Da Tyskland okkuperte Norge april 1940, ble handelsfl&aring;ten delt i to. St&oslash;rsteparten av tonnasjen og sj&oslash;folkene var i utefl&aring;ten, og endte opp med &aring; seile for de allierte. Men mange skip og sj&oslash;folk forble i Norge etter invasjonen, og i Krigsseilerregisteret er disse kategorisert med hjemmefl&aring;ten som fl&aring;tetilh&oslash;righet. Disse sj&oslash;folkene ble tvunget til &aring; seile for Tyskland og bidra til deres krigf&oslash;ring, men samtidig var de sentrale i &aring; holde det sivile livet langs norskekysten g&aring;ende. Hjemmeseilerne opplevde b&aring;de okkupasjon og krigsseilas. I denne artikkelen beskriver vi hva hjemmefl&aring;ten var, og begrunner hvorfor vi velger &aring; kategorisere det som en egen fl&aring;tetilh&oslash;righet i Krigsseilerregisteret.
Seilingstvang fra Tyskland
Det var minst 13&nbsp;000 sj&oslash;folk i det som ble hjemmefl&aring;ten da Tyskland invaderte Norge april 1940. Mange av disse sj&oslash;folkene &oslash;nsket &aring; m&oslash;nstre av siden det var krigstid. Tyskland var imidlertid avhengig av &aring; bemanne fl&aring;ten, s&aring; de innf&oslash;rte arbeidsplikt og forb&oslash;d sj&oslash;folk &aring; endre yrke. Fra h&oslash;sten 1943 kunne politifolk for eksempel tvinge sj&oslash;folk om bord skip (<a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=249">Pettersen, 1995, s. 247</a>). Allikevel var det flere sj&oslash;folk som r&oslash;mte, typisk til Sverige og Storbritannia. Dette ble sl&aring;tt hardt ned p&aring; av okkupasjonsmakten, blant annet gjennom represalier mot sj&oslash;folkenes familier (<a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=263">s. 260-270</a>).
Selv om hjemmefl&aring;ten representerte halvparten av norske skip, besto den bare av 15% av dens tonnasje (<a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=63">s. 60</a>). De fleste fart&oslash;yene i hjemmefl&aring;ten var alts&aring; ganske sm&aring;.
Angrep fra de allierte
Hjemmefl&aring;ten var Norges farligste arbeidsplass under okkupasjonen, og spesielt mot slutten av krigen led fl&aring;ten av enorme tap av b&aring;de skip og liv (<a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=351">Pettersen, s. 348</a>). Siden mange av skipene i hjemmefl&aring;ten var en del av Tysklands krigs&oslash;konomi, ble de om til m&aring;l for allierte bombefly, ub&aring;ter og krigsskip. De allierte oppfordret sj&oslash;folkene til &aring; la v&aelig;re &aring; seile, blant annet ved &aring; slippe flyveblad over Norge (<a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=337">s. 335</a>).
Hvis sj&oslash;folkene i hjemmefl&aring;ten seilte for Tyskland, hvorfor er de registrert i Krigsseilerregisteret?
Selv om hjemmefl&aring;ten var viktig for Tysklands krigf&oslash;ring, var den like viktig for det sivile livet langs norskekysten. Historikeren Edvard Bull skreiv om hjemmefl&aring;ten: &laquo;Om skipene brakte malm og fisk til Tyskland, kom de tilbake med korn og kull [til Norge]. Om de fraktet b&aring;de soldater, v&aring;pen og andre krigsviktige transporter langs kysten, skaffet de ogs&aring; mat og kl&aelig;r til kystfolket,&raquo; (<a href="https://www.nb.no/items/86ef6334bfe9587329b574b8d9f829b8?page=383">Bull,1995, s. 380</a>).
Imidlertid er det viktig &aring; huske at sj&oslash;folkene i hjemmefl&aring;ten ikke n&oslash;dvendigvis seilte frivillig, men heller grunnet press fra Tyskland. Sj&oslash;folkene i hjemmefl&aring;ten var ogs&aring; en sv&aelig;rt sammensatt gruppe. Her var det folk som gjorde motstand mot okkupasjonen; folk som var aktive i NS og samarbeidet med okkupasjonsmakten; og folk som bare &oslash;nsket &aring; holde hodet nede og skaffe penger og mat til seg selv eller familien i en krevende tid.
Etter krigen har krigsseilerne i hjemmefl&aring;ten f&aring;tt enda mindre anerkjennelse enn de i utefl&aring;ten. Mange av utefl&aring;tens krigsseilere anerkjente heller ikke hjemmeseilerne som krigsseilere, blant annet ved at de ikke fikk lov til &aring; organisere seg i Norges krigsseilerforbund.
Hjemmeseilerne opplevde krigen p&aring; en annen m&aring;te enn de i utefl&aring;ten, b&aring;de i hvilke farvann de seilte i og hvilke land de seilte for. I tillegg s&aring; er det mye vi ikke vet om hjemmeseilerne, b&aring;de i forhold til antall sj&oslash;folk og deres opplevelser. Gjennom &aring; dokumentere arbeidet deres i Krigsseilerregisteret vil vi l&aelig;re mer.
Alle sj&oslash;folk som seilte p&aring; skip i hjemmefl&aring;ten i perioden 9. april 1940-8. mai 1945 er derfor koblet til fl&aring;tetilh&oslash;righeten &laquo;Hjemmefl&aring;ten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945&raquo;.
For &aring; se en oversikt over alle fl&aring;tetilh&oslash;righetene i Krigsseilerregisteret, trykk <a href="https://krigsseilerregisteret.no/artikkel/328094">her</a>.
Litteratur:
Bull, Edvard. Norges historie, bind 13: Klassekamp og fellesskap 1920-1945. Oslo: Cappelen, 1995.
Pettersen, Lauritz. Handelsfl&aring;ten i krig, bind 5: Hjemmefl&aring;ten: mellom venn og fiende. Oslo: Gr&oslash;ndahl Dreyer, 1995.
Denne artikkelen er sist endret 16.06.2026 og er skrevet av Eirik Solg&aring;rd Jakobsen.

Flåtetilhørighet: Hjemmeflåten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945

Kristiansand, Norge 1944-09-11. En tysk minesveiper angripes av allierte fly utenfor Kristiansand. Miner, allierte fly og marine var også en trussel for den norske hjemmeflåten som seilte langs kysten av Norge.

Kristiansand, Norge 1944-09-11. En tysk minesveiper angripes av allierte fly utenfor Kristiansand. Miner, allierte fly og marine var også en trussel for den norske hjemmeflåten som seilte langs kysten av Norge.. Copyright: Copyright expired - public domain / Australian War Memorial

Hentet fra boken: Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Hjemmefl&aring;ten. Mellom venn og fiende. Bind 5. Av Lauritz Pettersen, Oslo 1992: 338-340.
"Den norske krigs&oslash;konomien hadde i det ytre et preg av tilsynelatende stor virksomhet. Det ga seg f&oslash;rst og fremst til kjenne ved at arbeidsledigheten forsvant. Dette f&oslash;rte likevel ikke til &oslash;kt produksjon slik en kan f&aring; inntrykk av n&aring;r en ser p&aring; inntektene i de viktigste n&aelig;ringene. Forklaringen ligger hovedsakelig i den inflasjon og prisstigning som fant sted tross myndighetens og tyskernes iherdige arbeid for &aring; holde disse nede. En sviktende arbeidsinnsats var ogs&aring; med p&aring; &aring; redusere produksjonen. &nbsp;Nasjonalinntekten, som i 1939 var p&aring; 4,8 milliarder, var i 1944 ca. 6,4 milliarder. Regnet om etter kroneverdien i 1939 var den fra 7 til 17% lavere pr. &aring;r og utgjorde gjennomsnittlig ca. 4,3 milliarder kroner &aring;rlig. Av denne reduserte nasjonalinntekten tok tyskerne rundt en tredjedel til dekning av direkte okkupasjonskostnader. Talloppgavene er ikke helt tilfredsstillende, men forel&oslash;pig foreligger ingen sikrere beregninger.
Forskjellene var store fra den ene n&aelig;ringen til den annen. Noen f&aring; viste en reell &oslash;kning, f&oslash;rst og fremst bygg- og anlegg, p&aring; grunn av tyskernes virksomhet, men ogs&aring; skogbruket, som leverte store mengder ved til brensel. Et tredje omr&aring;de som viste reell vekst, var transportsektoren n&aring;r skipsfarten ble holdt utenom. Det skyldtes i f&oslash;rste rekke tyskernes utstrakte bruk av jernbanen, men ogs&aring; sporveier og forstadsbaner &oslash;kte sin virksomhet under krigen.
Den sektoren som viste st&oslash;rst tilbakegang etter 1941, var skipsfarten, det vil si hjemmefl&aring;ten. Av alle n&aelig;ringene i landet hadde skipsfarten de vanskeligste arbeidsforholdene, med lav kapasitetsutnyttelse og liten arbeidseffektivitet. Tonnasjen ble gradvis redusert, og mannskapsproblemene &oslash;kte fra &aring;r til &aring;r.
Mens den samlede nasjonalinntekten i 1944 var 17% lavere i forhold til 1939-niv&aring;et, var den for hjemmefl&aring;tens del ca. 30% lavere. Den del av tonnasjen som kom til &aring; utgj&oslash;re hjemmefl&aring;ten, hadde i 1939 bidratt med ca. 1,7% av netto nasjonalinntekten. I 1943 bidro den ikke med mer enn 1,3%. For 1944-45 foreligger ikke tilsvarende statistiske beregninger, men prosentandelen var utvilsomt enda lavere. Samtidig som hjemmefl&aring;ten bidro lite til nasjonalinntekten, f&oslash;rte de mange krigsforlisene og erstatningsbetalingene til store utbetalinger og samfunns&oslash;konomisk belastning i tillegg til det kapitalslit som hadde funnet sted. Nortraship-oppgj&oslash;ret [etter krigen]&nbsp;bidro imidlertid&nbsp;[...]&nbsp;til &aring; dekke en vesentlig del av erstatningsoppgj&oslash;rene.
Hjemmefl&aring;tens beskjedne bidrag til landets nasjonalinntekt sto i sterk kontrast til den samfunnsmessige betydning den hadde. Hjemmefl&aring;ten var med seilingene b&aring;de p&aring; utlandet og i kyst- og lokalfarten et viktig ledd i arbeidet med &aring; opprettholde liv og virksomhet i landet. Uten sj&oslash;verts transport ville mange av virksomhetene i industri og andre n&aelig;ringer ha stoppet opp og forsyningssituasjonen for store deler av befolkningen v&aelig;rt prek&aelig;r. I innenriksfarten falt det stadig flere byrder p&aring; kyst- og lokalskipsfl&aring;ten. Jernbanens transportkapasitet ble sterkt belagt av tyskerne, og biltransporten ble stadig vanskeligere p&aring; grunn av mangel p&aring; olje og bensin. Sj&oslash;verts transport m&aring;tte overta.
At skipene som seilte p&aring; Tyskland ikke var alene om &aring; importere livsviktige varer, reduserer p&aring; ingen m&aring;te deres innsats. Mesteparten av den last de bragte til Norge, kom den norske befolkning til gode.
Mens det er mulig &aring; m&aring;le og tallfeste hjemmefl&aring;tens egne direkte bidrag til norsk &oslash;konomi under krigen, er det ikke mulig p&aring; samme m&aring;te &aring; angi dens betydning for andre n&aelig;ringer og virksomheters inntjeningsevne. Den m&aring; ha v&aelig;rt ganske vesentlig".

Hjemmeflåtens bidrag til den norske økonomi

Norge hadde et stort handelsunderskudd på kull før andre verdenskrig. Dette påvirket hjemmeflåten og dens oppgaver. Før tyskerne flyktet fra Kirkenes-området under den sovjetiske offensiven i oktober 1944, satte de bl.a. fyr på AS Syd-Varangers kullagre. Befolkningen gikk straks igang med å forsøke å slukke. Da dette ikke lyktes, søkte man å gjøre det best mulige ut av en vanskelig situasjon. Så mye som mulig ble reddet unna, og brennende kull ble transportert til de russiske soldatleirene og til norske hjem, for at varmen kunne utnyttes mens man hadde den. På bildet ser en frivillige i arbeide med de brennende kullagrene.

Norge hadde et stort handelsunderskudd på kull før andre verdenskrig. Dette påvirket hjemmeflåten og dens oppgaver. Før tyskerne flyktet fra Kirkenes-området under den sovjetiske offensiven i oktober 1944, satte de bl.a. fyr på AS Syd-Varangers kullagre. Befolkningen gikk straks igang med å forsøke å slukke. Da dette ikke lyktes, søkte man å gjøre det best mulige ut av en vanskelig situasjon. Så mye som mulig ble reddet unna, og brennende kull ble transportert til de russiske soldatleirene og til norske hjem, for at varmen kunne utnyttes mens man hadde den. På bildet ser en frivillige i arbeide med de brennende kullagrene.. Copyright: Fotograf Ole Friele Backer / RA/PA-1209/U/Uk/L0224 NTBs krigsarkiv

"Hurtigruten. Sj&oslash;veien mot nord", Dag Bakka jr., rev. utgave 2003:
Sommeren 1939, som ingen kunne vite skulle bli den siste fredssommeren p&aring; seks &aring;r, var Hurtigruten innarbeidet til fullkommenhet. De fjorten dampskip roterte i et system, men krigen skulle snart treffe disse skipene hardt. "Hurtigruten ble &oslash;yeblikkelig avbrutt ved det tyske angrepet [i april 1940], bare Dronning Maud fortsatte frem til Kirkenes for lossing. De andre ble dels losset hvor de l&aring;, deretter rekvirert av norske myndigheter og satt i transportoppdrag. Skip som l&aring; i Bergen og Trondheim, Mira, Polarlys og Nordnorge straks ble tatt av tyskerne. Krigshandlingene v&aring;ren 1940 skulle g&aring; hardt ut over dem. Sigurd Jarl ble senket av tyske fly p&aring; M&oslash;re, Nordnorge ble senket p&aring; Hemningsberget mens den gikk i tysk troppetransport, mens Dronning Maud ble tatt av tyske fly i Foldvik i Gratangen, enda den var tydelig merket som hospitalskip. Under evakueringen fra Norge i begynnelsen av juni ble ogs&aring; Ariadne og Prins Olav senket av tyske fly.
Se de individuelle skip for historier 1940-1945.
Skip i Hurtigruten. Identifisert fra blant annet &laquo;Farlig farvann &ndash; Hurtigruten i nord 1940-1945&raquo;,&nbsp;Alf R. Jacobsen, Oslo, 2019. "<a href="https://www.nb.no/items/454ed97a2f11820311d043bf2e6ac8a7?searchText=hurtigruten&amp;page=3" target="_blank" rel="noopener">Skipene som bandt kysten sammen. Hurtigruten 1893-1980</a>", Dag Bakka jr., 1980 og "Hurtigruten. Sj&oslash;veien mot nord", Dag Bakka jr., rev. utgave 2003:
Vesteraalen D/S (1893-1985), Stokmarknes: <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/31815/" target="_blank" rel="noopener">Vesteraalen</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/23965/" target="_blank" rel="noopener">Richard With</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/9889/" target="_blank" rel="noopener">Finnmarken</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17925/" target="_blank" rel="noopener">Lofoten</a>&nbsp;og&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12605/" target="_blank" rel="noopener">Hadsel</a>.
Det Bergenske D/S (1894-1978), Bergen: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19345" target="_blank" rel="noopener">Midnatsol</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/22749/" target="_blank" rel="noopener">Polarlys</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19477" target="_blank" rel="noopener">Mira</a>,&nbsp;<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/15115" target="_blank" rel="noopener">Irma</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20839/" target="_blank" rel="noopener">Nordstjernen</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/1671/" target="_blank" rel="noopener">Ariadne</a>&nbsp;og <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/18243" target="_blank" rel="noopener">Lyra</a>.
Det Nordenfjeldske D/S (1895-1989), Trondheim: <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/8857/" target="_blank" rel="noopener">Erling Jarl</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/25835/" target="_blank" rel="noopener">Sigurd Jarl</a>&nbsp;(1942),&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16625/" target="_blank" rel="noopener">Kong Harald</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7547/" target="_blank" rel="noopener">Dronning Maud</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/23129/" target="_blank" rel="noopener">Prinsesse Ragnhild</a>, <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/23118/" target="_blank" rel="noopener">Prins Olav</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/23477/" target="_blank" rel="noopener">Ragnvald Jarl</a>&nbsp;og&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/25837/" target="_blank" rel="noopener">Sigurd Jarl</a>&nbsp;(1894).
Det Stavangerske D/S (1919-1978), Stavanger: <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16613/" target="_blank" rel="noopener">Kong Haakon</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/16682" target="_blank" rel="noopener">Kong Sverre</a>&nbsp;og&nbsp;<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/25053/" target="_blank" rel="noopener">Sanct Svithun</a>.
Ofotens D/S (1936-1988), Narvik: <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20792/" target="_blank" rel="noopener">Nordnorge</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/2789/" target="_blank" rel="noopener">Bar&oslash;y</a>&nbsp;og <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/3991" target="_blank" rel="noopener">Bod&oslash;</a>.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28870/" target="_blank" rel="noopener">Tanahorn</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/22131/" target="_blank" rel="noopener">Ottar Jarl</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/3555/" target="_blank" rel="noopener">Bessheim</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16664/" target="_blank" rel="noopener">Kong Ring</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28662/" target="_blank" rel="noopener">S&oslash;r&oslash;y</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/15041/" target="_blank" rel="noopener">Ing&oslash;y</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26015/" target="_blank" rel="noopener">Sirius</a>,&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/5456/" target="_blank" rel="noopener">Capella</a>, <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12539/" target="_blank" rel="noopener">Haakon Adalstein</a>, <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12551/" target="_blank" rel="noopener">Haakon Jarl</a>
"Hjemmefl&aring;ten. Mellom venn og fiende". Bind 5 av Handelsfl&aring;ten i krig, Laurits Pettersen, 1992, s. 188:
"Etter senkingen av Vesteraalen&nbsp;ble hele strekningen Troms&oslash;-Kirkenes underholdt av ishavsskuter og fiskekuttere. I alt ble det benyttet 27 fart&oslash;yer i "Erstatningsruten" fra 23.9.1941 til 30.10.1941, og de gjorde fra&nbsp;&eacute;n til 188 turer. Gjennomsnittlig var ti fart&oslash;yer i fart i ruten til enhver tid. Den ble opprettholdt med en utrolig presisjon de mange vanskeligheter til tross".
Fart&oslash;y i Erstatningsruten: Holmengr&aring;, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1112533" target="_blank" rel="noopener">Mil 33</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/317638" target="_blank" rel="noopener">Skandfer</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1097998" target="_blank" rel="noopener">Polarfjell</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1112539" target="_blank" rel="noopener">&Aring;se</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1112537" target="_blank" rel="noopener">Trygg I</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1109617" target="_blank" rel="noopener">Maiblomsten</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1085959" target="_blank" rel="noopener">Ethel May</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/245166" target="_blank" rel="noopener">Morild I</a>, <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/32537/" target="_blank" rel="noopener">Welcome</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1112541" target="_blank" rel="noopener">Heimdal II</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1112543" target="_blank" rel="noopener">Angle I</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1112545" target="_blank" rel="noopener">Hell</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1112547" target="_blank" rel="noopener">Jana</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1097408" target="_blank" rel="noopener">Nordlys III</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1112549" target="_blank" rel="noopener">Bilbao</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19545" target="_blank" rel="noopener">Moder II</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1097366" target="_blank" rel="noopener">M&oslash;llergutten</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/31039/" target="_blank" rel="noopener">Ul&oslash;y</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1098060" target="_blank" rel="noopener">Ring&oslash;y</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/698583/" target="_blank" rel="noopener">Altenfjord</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/686334" target="_blank" rel="noopener">Bl&aring;sel</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1112535" target="_blank" rel="noopener">Yngvard</a>, Queen, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/31218" target="_blank" rel="noopener">Vaaland</a>,&nbsp;<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1061015" target="_blank" rel="noopener">Havnnes</a>,&nbsp;<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/12062" target="_blank" rel="noopener">Grinn&oslash;y</a>&nbsp;og&nbsp;<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1112551" target="_blank" rel="noopener">Hansnes</a>.

Hurtigrutens fartøy 1940-1945

D/S Dronning Maud i brann etter flyangrep

D/S Dronning Maud i brann etter flyangrep. Copyright: Ukjent fotograf / Fredrik Klouman

F&oslash;lgende er ufullstendig liste over norske fart&oslash;y som ble overtatt under Operasjon Weser&uuml;bung (april-juni 1940)
F&oslash;lgende er basert p&aring; lister fra&nbsp;<a href="https://historisches-marinearchiv.de/projekte/weseruebung/beschreibung.php" target="_blank" rel="noopener">Historisches Marinearchiv:</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/171/" target="_blank" rel="noopener">Achilles</a>:&nbsp;1940,April 09.: In Bergen von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/551/" target="_blank" rel="noopener">Albion</a>:&nbsp;1940, April 12.: In Halvorshavn von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/839/" target="_blank" rel="noopener">Alpha</a>:&nbsp;1940, April 12.: In Halvorshavn von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/2297/" target="_blank" rel="noopener">Austri</a>:&nbsp;1940, April 10.: Von der Kriegsmarine sichergestellt. Eingesetzt f&uuml;r Truppen und Nachschubtransporte.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/2808/" target="_blank" rel="noopener">Bast&oslash;</a>:&nbsp;1940, Juni 04.: Von der Kriegsmarine sichergestellt&nbsp;
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/3383/" target="_blank" rel="noopener">Bergen</a>:&nbsp;1940,April 09.: BERGEN in Flekkefjord von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/319570/" target="_blank" rel="noopener">Br. Lothe</a>:&nbsp;1940,April 16.: In Haugesund von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7035/" target="_blank" rel="noopener">Delamore</a>:&nbsp;1940,April 09.: In Bergen von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7519/" target="_blank" rel="noopener">Dregg</a>:&nbsp;1940,April 20.: Von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7917/" target="_blank" rel="noopener">Eidfjord</a>:&nbsp;1940, Mai 11.: Seetransportstaffel "Hardanger" aufgestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/615509/" target="_blank" rel="noopener">Ena I</a>:&nbsp;1940,April 12.: In Bergen von der Kriegsmarine sichergestellt.
Express I:&nbsp;1940,April 13.: EKSPRESS in Stavanger von der Kriegsmarine sichergestellt.
Express II:&nbsp;1940,April 15.: EKSPRESS II in Stavanger von der Kriegsmarine sichergestellt.
Feistein:&nbsp;1940,April 12.: In Stavanger von der Kriegsmarine sichergestellt.
Fisk:&nbsp;1940,April 09.: In Trondheim von der Kriegsmarine sichergestellt.
Fjorddrott:&nbsp;1940,April 26.: FJORDDROTT in Stavanger von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/10433/" target="_blank" rel="noopener">Fosen</a>:&nbsp;1940, April 13.: Die ehemaligen norw. Schiffe FOSEN, LAKS und STENKJAER werden dem Chef der 2. Z-Fltl. zur Verf&uuml;gung gestellt, und n&ouml;rdlich Agdenes als Vorpostenboote vom Seebefehlshaber eingesetzt.
Furu:&nbsp;1940, April 13.: In Filtvet von der Kriegsmarine sichergestellt. Mit deutscher Besatzung nach Horten gebracht.
Hanna I:&nbsp;1940,Mai 25.: Erfa&szlig;t KMD-Oslo. Hilfsschiff Seekommendant Stavanger.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13087/" target="_blank" rel="noopener">Haus</a>:&nbsp;1940, April 20.: In Dimmelsvik von der Kriegsmarine erbeutet.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14153/" target="_blank" rel="noopener">Homborsund</a>:&nbsp;1940,April 09.: In Bergen von der Kriegsmarine sichergestellt(?).
Hundvaags&oslash;y:&nbsp;1940,Mai 23.: Erfa&szlig;t KMD-Oslo. Nachschub T. B. der Luftwaffe in Norwegen - Abt. IV. Im laufe des Tages werden STEENSUND und HUNDVAAG&Oslash;Y l&auml;ngsseits BRITA gelegt und beladen.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/15255/" target="_blank" rel="noopener">Jadarland</a>:&nbsp;1940,April 09.: In Sandnes von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16639/" target="_blank" rel="noopener">Kong Olaf</a>:&nbsp;1940,April 13.: KONG OLAF in Stavanger von von der Kriegsmarine sichergestellt.
Kvam:&nbsp;1940,Mai 12.: Norwegische Fischkutter KVAM in Byfjord von M 1 und S 12 angehalten und mit 2 Mann Prisenkommando nach Bergen in Marschgesetzt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17109/" target="_blank" rel="noopener">Kvits&oslash;y</a>:&nbsp;1940,April 09.: In Stavanger von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17857/" target="_blank" rel="noopener">Lita</a>:&nbsp;1940,Mai 29.: Von KMD-Oslo f&uuml;r Nachschub Luftgaukommando Norwegen.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/749104/" target="_blank" rel="noopener">Mairosen</a>:&nbsp;1940,April 09.: In Trondheim von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18907/" target="_blank" rel="noopener">Marna</a>:&nbsp;1940,April 10.: Von der Kriegsmarine in Oslo sichergestellt. An "Weser&uuml;bung" teilgenommen.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/19267/" target="_blank" rel="noopener">Meryl</a>:&nbsp;1940,April 10.: In Oslo von der Kriegsmarine als Prise sichergestellt.
Moritz:&nbsp;1940,April 09.: In Bergen von der Kriegsmarine sichergestellt
Nestor:&nbsp;1940,April 09.: In Bergen(?) von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20792/" target="_blank" rel="noopener">Nordnorge</a>:&nbsp;1940, April 09.: Dampfer NORDNORGE w&auml;hrend der Werftliegezeit in Trondheim von der Kriegsmarine sichergestellt und in Nyhavn verholt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/22533/" target="_blank" rel="noopener">Peter Wessel</a>:&nbsp;1940,April 14.: PETER WESSEL liegt bei A/S Framn&aelig;s M. V. Werft in Sandefjord im Dock, am Schiff werden Propeller gewechselt. Dort von KMD-Oslo zur deutschen Prise erkl&auml;rt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/23597/" target="_blank" rel="noopener">Ranheim</a>:&nbsp;1940,April 09.: In Trondheim von der Kriegsmarine sichergestellt. Teilnahme an der Operation "Wildente".
Rein II:&nbsp;1940,April 00.: Dampfer REIN II in Bergen von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/25151/" target="_blank" rel="noopener">Sand&oslash;y</a>:&nbsp;1940, Mai 00.: In L&aelig;rdal von Kriegsmarine sichergestellt. (mellom 1 og 4. mai)
Veslegut:&nbsp;1940,April 09.: Fischdampfer in Bergen von der Kriegsmarine.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26146/" target="_blank" rel="noopener">Skagerak I</a>:&nbsp;1940,April 27.: In Mandal von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26605/" target="_blank" rel="noopener">Snorre</a>:&nbsp;1940, April 09.: K&uuml;stenfrachtschiff SNORRE I in Oslo von der Kriegsmarine beschlagnahmt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26773/" target="_blank" rel="noopener">Sollund II</a>:&nbsp;1940,April 09.: Fischdampfer SOLLUND II von der Kriegsmarine beschlagnahmt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27295/" target="_blank" rel="noopener">Stamsund</a>:&nbsp;1940,April 13.: Durch ein Prisenkommando der TSINGTAU bei Ny Hellesund besetzt und nach Kristiansand eingebracht.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27316/" target="_blank" rel="noopener">Stanja</a>:&nbsp;1940, April 10.: Dampfer STANJA in Bergen mit Ladung 2300 to. Kohlen f&uuml;r A/S Fiskaa Verk., Kristiansand von der Kriegsmarine als Prise beschlagnahmt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27520/" target="_blank" rel="noopener">Stavanger I</a>:&nbsp;1940,April 09.: Aufgelegt in Stavanger, von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27653/" target="_blank" rel="noopener">Stenkj&aelig;r</a>:&nbsp;1940, April 11.: Um 18:57 Uhr meldet Hako Trondheim: "norwegische Wachfahrzeuge FOSEN und STEINKJAER aufgebracht durch Zerst&ouml;rer THEODOR RIEDEL".
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27667/" target="_blank" rel="noopener">Stensund I</a>:&nbsp;1940,Mai 21.: Erfa&szlig;t f&uuml;r Luftgau-Kommando Norwegen, Verteilerschiff.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28348/" target="_blank" rel="noopener">Sveggsund</a>:&nbsp;1940,April 09: In Troms&oslash; von der Kriegsmarine sichergestellt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28553/" target="_blank" rel="noopener">S&aelig;tre</a>:&nbsp;1940, April 13.: In T&oslash;nsberg von der Kriegsmarine erbeutet.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/30131/" target="_blank" rel="noopener">Torefjell</a>:&nbsp;1940, Mai 03.: TOREFJELL mit demobilisierten norwegischen Soldaten an Bord in L&aelig;rdal eingelaufen. Dort von der Kriegsmarine als Prise beschlagnahmt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/30900/" target="_blank" rel="noopener">Tyrifjord</a>:&nbsp;1940, April 09.: Dampfer durch seine Reederei im Oslo aufgelegt, von der Kriegsmarine beschlagnahmt.
Ulstein:&nbsp;1940,April 30.: Beschlagnahmt in Stavanger durch die KMD-Oslo.
Ved&oslash;y:&nbsp;1940,April 09.: Fischdampfer VED&Oslash;Y in Haugesund von der Kriegsmarine beschlagnahmt.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/32974/" target="_blank" rel="noopener">&Oslash;ygard</a>:&nbsp;1940, April 25.: Dampfer in Mofjorden von der Kriegsmarine erbeutet und nach Bergen geschleppt.
Norske marinefart&oslash;y (RAFA-2017):
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/30105/" target="_blank" rel="noopener">Tordenskjold</a>&nbsp;(panserskip).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12887/" target="_blank" rel="noopener">Harald Haarfagre</a>&nbsp;(panserskip).
Balder (jager).
Tor (jager).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/30577/" target="_blank" rel="noopener">Troll</a> (jager).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/21669/" target="_blank" rel="noopener">Odin</a> (jager).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/312592/" target="_blank" rel="noopener">Sn&oslash;gg</a> (torpedob&aring;t).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16017/" target="_blank" rel="noopener">Kjell</a> (torpedob&aring;t).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/315211/default" target="_blank" rel="noopener">Skarv</a> (torpedob&aring;t).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/326735/" target="_blank" rel="noopener">Lom</a> (torpedob&aring;t).
&Oslash;rn (torpedob&aring;t).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/778655/" target="_blank" rel="noopener">Brand</a> (torpedob&aring;t).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/699851/" target="_blank" rel="noopener">Laks</a> (torpedob&aring;t).
B-6 (ub&aring;t).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/2423/" target="_blank" rel="noopener">B-5</a> (ub&aring;t).
B-4 (ub&aring;t).
B-2 (ub&aring;t).
A-2 (ub&aring;t)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/21743/" target="_blank" rel="noopener">Olav Tryggvasson</a> (minelegger).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/566012/" target="_blank" rel="noopener">Laugen</a> (minelegger).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/11737/" target="_blank" rel="noopener">Glommen</a> (minelegger).
Nor&nbsp;(minelegger).
Vidar&nbsp;(minelegger).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/805994/" target="_blank" rel="noopener">Tyr</a>&nbsp;(minelegger).
Uller&nbsp;(minelegger).
Vale&nbsp;(minelegger).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/11817/" target="_blank" rel="noopener">Gor</a>&nbsp;(minelegger).
Otra (minesveiper).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/904489/" target="_blank" rel="noopener">Rauma</a>&nbsp;(minesveiper).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/9261/" target="_blank" rel="noopener">Falk</a>&nbsp;(minesveiper).
Hauk&nbsp;(minesveiper).&nbsp;
Hvas&nbsp;(minesveiper).
Kj&aelig;k&nbsp;(minesveiper).
Senja (oppsynsskip).
Blink (bevoktningsfart&oslash;y).
Kvik&nbsp;(bevoktningsfart&oslash;y).
Lyn&nbsp;(bevoktningsfart&oslash;y).
Farm&nbsp;(bevoktningsfart&oslash;y).
Sarpen (ub&aring;t-tender).
Andenes&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
Beta&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/9929/" target="_blank" rel="noopener">Firern</a> (leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13021/" target="_blank" rel="noopener">Haug II</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13023/" target="_blank" rel="noopener">Haug III</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14337/" target="_blank" rel="noopener">Hval II</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14339/" target="_blank" rel="noopener">Hval III</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14341/" target="_blank" rel="noopener">Hval IV</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14343/" target="_blank" rel="noopener">Hval VI</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14347/" target="_blank" rel="noopener">Hval VII</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
Kelt&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17674/" target="_blank" rel="noopener">Lindaas</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18193/" target="_blank" rel="noopener">Lyngdal</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18609/" target="_blank" rel="noopener">Manger</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
Nauma&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/22105/" target="_blank" rel="noopener">Oster</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/22117/" target="_blank" rel="noopener">Oter I</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/567148/" target="_blank" rel="noopener">Rund&oslash;</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26412/" target="_blank" rel="noopener">Skudd I</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26405/" target="_blank" rel="noopener">Skudd II</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
Svalbard II&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/366647/" target="_blank" rel="noopener">Treff</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/31747/" target="_blank" rel="noopener">Veslefrik</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
Veslegutt&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/32441/" target="_blank" rel="noopener">William Barents</a>&nbsp;(leid bevoktningsb&aring;t under krigen i Norge 1940)

Norske fartøy (handelsskip og marine) tatt under Operasjon Weserübung (april-juni 1940)

D/S Austri var et av skipene som ble tatt under Operasjon Weserübung

D/S Austri var et av skipene som ble tatt under Operasjon Weserübung. Copyright: Ukjent fotograf / Norsk Maritimt Museum

Hentet fra <a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=0" target="_blank" rel="noopener">"Hjemmefl&aring;ten: mellom venn og fiende"</a> (bind 5) i historieverket "Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945", Lauritz Pettersen, 1992, s. 43, 116, 165, 167 og 170:
Etter den tyske invasjonen i april 1940, var snart store deler av Norge okkupert og igjen var kun det frie Nord-Norge. De norske myndighetene i Nord-Norge fors&oslash;kte, med de f&aring; skip til r&aring;dighet for sivil skipsfart, &aring; drive en tiln&aelig;rmet normal fart. Opprettholdelsen av forbindelsen med Svalbard var den st&oslash;rste innsatsen, b&aring;de for &aring; holde kullforsyningen g&aring;ende men ogs&aring; for &aring; holde forbindelsen med gruvesamfunnet p&aring; &oslash;ygruppen.
"I alt ble elleve fart&oslash;yer benyttet i Svalbardfarten for&nbsp;&eacute;n tur eller flere. Tre av skipene var engasjert i denne farten p&aring; forh&aring;nd; D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/14991" target="_blank" rel="noopener">Ingerfire</a> (3835 brt.), D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19895" target="_blank" rel="noopener">Munin</a> (1285 brt.) og D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/32210" target="_blank" rel="noopener">Vilma</a> (1314 brt.). I tillegg kom D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/23155" target="_blank" rel="noopener">Profit</a>, som hadde losset sin last med svovelkis, det prised&oslash;mte tyske skipet Imatra/<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19978" target="_blank" rel="noopener">M&oslash;ysalen</a>, kystgodsb&aring;tene D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/21353" target="_blank" rel="noopener">Nova</a> (1382 brt.), D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/13869" target="_blank" rel="noopener">Hestmanden</a> (979 brt.), <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/30101" target="_blank" rel="noopener">Tordenskjold</a>, M/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/25579" target="_blank" rel="noopener">Senja</a> (858 brt.) og de to kullskipene fra England, D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/12069" target="_blank" rel="noopener">Gro</a> (4211 brt.) og D/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/24904" target="_blank" rel="noopener">Salonica</a> (2694 brt)".
Merk at flere av skipene nevnt ovenfor var registrert i Nortraship, men Munin var f&oslash;rst i hjemmefl&aring;ten og fortsatte &aring; g&aring; i kullfart jevnlig frem til skipet ble tatt av allierte styrker august 1941 og ble s&aring; sendt til Island. Deretter var skipet i Nortraship 1941-1945. Vilma ble kapret av tyskerne 7. august 1940 p&aring; reise fra Svalbard til Bod&oslash;. Deretter i hjemmefl&aring;ten. Senja var ogs&aring; i hjemmefl&aring;ten.
S. 116: "I tillegg til importen av kull fra Tyskland ble det i &aring;rene 1940-41 ogs&aring; skipet ca. 250.000 tonn kull fra Svalbard til Nord-Norge".
S. 165: "Tyskerne var selvsagt klar over den muligheten skipene i Svalbardfarten ville ha til &aring; stikke av til Storbritannia. For &aring; forhindre dette m&aring;tte mannskapene skrive under en erkl&aelig;ring om at de ikke frivillig ville seile fart&oslash;yene vestover til annet land. Dersom de gjorde det, ville det bli tatt represalier overfor deres familier i Norge".
"Frem til sesongens slutt 10. november [1940] gikk skipingene regelmessig. I alt ble det i 1940 skipet vel 237.000 tonn kull til Nord-Norge. De skipene som var i Svalbardfarten ved kapitulasjonen 10. juni og som dro til Storbritannia, tok med seg 26.200 tonn kull. Tilsammen utgjorde det et skipingskvantum henimot det vanlige for de siste &aring;rene f&oslash;r krigen.
I alt ble 15 skip befraktet av Skipsfartsdirektoratet for Svalbardfarten i 1940, og de gjorde 86 turer. De fleste var skip som tidligere &aring;r hadde v&aelig;rt engasjert i denne farten, men en del skip som til vanlig gikk i annen fart, ble ogs&aring; tatt i bruk. Driften og befraktningen av skipene ble overlatt Jacob Kj&oslash;de A/S, b&aring;de n&aring;r det gjaldt rederiets egne skip og de &oslash;vrige som deltok i denne farten. Skipsfartsdirektoratet og rederiet ble enige om at rederiet skulle drive Skipsfartsdirektoratets timecharter-b&aring;ter som om rederiet seilte dem for egen regning. &Aring;ret etter overtok imidlertid Skipsfartsdiretoratet selv befraktningen av de b&aring;tene det tok p&aring; timecharter.
Ingen av skipene ble utsatt for krigshandlinger i 1940. &Aring;ret 1941 ble ganske annerledes dramatisk i Svalbardfarten. Skipingene kom sent i gang. Det hadde v&aelig;rt en streng vinter, og isforholdene ved Svalbard var vanskelige. Den f&oslash;rste b&aring;ten, D/S Munin, gikk ikke fra Harstad f&oslash;r 17. mai, nesten en m&aring;ned forsinket".
S. 167: "Situasjonen for Svalbard og skipstrafikken i de nordlige farvann ble plutselig en helt annen da Tyskland 22. juni 1941 angrep Russland. [...] Det skulle ikke vare lenge f&oslash;r Svalbardfarten m&aring;tte innstilles".
S. 170: "Den 25. august kom [britene], og da med et ekspedisjonskorps. Svalbard skulle imidlertid ikke besettes. Ordren var at &oslash;ygruppen skulle evakueres av b&aring;de nordmenn og russere. Gruveanleggene skulle &oslash;delegges og kullagrene brennes. [...] Den 3. september 1941 var evakueringen av Svalbard gjennomf&oslash;rt. Svalbardfarten var dermed slutt, og kom ikke i gang igjen s&aring; lenge krigen varte. Utskipingen til Norge i 1941 ble p&aring; grunn av sen start og de p&aring;f&oslash;lgende hendelsene sv&aelig;rt beskjeden. Den utgjorde ikke mer enn ca. 17.000 tonn. Resten av den lagrede produksjonen, ca. 130.000 tonn, ble brent".
Dokumentasjon i&nbsp;RA/S-2451/D/Da/L0113 (Statens skipsfartsdirektorat 1939-1948) viser skip som hadde&nbsp;&eacute;n eller flere turer i Svalbardfarten h&oslash;sten 1940:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/14967" target="_blank" rel="noopener">Inger Johanne</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/14996" target="_blank" rel="noopener">Ingerto</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/14993" target="_blank" rel="noopener">Ingerseks</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/16091" target="_blank" rel="noopener">Kaprino</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/6710" target="_blank" rel="noopener">Dagny I</a>, senket ved tysk flyangrep 9. august 1941. <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19895" target="_blank" rel="noopener">Munin</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/13375" target="_blank" rel="noopener">Hedvig I</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/9561" target="_blank" rel="noopener">Felix</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/8399" target="_blank" rel="noopener">Else Marie</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/32210" target="_blank" rel="noopener">Vilma</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19087" target="_blank" rel="noopener">Maurita</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/27657" target="_blank" rel="noopener">Steensaas</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/30218" target="_blank" rel="noopener">Torridal</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/16231" target="_blank" rel="noopener">Kaupanger</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/14698" target="_blank" rel="noopener">Ibis</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/7346" target="_blank" rel="noopener">Dixie</a> <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/27316" target="_blank" rel="noopener">Stanja</a>
Andre skip nevnt i "Hjemmefl&aring;ten: mellom venn og fiende":
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/20031" target="_blank" rel="noopener">Nandi</a>, i Svalbardfarten og ved Longyearbyen i august 1941. Isbryteren <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/15128" target="_blank" rel="noopener">Isbj&oslash;rn</a> ble ogs&aring; benyttet av tyskerne p&aring; Svalbard.

Svalbardfarten

Skip som seilte i Svalbardfarten høsten 1940.

Skip som seilte i Svalbardfarten høsten 1940.. Copyright: RA/S-2451/D/Da/L0113 (Statens skipsfartsdirektorat 1939-1948)