Den norske uteflåten
I denne seksjonen kan man finne informasjon om den norske handelsflåten i nøytral fart, "hvalsjøfolk", uteflåten (Nortraship) og om norske sjøfolk i utenlandsk handelsflåte.
Allierte sjøfartsdomstoler, svartelister og militærfengsler
Jon Michelets romaner viste at det fantes kilder som ikke var studert og krigsseilertemaer som ikke var belyst.Read moreBari-tragedien (1943)
Read moreBigamiloven
Read moreD/S Hestmanden
D/S Hestmanden ble levert Vesteraalens Dampskibsselskab i 1911. Her følger en historikk om veteranen fra to verdenskriger.Read moreDe der hjemme - krigsseilernes familier
Krigen rammet ikke bare sjøfolkene som seilte ute – den rammet også familiene hjemme, både under og etter krigen. Nazi-Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 førte til at sjøfolkene på verdenshavene ikke kunne reise hjem så lenge krigen varte. Tilbake i Norge satt fortvilede foreldre, søsken, koner og barn i uvisshet. For de aller fleste skulle det bli fem tunge og vanskelige år.Read moreDe flytende kokeriene og hvalfangerne
Hva og hvem var de?Read moreDe norske Libertyskipene
Read moreDe norske skip som gikk tapt i nøytral fart september 1939-8. april 1940*
Norske sjøfolk seilte i den norske handelsflåten mens Norge var nøytral 1939-1940. 58 skip gikk tapt i denne perioden.Read moreDen norske Amerikalinjen under 2. verdenskrig
Betegnelsen amerikabåt oppstod i Norge og Sverige under de store utvandringene til USA. Under 2. verdenskrig, ble båtene satt inn i ny fart. Noen havnet i uteflåten og noen i hjemmeflåten. Denne artikkelen vil se nærmere på noen av -fjord-båtene og deres dramatiske historier.Read moreGrader i handelsflåten
Grader for personell i handelsflåten (Nortraship) under andre verdenskrig; en oversikt med innbyrdes rangering og statistikk.Read moreHyrer
Fikk sjøfolkene "lønn for strevet"? Sto krigsårenes hyrer i samsvar med innsatsen? Hvor plasserte de norske sjøfolkenes hyrer seg i forhold til andre allierte lands hyrer?Read moreKinesiske krigsseilere i Nortraships flåte
Sjøfolk som gjorde en viktig innsats, til tross for systematisk forskjellsbehandling.Read moreKvinnene i Nortraships flåte
På norske skip i uteflåten arbeidet det i løpet av andre verdenskrig minst 355 kvinner. Til nå har vi hatt begrenset informasjon om dem. Gjennom arbeidet med Krigsseilerregisteret har vi lært mer. Denne artikkelen viser til de viktigste funnene.Read moreMotortankskipenes inntog i mellomkrigstiden i Norge
De mange moderne tankskipene var den viktigste delen av den norske handelsflåten for de allierte under andre verdenskrig. Særlig i 1940 under "Battle of Britain" sørget norske tankskip for ca. halvparten av drivstoffet som ble fraktet til Storbritannia.Read moreNorsk trampfart i mellomkrigstiden og under krigen
"Trampskipene kom til å gjøre en meget verdifull krigsinnsats, i atlanterhavsfarten, Murmansk-konvoyene og som forsyningsskip på de fleste fronter".Read moreNorske hvalfangstekspedisjoner 1939-1940
Oversikt over en del norske hvalfangstekspedisjoner i nøytral fart sesongen 1939-1940Read moreNorske sjøfolk på utenlandske handelsskip i de arktiske konvoiene (1941-1945)*
Read moreNortraship (The Norwegian Shipping and Trade Mission)
Verdens største rederi på om lag 1000 skip muliggjorde norsk innsats i den allierte krigsinnsatsen på alle verdens hav og fortsatt kamp om Norges selvstendighet etter 9. april 1940.Read moreNortraships Sjømannsfond (Nortraships hemmelige fond)
Fra sommeren 1940 ble hyrene til de norske sjøfolkene i handelsflåten sterkt redusert for å jevne ut lønnsnivået mellom de allierte. For at britene ikke skulle tjene på dette, ble mellomlegget plassert på en "hemmelig" konto. Etter andre verdenskrig, fulgte en langvarig kamp for at krigsseilerne skulle få pengene direkte utbetalt og ikke bli plassert i et fond.Read moreOrdren til japanske ubåtkapteiner
Etter USA var kommet inn i krigen, ble den japanske ubåt-krigføringen mer brutal.Read morePakker til norske sjøfolk i tyske leire
"Høsten 1941 ble det tatt initiativ for å sikre julepakker til sjøfolk i fangenskap i leire i Tyskland. Utefronten engasjerte seg tidlig for å bistå nordmenn som havnet i krigsfangenskap".Read morePoolordningen
Poolordningen: En konsekvens av sivil verneplikt.Read moreSjømannskirkene på utefronten
Annen verdenskrig ble på mange måter en stor utfordring for sjømannskirkene på utefronten – praktisk, administrativt og arbeidsmessig. Kirkenes tilbud trengtes mer enn noen gang.Read more