vand inn akterrummet og maskinrummet. Kl. 11 om kvelden gikk styrmannens båt iland med 11 mann. Kapteinen med resten av besetningen (14 mann) ble ombord til neste morgen. Der ble i løpet av natten sendt ut trådløse signaler om skibets stilling. Men der kom ingen hjelp. Kl. 11 om formiddagen den 20. januar kom kapteinen i telefonisk forbindelse med Nortraship i London, som allerede var blitt underrettet om grunnstøtningen. Den 21. januar drog styrmann og 22 mann av besetningen til Glasgow mens kapteinen og 2 mann ble igjen til den 3. februar.

Søndag den 25. januar kom en representant fra skibets assurandør Webster. Han representerte tillike Clyde and Mersey bjergningsselskap. Såvidt kapteinen forstod var skibet blitt kondemnert idet denne representant telefonerte til Glasgow og sa at der var intet å gjøre med "Ingrid".

Ca. halvparten av provianten ble bragt iland. Samtlige skibets papirer ble reddet, og de hemmelige konvoyinstrukser ble levert til marinemyndighetene i Oban.

Kapteinen tilføyer at ved middagstid den 19. januar morset en av de eksorterende korvetter til "Ingrid": "The Commodore is here. Keep your course and speed until weather moderates." Kapteinen fulgte denne instruks.

...

1ste vidne (1. styrmann Per Endresen) forklarer at han var bekjent med innholdet av journalutdraget som han henholdt seg til som sin forklaring. Han forklarer seg forøvrig overensstemmende med kapteinen og tilføyer at det var helt utelukket uten hjelp å gjøre noe forsøk på å få reddet skibet. Propellen var jo slått av og akterrummet og maskinrummet fyltes straks med vand.

...

2net vidne (edje styrmann Trygve Waage) var også bekjent med journalutdraget som han henholdt seg til. Han forklarer at han hadde vakt på broen da grunnstøtningen fant sted, men i det øyeblikk skibet støtte var han på vei op fra maskinen. Kapteinen var da på broen.

Etter vidnets mening var årsaken til grunnstøtningen det stormfulle og usiktbare være samt den sterke strøm. Det var vidnet og kapteinen sommottok morsesignalet fra korvetten. Og den instruks som dette ga ble fulgt.

...

3dje vidne (1ste maskinist Karl Bøe) forklarte at han hadde vakt i maskinen under grunnstøtningen. Maskinen virket normalt hele tiden og ordrene fra broen ble øyeblikkelig etterkommet.

...

Kapteinen ber tilføyet at han med korte mellemrum hadde vært på broen fra kl. 5 om morgenen den 19. januar. Under grunnstøtningen var også rormann og utkiken på broen.

...